*Nettavisen* Nyheter.

Grønn dame, rød klut

Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

Møt Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne i Det store intervjuet.

27.08.13 08:22

HOVEDØYA, OSLO (Nettavisen): Det går en slags grønn vekkelsesbølge over landet, og på denne bølgen kan Miljøpartiet De Grønne (MDG) skylle inn på Stortinget. Emissærer som Hanna E. Marcussen (35) reiser rundt og snakker seg varme om bærekraftig økonomi, momsfritak på økologisk mat, klimaforpliktelser og et oljefritt Lofoten. Etter flere år uten særlig velgertekke, møter det lille partiet nå lydhøre forsamlinger og folk som begeistret melder seg inn. De vokser fort og har nå 4900 medlemmer og 98 lokallag over hele landet.

Lover ikke gull
Partiet lover ikke gull, men grønne skoger. De mener nordmenn må godta mindre kjøpekraft og litt høyere skatter for å redde miljøet og kloden. Fase ut oljeindustrien vil de også – i løpet av 20 år.

- Vi vokser på at vi tør å snakke om tiltak som også er upopulære. Folk er jo ikke dumme. De opplever det som en lettelse at noen tør å si det, sier den grønnkledde.

Hanna Marcussen er utdannet arkeolog, opprinnelig fra Sandøya i Tvedestrand, nå bosatt i Oslo. Sivilstatus er singel, ingen barn. Hun er nasjonal talskvinne for Miljøpartiet De Grønne og listetopp for Rogaland. Hun deler jobben som partileder med Sør-Trøndelags kandidat Harald A. Nissen. Nå ankommer hun Vippetangen for en båttur og en prat om partiet som har fått sånn vind i seilene.

Hun nekter å plassere Miljøpartiet på den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Hun vil ikke si hvem de vil samarbeide med etter valget, annet enn at de ikke vil støtte en regjering med Frp. Ifølge henne representerer de noe helt nytt i Norge, det første partiet som ikke vil være med på vekstkarusellen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Alexander Winger

- Vi er det eneste partiet foruten KrF som tør å snakke om overforbruket, at det er ting som er viktigere enn det materielle, sier hun.

Marcussen mener det er en grunnleggende forskjell på MDG og de andre partiene på Stortinget.

- Vi er også teknologioptimister, men vi tror det må mer til for å løse klimautfordringen.

Ofrer tid og penger
Hun har selv en stor del av æren for at Miljøpartiet er blitt et mer synlig innslag i den norske partifloraen, 25 år etter at det ble stiftet. De siste seks årene har hun ofret betydelig med tid og egne penger for å bygge opp partiet. En halv million kroner som hun arvet har gått med. Hun har hatt strøjobber mens hun har hatt tillitsverv i partiet, for å få det til å gå rundt. Ferie har det blitt lite av i år. Den er brukt til valgkamp.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Men når det begynner å rulle og gå som nå, så har det til de grader vært verdt det, sier hun.

Noen føler uro. På det ene siden står klimaskeptikerne og frykter oljebremsing, avgifter og skatteskjerpelser til ingen nytte. På den andre siden står etablerte miljøpartier og ser at nykommeren kan forsyne seg av deres velgere og frata dem politisk innflytelse.

Les Gunnar Stavrums blogg: Den grønne tidsmaskinen

S-ordet
Da Hanna Marcussen tidligere denne måneden ble intervjuet i Klassekampen og snakket om solidaritet og lik fordeling som grunnleggende politiske prinsipper, var det en rød klut for miljøvernminister og SV-nestleder Bård Vegar Solhjell. Han mente hun tråkket inn på sosialistenes ideologiske banehalvdel.«Venstresida har faktisk monopol på solidaritetsbegrepet», uttalte SV-statsråden, men til døve ører fra Marcussen.

Det blir absurd å snakke om monopol på solidaritet

- Det blir absurd å snakke om monopol på solidaritet, sier hun om Solhjells retorikk.

I et foredrag for fullsatt sal på Litteraturhuset onsdag brukte hun s-ordet igjen og sa at solidaritet med kommende generasjoner og med dyr og natur står helt sentralt i partiets tekning.

- Det er ikke rettferdig overfor kommende generasjoner at vi fortsetter med en energi- og ressursbruk som i dag, sier hun - og legger til:

- Skulle alle leve som oss nordmenn, ville vi ha trengt tre jordkloder.

Marcussens mantra er som følger:

- Vi må begynne å tenke på det store globale vi.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Alexander Winger

Grønn økonomi og økologisk mat
Miljøpartiet De Grønne snakker i valgkampen om utfasing av oljen og frisk satsing på vindkraft, solkraft og geotermisk energi. Partiet vil ha en grønn og bærekraftig økonomi, sosial boligbygging, de vil fjerne moms på økologiske matvarer, satse på kollektivtransport og sykkelveier, de vil heller ha ferger enn flere broer og tunneler, og i nord vil de ha varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsvirksomhet.

Ideologisk kinderegg
Når hun skal forklare hvor Miljøpartiet står i det politiske landskapet, trekker Marcussen veksler både på konservatismen, sosialismen og liberalismen og presenterer et slags ideologisk kinderegg:

- Fra konservatismen har vi hentet ønsket om å bevare det som er godt ved samfunnet, fra sosialismen har vi hentet fellesskapstanken og fra liberalismen har vi hentet fokuset på enkeltindividet og skepsisen til overformynderi, sier hun.

Lukten av stortingsplass
Det lukter av stortingsplass på meningsmålingene. På InFacts måling for VG 12. august fikk Miljøpartiet en oppslutning på 3,8 prosent. Det ville gitt to plasser på Stortinget, miljøvernveteranen Rasmus Hansson fra Oslo og miljøpresten Tom Sverre Tomren fra Hordaland. Skulle de klare å øke ytterligere og bryte 4-prosentgrensen, kan flere utjevningsmandater bli resultatet. Det er lenge siden et nytt parti har inntatt Stortinget med noe tyngde. Det skjedde sist da Anders Langes parti – forløperen til Frp – tok det etablerte politiske Norge på senga ved stortingsvalget i 1973.

Les også:Lysbakken kan miste stortingsplassen - MDG fram til 6,1 i Hordaland

- Det er jo målsettingen vår det, å nå 4 prosent. Og det ser mye bedre ut nå enn da vi startet kampanjen på vårparten, sier Marcussen.

Det viktigste er å snu litt opp ned på den norske klimadebatten

- Hva kan dere utrette med to - eller seks - på tinget?

- Veldig mye. Det viktigste er å snu litt opp ned på den norske klimadebatten. Det vi ser fra andre land med grønne partier i parlamentet, som Sverige og Tyskland, er at de ligger langt foran Norge i klimapolitikk, uavhengig av om de har vært med i regjering eller ikke. Miljöpartiet de Gröna har ikke sittet i regjering, men er til stede i Riksdagen og er tredje største parti der. Det gjør at de andre miljøpartiene også skjerper seg. I Sverige har de vedtatt fossilfri transportsektor innen 2030. I Tyskland har de vedtatt å legge om helt fra kull og kjernekraft til fossilfritt brensel innen 2050.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Alexander Winger

- Lofoten viktigst
- Og dere har tenkt å bite der fast og mase om oljefritt Lofoten?

- Ja, det er kanskje den viktigste enkeltsaken. Det handler om konflikt mellom oljeboring, fiskebestand og reiseliv, men for oss handler det også om å ta det et skritt videre; hvorfor satse så mye på olje når klimahensyn tilsier at vi kanskje må la to tredeler av reservene ligge, også noen av de norske reservene.

Drømmeposisjonen på Stortinget, ifølge Marcussen, er å komme på vippen på en eller annen måte.

- Da kan vi virkelig legge press. Muligheten til å påvirke ligger ikke bare i regjeringsmakten. Et eksempel er Frp. Partiet ligger langt unna oss i alle kjernespørsmål, men se på påvirkningen de har hatt på norsk innvandringspolitikk. Uten at de noensinne har vært i regjering har de bidratt til at Norge fører en veldig restriktiv innvandringspolitikk. Innflytelse ligger ikke bare i regjeringsmakt, men også definisjonsmakt.

- Apropos Rogaland, hvordan i all verden overbeviser du rogalendingene om å la «oljå» ligge?

Marcussen ler. Det gjør hun ofte.

- Rogaland er mer enn olje
- Jeg skal innrømme at det å stille som miljøpartist i oljefylket er en utfordring, men den turnéen vi hadde i Rogaland hadde nettopp alternativene som tema, Rogaland er mer enn olje. Vi besøkte flere bedrifter som holder på med helt andre ting; landbruk, trelast, reiseliv. En del av dem sliter med det vanvittige kostnadsnivået vi har på grunn av oljenæringen. Mens oljenæringen har veldig gunstige rammevilkår, så har ikke de det, og de sliter blant annet med konkurransevilkår i forhold til utlandet. Det finnes dem som føler at oljeindustrien har blitt for stor og dominerende og tar knekken på næringsliv som vi kan leve av i hundrevis av år hvis vi gjør det riktig.

- Men det er radikalt forslag dere kommer med, å fase ut oljeindustrien i løpet av 20 år?

- Hvis man ser det i et klimaperspektiv, så har vi satt den tidshorisonten fordi den er nødvendig. Samtidig skjer det en rask omstilling utenfor Norge. Vi er i ferd med å havne i bakleksa fordi vi satser så ensidig på én næring som vi vet må fases ut.

Velferd uten olje
- Statsbudsjettet går i null takket være 125 oljemilliarder hvert år. Uten disse inntektene må dere redusere betydelig i offentlige tjenester?

- Om vi faser ut oljen, så blir strømmen inn til oljefondet lavere, men avkastningen stopper ikke opp. Men den vil ikke vokse like raskt.

- Men dette er inntekter vi har gjort oss avhengige av for å opprettholde det velferdstilbudet vi har?

- Ja, og det er problematisk. Vi ønsker ikke at vi skal være avhengig av oljepenger til ren drift av velferdsstaten.

- Men det betyr at dere vil ha store kutt i velferdstilbudet?

- Ikke nødvendigvis, vi har regnet mye på dette. En liten skatteøkning kan være nødvendig, men det blir spesielt for dem som tjener mest. Men om man ser på nabolandene våre, så får de til en velferdsstat selv uten oljepenger. Og på sikt kan vi ikke basere det på oljepenger. Det er ikke bærekraftig. Derfor handler det om en omstilling som uansett må komme før eller siden. Vi mener det er bedre å starte nå og gjøre det kontrollert. Vi mener det er mulig å opprettholde alle de velferdstilbudene vi har nå, men finansiere dem gjennom tradisjonell skattlegging. Og oljefondet forsvinner jo ikke, og vi vil bruke det til investeringer for å klare omstillingen. Vi vil investere i forskning, fornybar energi, infrastruktur.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Alexander Winger

- Veibygging, der blir det bråstopp med dere?

- Vi ønsker ikke mer kapasitetsutbygging. Vi vet at jo mer du bygger ut kapasiteten, desto mer biler får du på veiene. Og jo mer utslipp får du. Og det satses for lite på tog og andre kollektive løsninger.

- Hvorfor trenger vi Miljøpartiet De Grønne i Norge, det mangler jo ikke på miljøpartier?

- Kremt, kommer det fra Marcussen, som om hun er litt redd for å fornærme noen.

Les også: Dette mener partiene om oljen

Festtaler
- Vi er noe annet enn SV, Venstre og Senterpartiet, selv om de har noen grønne elementer i seg. Jeg tror frustrasjonen som gjør at mange blir aktive hos oss handler om at folk opplever at miljøet egentlig ikke blir prioritert når det kommer til stykket. Det er noe det snakkes pent om i festtaler, men det står ikke øverst på den politiske agendaen.

Når det gjelder de store partiene, mener Marcussen at de er miljøsinker og at både Høyre og Arbeiderpartiet begge rir to hester når de vil at Norge både skal være et foregangsland for grønn politikk og et utvinningsland for olje og gass. Det er en øvelse som ifølge den grønnkledte er dømt til å mislykkes.

- Det er ikke tilfeldig at vi ikke vil knytte oss til noen av de store partiene før vi vet hva vi får, sier hun.

- Hva var det som gjorde at du i 2007 valgte Miljøpartiet De Grønne?

- Jeg var engasjert i miljøsaken i ungdommen, men da fikk jeg vel en liten vekker på hvor lite som faktisk hadde skjedd siden den gang. Jeg hadde vel også håpet at regjeringsskiftet i 2005 skulle bringe miljøsakene mer på agendaen. Jeg kom til at jeg måtte brette opp ermene og gjøre noe selv. Det er mange miljøorganisasjoner å velge mellom, men jeg så etter et grønt parti jeg selv hadde lyst til å stemme på. Så møtte jeg et partimedlem i Miljøpartiet De Grønne på Facebook, leste partiprogrammet og meldte meg inn samme kveld. Det jeg tenkte var at jeg skulle dele ut noen brosjyrer under valgkampen i 2007, men siden har det gått slag i slag.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Monica Løvdahl

Inspirert av Joly
I seks år har hun vært drevet av en sterk vilje og mye tålmodighet, og nå bærer innsatsen frukter. Inspirasjon og lærdom har hun hentet fra det svenske søsterpartiet og hos norskfranske Eva Joly, som er EU-parlamentariker og i fjor stilte som presidentkandidat for De Grønne i Frankrike. På landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne i april var Joly gjest og holdt en tale som ga Marcussen og hennes likesinnede ny energi.

«Verden trenger dere. Verden trenger spesielt at Norge får et grønt fokus», sa Joly den gangen og pekte på hvordan Norge på den ene siden bidrar i regnskogsatsingen i Brasil, samtidig som Oljefondet og Norsk Hydro investerer i prosjekter i samme land med et helt annet utgangspunkt.

- Vi er en del av dette store felleseuropeiske partiet. Vi ligger på etterskudd i forhold til andre europeiske land, men jeg tror det er den samme trenden vi har sett i andre land tidligere som nå har begynt her. Det er en ny miljøbølge. Folk har lyst til å leve mest mulig grønt, de ønsker å bidra selv, og de er frustrert over at det skjer så lite, sier Marcussen.

- Hvor grønt lever du selv? spør fotograf Winger mens intervjuet går mot slutten og vi venter på skyss fra Hovedøya.

- Så mye jeg kan. Jeg har ikke bil, men det trenger jeg heller ikke her i Oslo. Jeg sykler og bruker kollektive transportmidler så mye som mulig og helst tog framfor fly. Så spiser jeg mindre kjøtt, men er ikke vegetarianer, sier hun.

- Hva sier du til klimaskeptikerne, som mener det ikke er så mye vi kan gjøre med den globale oppvarmingen, at variert temperatur er en del av jordens sykluser?

- Jeg tror de tar feil og at vi har rett. Det er sjelden forskere er så samstemte som de er når det gjelder årsakene til global oppvarming. Da blir det bakvendt for meg ikke å lytte til dem.

- Og hvis dere tar feil?

- Vel, da har vi likevel fått et bedre samfunn med mindre forurensing. Det kan vi leve med, smiler Marcussen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Tidligere i Det store intervjuet:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag