RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hun vil gjøre Oslo til Europas miljøhovedstad

MÅ BLI MYE BEDRE: - Vi er nødt til å forbedre oss kraftig når det gjelder luftkvalitet, sier Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
MÅ BLI MYE BEDRE: - Vi er nødt til å forbedre oss kraftig når det gjelder luftkvalitet, sier Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Miljøbyråden vil ha tøffere virkemidler for å gjøre hovedstaden til en grønnere by.

OSLO (Nettavisen): - Alle byer bør være spydspisser i klimakampen, sier Oslo byråd for miljø- og samferdsel, Guri Melby (V). Men samtidig med at Oslo søker EU om å bli Europas grønne hovedstad i 2016, får Norge smekk over fingrene fra EFTAs overvåkingsorgan på grunn av manglende tiltak mot luftforurensning, blant annet i Oslo.

Les også: Norge bryter EØS-reglene om luftkvalitet

- Ikke effektive nok

Guri Melby vil ha flere og kraftigere tiltak for bylufta - som lavutslippssoner for å holde de verste dieselbilene unna sentrum og en utslippsfri drosjenæring og busspark. I tillegg vil hun ha langt flere oslofolk over på elbil og sykkel, gjerne en momsfri elsykkel.

- Utviklingen går for sakte. Vi har ikke effektive nok virkemidler, sier hun.

Men problemene til tross, hun mener Oslo har mye å være stolt over på miljøsiden - og hun lister opp avfallsgjenvinning, kollektivsatsing og en høy andel elbiler som tre eksempler.

Gunnar Stavrum:Elbil-politikken er en suksess

Dobesøk driver busser

- Vi er kjempegode til å sortere – grønne og blå poser, og vi har et kretsløpsbasert avfallssystem som virker. Matavfall blir for eksempel biogass for busser og søppelbiler. Plast sendes til Tyskland og gjenvinnes der. Ingenting går til spille. Det som ikke går til gjenvinning, går til forbrenning og produserer fjernvarme. Vi gjenvinner til og med egen kloakk; ett dobesøk gir bussen drivstoff til 50 meter, skryter hun med en liten latter.

Høye ambisjoner

Den 33 år gamle Venstre-politikeren fra Orkdal tok over byrådsavdelingen etter Olav Elvestuen og har virket som Oslos egen miljøvernminister i sju måneder. I tillegg er hun vararepresentant til Stortinget. Hun har høye ambisjoner for hovedstadens grønne profil.

Nettavisen møter henne på Cafe Skansen med utsikt mot Oslo rådhus. Utenfor smiler vårsola til en påskepreget by, og forurensningsproblemene som kan prege hovedstaden på kalde vinterdager er for en stund som blåst bort. Trikken smyger seg opp Rådhusgata og forbi vårblomster på festningsvollen og kommunens bysykler i stativ ved Christiania Torv.

HAR BEDT OM MØTE: - Vi har nå tatt et initiativ overfor miljøvernministeren og bedt om et møte om tiltak for å bedre luftkvaliteten i Oslo, sier Guri Melby.


Oslo - Europas grønne hovedstad?

Hun henter en tykk rapport opp av veska og legger den på bordet. Forsiden prydes av en kvinne på sykkel, en knallgul elbil, grønne løvtrær – og en ulv.

Dokumentet er en søknad til EU-kommisjonen om å gjøre Oslo til Europas grønne hovedstad i 2016.

Null-utslipp i 2050

Her er noen av argumentene: Oslo planlegger byutviklingen med miljø for øyet med fortetting rundt kollektivknutepunkter som sentrale grep, hovedstaden har marka og fjorden og verner om det, byen har et kretsløpsbasert avfallssystem og en målsetting om å halvere utslipp av klimagasser innen 2030 og oppnå null-utslipp i 2050.

- I år er det København som har æren. Europas grønne hovedstad trenger ikke være den byen som er aller best på miljø på det tidspunktet, men som har planer og viser vilje og kan være en ledestjerne for andre byer. Og det å søke og eventuelt få denne posisjonen, kan være skjerpende i seg selv. Det kan bidra til at vi klarer å strekke oss litt lengre, tror Melby.

Fem i finalen

Søknaden ble sendt i oktober. Denne måneden kom nyheten om at Oslo er i finalen i konkurransen. EUs ekspertpanel har plukket ut fem finalebyer. Oslo konkurrerer i siste runde med Essen, Ljubljana, Nijmegen og Umeå. 24. juni skal det kåres en vinner.

- Det inspirerer meg at Oslo blir sett på som et forbilde. Vi er en relativt liten by i internasjonal sammenheng, men vi blir sett opp til når det gjelder miljøarbeid. Vi har tatt et kraftig løft for kollektivtrafikken, og nå må vi gjøre det samme for sykkel, sier hun.

Momsfritak på elsykkel

Et av virkemidlene hun ønsker seg er momsfritak på elsykkel.

Og hun vil ha flere kvinner over på sykkel. I Oslo er det klart flest menn som sykler.

- Mitt mål er å få opp andelen kvinner som sykler. Det kan være at sykkel ikke oppleves trygt nok, og kanskje er det også noe med sykkelkulturen. Det må ikke bli slik at man må ha dyr sykkel, tights og gul jakke for å sykle her i byen. Det må gå an å sykle med skjørt også.

- Sykler du selv?

- Ja, jeg har ikke bil, så jeg sykler og tar buss og bane. I bydelen der jeg bor, Grünerløkka, er det for øvrig flest kvinner som sykler.

Kalddusj fra ESA

Men håpet er ikke bare lysegrønt. I mars fikk Norge og norske storbyer en kalddusj fra ESA. EFTAs overvåkingsorgan slo fast at Norge bryter EØS-reglene når det gjelder luftkvalitet. Innen to måneder må svaret foreligge, hvis ikke kan saken bli brakt inn for EØS-domstolen.

Den farlige dieseleksosen

I Oslo har grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) vært overskredet kontinuerlig siden 2008, oppsummerer ESA. Veitrafikken er den store synderen. Nitrogendioksid, den giftige avgassen med stikkende lukt, er en av de mest plagsomme komponentene i bileksos. Mens Oslo stort sett har klart å holde seg innenfor forskriftskravene når det gjelder svevestøv, er utviklingen for NO2 svært negativ. Verken krav til årsmiddelverdien eller timeverdien i forurensningsforskriften overholdes i Oslo på dette punktet.

- Jeg tror mange byer i verden hadde fått en langt hardere dom enn Oslo, men det er ikke noe å gjemme seg bak. Vi er nødt til å forbedre oss kraftig når det gjelder luftkvalitet, og det lover jeg at vi skal gjøre, sier Melby.

Det er nordmenns økende hang til å kjøre dieselbiler og økningen i godstrafikken som drar utviklingen i feil retning. Nye dieselmotorer bidrar mer enn tidligere antatt til dårlig luftkvalitet. For tre år siden kom en rapport fra Norsk instituttfor luftforskning (NILU) med et klart varsku til politikere og besluttende myndigheter: Beregninger viste overskridelser av årsmiddelverdier i sentrale byområder i lang tid framover, selv om man la inn forbud mot salg av dieselbiler nå og økte andel el- og hybridbiler kraftig.

UTEN BIL: Byråd for miljø og samferdsel i Oslo lever som hun lærer og bruker buss, bane og sykkel. Utfordringen er å få enda flere Oslo-borgere til å la bilen stå.


"Total ansvarsfraskrivelse"

- Det er kommunene som har ansvaret for å utarbeide handlingsplaner og iverksette tiltak, lød den kontante beskjeden fra miljøvernminister Tine Sundtoft (H) da hun svarte på spørsmål om ESA-kritikken i Stortingets spørretime. «Total ansvarsfraskrivelse», tvitret Guri Melby.

- Jeg reagerte på det, ja, men jeg håper det ikke var ment som ansvarsfraskrivelse fra hennes side. Derfor ønsker jeg et møte med henne, så vi kan diskutere disse tingene, sier Melby.

Vil stanse dieselbilene

Oslos miljøbyråd er oppgitt over at tiltak kommunen har villet innføre – som lavutslippssoner - er blitt stoppet av regjeringen. Byrådet i Oslo ville ha muligheten til å stanse dieselbiler på dager hvor forurensningsvarselet lyser rødt. Men regjeringen har så langt ikke gitt klarsignal.

- Luftforurensning er et betydelig helseproblem, og jeg er enig med Norges Astma- og Allergiforbund som sier at dette er uakseptabelt. Vi er nødt til å sette inn tiltak, men om vi klarer å forberede oss kraftig nok, er avhengig av at vi får flere verktøy fra staten.

BYSYKLER: - Det må ikke bli slik at man må ha dyr sykkel, tights og gul jakke for å sykle i byen, mener Guri Melby - med ansvar for blant annet Oslos sykkelsatsing.


- Er ikke dette den gamle visa om kommune og stat som skylder på hverandre, og så skjer det ingenting?

- Det er ikke konstruktivt om vi står og peker på hverandre, og jeg vil ha et godt samarbeid med staten. Vi har nå tatt et initiativ overfor miljøvernministeren og bedt om et møte om tiltak for å bedre luftkvaliteten i Oslo. Utviklingen går for sakte og kommune og stat må samarbeide for å nå målet om å overholde grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften. Vi må sette inn kraftigere og mer målrettede tiltak enn det kommunen i dag har hjemmel til å innføre. Det vi ønsker oss er blant annet en nasjonal handlingsplan for bedre luftkvalitet, virkemidler for å fase inn nullutslippskjøretøy raskere og muligheten for å etablere lavutslippssoner. Jeg håper på et møte denne våren, sier Melby.

Vil heller ha lavutslippssoner

- Hva med rushtidsavgift som de har i Gøteborg og Stockholm?

- Jeg vil ha en utredning, men vi bør vurdere hva som er mest hensiktsmessig i forhold til NO2-problematikken, rushtidsavgift eller lavutslippssoner.

Guri Melby selv og partiet Venstre er for rushtidsavgift, men hun mener lavutslippssoner, hvor man forsøker å holde de verste dieselbilene unna sentrum, er et mer målrettet tiltak for å få ned NO2-utslippene. Dessuten har Oslo Høyre sagt nei til rushtidsavgift, og tiltaket inngår heller ikke i Oslopakke 3, som er det politiske forliket byrådet skal styre etter.

- Neste gang vi forhandler om samferdselssatsingen i Oslo, bør rushtidsavgift være et tema, mener Melby.

Oslopakke 3 har for øvrig fått mye pepper for ikke å ta klimaproblemene og Oslolufta på alvor.

- Man kan godt kritisere Oslopakke 3, men jeg er overbevist om at vi hadde vært verre stilt miljømessig uten, sier Melby.

Ser på  drosjenæringen

Hun kaller Oslo verdens elbilhovedstad, men mener andelen nullutslippskjøretøy må betydelig opp om det skal gi effekt på luftkvaliteten. Flere ladestasjoner, produksjon av biogass og krav til drosjenæringen om å bli utslippsfri innen 2023 er tiltak Melby og hennes byrådsavdeling vil rulle ut.

- Både stat og kommune eier veiene og må samarbeide om løsninger. Vi har lykkes når det gjelder svevestøv, der går det i riktig retning, og vi må også få det til når det gjelder nitrogendioksider. Regjeringen har egentlig bare to valg, enten må den gi oss flere verktøy – eller så må staten ta en større del av ansvaret, sier hun.

RUSHTIDSAVGIFT: - Jeg vil ha en utredning av rushtidsavgift, men vi bør tenke oss om hvilke tiltak som er hensiktsmessige i forhold til NO2-problematikken, om det er rushtidsavgift eller lavutslippssoner.




Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere