RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hauk eller due?

Sist oppdatert:
Ben Bernanke sa dønn nei til rentekutt i august. Tirsdag kuttet han mer enn ventet.

(NA24-KOMMENTAR): Den amerikanske sentralbanken kuttet tirsdag den viktigste styringsrenten, «federal funds rate» fra 5,25 til 4,75 prosent. Et rentekutt var forventet, men de fleste observatører hadde sett for seg at banken ville nøye seg med et kvart prosentpoeng.

Hovedgrunnen til at et kutt var ventet er den pågående nedkjølingen av det amerikanske boligmarkedet, og tilhørende problemer i deler av banknæringen. Dette gjelder spesielt lån til kunder med dårlig kredittverdighet, såkalte «subprime»-lån.

Disse problemene har vært tydelige i et halvt års tid nå, men sentralbanksjef Ben Bernanke har nølt med å kutte renten for å hjelpe lånemarkedet, stimulere økonomien og smøre maskineriet.

Hvorfor ikke kutt før?
Hvorfor skulle Bernanke i det hele tatt tenke på å la lånekunder og investorer steke i sitt eget fett, og samtidig risikere en resesjon? Hvorfor er ikke renten kuttet for lenge siden, for sikkerhets skyld?

Grunnen er primært at en for lav rente bidrar til høy inflasjon, og de fleste makroøkonomer har de siste par tiårene vært enige om at inflasjon over et svært lavt nivå er skadelig. Prisveksten i USA har ligget rundt et par prosent, omtrent det de fleste anser som grensen for «godartet» inflasjon.

I dag oppfatter mange målet om lav inflasjon som en selvfølge, men slik har de ikke alltid vært. På 1960- og 1970-tallet var det en utbredt oppfatning at man kunne avveie inflasjon og arbeidsledighet. Ved å skape høyere inflasjon – for eksempel ved å sette en lav rente – kunne man oppnå varig, lavere arbeidsledighet – noe som åpenbart var ønskelig.

Dette var oppsummert i den såkalte Phillips-kurven, oppkalt etter sosialøkonomen Alban William Phillips fra New Zealand.

Stagflasjon
Men på 1970-tallet havnet mange vestlige land i en situasjon som ikke skulle oppstå: Man fikk både høy inflasjon og stagnasjon med tilhørende høy arbeidsledighet. Fenomenet fikk navnet «stagflasjon».

Økonomene begynte å fokusere på forventningene til fremtidig inflasjon. Hvis det var slik at arbeidstagerne forstod at lønnsveksten ville bli spist opp av fremtidig inflasjon, ville de kreve enda høyere lønnstillegg, noe som ville føre til enda høyere inflasjon. Og så videre, i en skadelig spiral. En slik spiral skaper mange problemer, blant annet usikkerhet rundt fremtiden, utilsiktede fordelingseffekter, valutasvingninger og kostnader i forbindelse med stadige prisjusteringer (tenk restaurantmenyer).

Nå mener de fleste økonomer at Phillips-kurvens valg mellom inflasjon og arbeidsledighet bare gjelder på kort sikt. På lang sikt kan man ikke velge lavere arbeidsledighet ved å tillate høyere inflasjon.

De fleste, men ikke alle, mener litt inflasjon er bra, blant annet fordi man da reelt sett kan justere priser og lønninger ved å la dem være uendret. Men dagens sentralbanksjefer forventes å kaste seg som hauker over alle tegn til prisvekst over et par prosent, omtrent der USAs inflasjon nå ligger og vipper.

Prisvekst avgjør
Når Bernanke nå endrer holdning og kutter renten markant, beroliger han finansmarkedene. USA-børsene steg nær 3 prosent tirsdag. Men allerede i dag, onsdag, kommer nye inflasjonstall i USA. Viser de uventet lav prisvekst, gir det Bernanke en bekreftelse av at dagens kutt var riktig. Skulle inflasjonen derimot vise seg å tikke opp, har han et problem.

Da vil observatører begynne å stille spørsmål ved sentralbankens troverdighet som inflasjonsbekjemper. Og de siste par tiårene har nettopp en slik troverdighet vært en sentralbanks viktigste valuta.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Ap-Kolbergs voksesmerter
Uff, nå dør færre barn
Apples telefonrør
Skal PC-er forbys?
Sipping om shipping
SV som en bil mot murvegg
Strammer opp bankene
Død sjef er dårlig sjef
Uff, nå blir verden friere
Bommet på børsbunnen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere