Flere velgere på vandring i valginnspurten

Jens Stoltenberg, Ap

Jens Stoltenberg, Ap Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

Fire av ti velgere ombestemmer seg i løpet av valgkampen. Det er grunn til å vente enda høyere temperatur de neste tre ukene.

Meningsmålingene de siste dagene tyder på at flere velgere er på vandring. Det er helt i tråd med hvordan vi pleier å oppføre oss i dagene og ukene før et stortingsvalg:

Helt siden 1997 har rundt halvparten av velgerne bestemt seg i løpet av valgkampen. Mellom 20 og 30 prosent venter til like før valget, og hver tiende velger tar beslutningen først på selve valgdagen.

I tillegg er velgerne mer utro enn før. For fire år siden byttet tre av ti velgere parti fra stortingsvalget i 2005. Tar vi med vandringer til og fra sofaen, øker andelen velgere på vandring til fire av ti.

Økt temperatur

Alt dette vet partiene, partilederne og deres strateger. Derfor var det naturlig at temperaturen økte i forrige uke da valgkampen brått ble personlig. Enkelte meningsmålinger kan tyde på at Arbeiderpartiet har hatt mest å tjene så langt på debatten om lederegenskapene til Jens og Erna.

Et annet trekk er at «alle» plutselig har fått øynene opp for at Miljøpartiet De Grønne kan bli representert på Stortinget, og kanskje til og med komme over sperregrensen. Plutselig er det ikke lenger to partier, men tre, som kjemper om den harde kjerne av «miljøvelgerne».

Selvforsterkende

Velgere som ennå ikke har bestemt seg, kan bli påvirket av de velgerne som nå fører til at det er bevegelser på meningsmålingene.

De Grønnes medvind kan i seg selv gi vekst. For enkelte usikre er det mer fristene å være med på et vinnerlag enn et taperlag.

Men fremgang fører også til at du blir tatt på alvor. Det kritiske søkelyset er allerede blitt rettet mot De Grønne: Er det virkelig mulig å stanse import av bensinbiler fra 2015, bygge om kjøpesentre til boliger eller erstatte lønnsvekst med fritid? Legg til en dose lefling med engler, skattefradrag for alternativ behandling og mangel på en helhetlig politikk.

Taktisk valg

Men også motvind kan inspirere til ekstra innsats. Mobilisering kan skje både fra venner og sympatisører. Det fikk Venstre dra nytte av i kampen mot sperregrensen ved stortingsvalget i 2005.

I ettertid har grundige analyser imidlertid vist at Venstre ville klart seg uansett. Dessuten tapte Høyre flere mandater ved at deres velgere stemte taktisk på Venstre, enn hva Venstre tjente.

Det gjenstår å se om det blir en tilsvarende aksjon for noen av de utsatte sperregrensepartiene ved årets valg. Det eneste vi i så fall på forhånd kan si med sikkerhet, er at utfallet er høyst usikkert.

Tøffere tone

Det normale ved et stortingsvalg er at den sittende regjeringen blir kastet. Unntaket er gjenvalg, som i 2009. En tredje seier vil være historisk.

Dette gjør at noen av forutsetningene i år er helt nye, sammenlignet med de siste valgene. Hvor stor er regjeringsslitasjen etter fire pluss fire år? Hva betyr det at det tidligere så kompromissløse SV kun har vært et ansvarlig regjeringsparti for åtte årskull velgere? Hva er effekten av at de fire borgerlige utsetter avklaringer om regjeringsdeltakelse og oljepengebruk til etter en eventuell valgseier?

Tre uker er lang tid i politikken. Vi kan vente nye taktskifter og en enda tøffere tone fram mot 9. september. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.