RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Frps angst for aksjer

Sist oppdatert:
Verden er rar når en SVer må forsvare aksjesparing, mens Frp er skeptisk.

(NA24-KOMMENTAR): Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – Utland, gjorde det dårlig i første kvartal, og det har fått Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde til å foreslå å redusere fondets aksjeinvesteringer.

Frp krever nå at regjeringen reverserer fjorårets beslutning om å øke aksjeandelen i fondet fra 40 til 60 prosent.

- Jeg mener at 10 prosent av kapitalen bør investeres i eiendom og at 50 prosent bør investeres i obligasjoner. Dette vil i større grad sikre fondet en moderat risikoprofil, sier Tybring-Gjedde.

Han vil dessuten at mer av oljefondet skal investeres i infrastruktur i Norge. - Jeg aksepterer ikke regjeringens logikk om at fremtidige generasjoner er best tjent med kun å overta penger plassert i aksjer i våre konkurrentlands bedrifter. Jeg tror fremtidige generasjoner vil være langt bedre tjent med om vi overlater en infrastruktur i verdensklasse, sier han.

Det er riktig at fondet gjorde det dårlig i første kvartal. Avkastningen ble minus 5,6 prosent, målt i utenlandsk valuta. Det var 0,81 prosentpoeng dårligere enn referanseporteføljen som er fastsatt av Finansdepartementet.

Det er også riktig at det var aksjedelen som tapte penger. Aksjeporteføljen ga minus 12,7 prosent, obligasjonsdelen viste pluss 0,8 prosent.

Lettvint om aksjer
Men det er altfor lettvint når Tybring-Gjedde bruker dette som argument for å investere mindre i aksjer og mer i obligasjoner.

For det første er det normalt at aksjemarkedet svinger mye. Det er jo nettopp denne ulempen som gjør at man over tid får bedre avkastning på aksjer enn på mindre risikable investeringer, for eksempel obligasjoner. Det Tybring-Gjedde foreslår må forventes å føre til at det i fremtiden blir mindre penger i oljefondet. Det burde være tankevekkende for et parti som er mer enn alminnelig interessert i å bruke avkastningen fra fondet.

Oljefondet er, med sin svært langsiktige profil, uvanlig godt rustet til å tåle kortsiktige svingninger for å oppnå høyere langsiktig avkastning. Foreløpig kan det også se ut som andre kvartal blir svært hyggelig for fondets aksjeinvesteringer.

Hvor er problemet?
For det andre vil nok de fleste, inkludert Norges Bank selv, si at de største problemene i første kvartal (og de foregående kvartalene) ikke har vært i aksjeporteføljen, men i obligasjonsporteføljen.

Dette kan virke rart, men faktum er at målt mot sine respektive referanseindekser, har obligasjonsporteføljen gjort det klart dårligere enn aksjeporteføljen, både hvis man ser på siste kvartal og de siste tre årene samlet. Det fremgår av fondets kvartalsrapport, som Tybring-Gjedde formodentlig har lest før han sendte ut sin pressemelding.

Den amerikanske subprime-krisen og ringvirkningene i kredittmarkedene har rammet oljefondets obligasjonsportefølje hardt

Vei eller fond?
Et annet problem med Tybring-Gjeddes argumentasjon er at han etablerer en tvilsom sammenheng mellom oljefondet og det han mener er for dårlig infrastruktur i Norge.

Men det er jo ikke slik at den norske staten på noen måte blir sulteforet. I motsetning til sine kolleger i de fleste andre land, kan norske politikere hvert eneste år, fra nå til evig tid, flotte seg med 4 prosent av oljefondet. For tiden utgjør det rundt 80 milliarder bonuskroner i året, i tillegg til alle andre, normale inntekter. Om noen få år kan man forvente at det dreier seg om et par hundre milliarder ekstra i året.

Det har da også vært kratig vekst i offentlige utgifter de siste årene. Man kan godt mene at mer av denne utgiftsveksten burde gått til infrastruktur, men da snakker man om prioritering mellom ulike formål. Pengene er der allerede. Mangelvaren er ledig kapasitet, ikke minst i arbeidsmarkedet.

Fra venstre til høyre
Sist gang aksjemarkedet falt kraftig, i 2002, meldte det seg også en rekke kritikere som mente fondet tullet bort arvesølvet på aksjespekulasjon. Den gang holdt disse stort sett til på venstresiden, gjerne i partiet til dagens finansminister.

Det er en rar verden når det i dag er en SVer som, i rollen som finansminister, må dosere nøkternt om aksjeinvesteringer, langsiktighet og avkastning, mens FrP har påtatt seg rollen som tabloid børskritiker.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Vil vi ha lokaldemokrati?
Krise? Hvilken krise?
Brustad velger privat
Privat og skummel
Tullete streik slutt

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere