Gå til sidens hovedinnhold

- Ikke dårlige foreldre

Det blir stadig flere barnevernsbarn. Men det betyr ikke at foreldrene er blitt dårligere til å ta seg av ungene, mener barneminister Karita Bekkemellem.

STSORTINGET (TV 2 Nettavisen): - Jeg har inntrykk av at dagens foreldregenerasjon står på døgnet rundt for ungene sine. De kjører rundt og stiller opp, sier Bekkemellem til TV 2 Nettavisen.

I fjor tok 37.650 barn og unge imot tiltak fra barnevernet. Det er en økning på 4,5 prosent fra året før. 9900 barn hadde ikke vært i kontakt med barnevernet før.

De alarmerende tallene betyr ikke nødvendigvis at flere foreldre svikter barna sine, mener Bekkemellem. En av grunnene til at barnevernet griper inn overfor stadig flere barn, er at flere foreldre tør be om hjelp, påpeker hun.

- Det er mer vanlig at foreldre henvender seg til barnevernet og ber om råd, uten at det nødvendigvis er snakk om alvorlige problemer, sier Bekkemellem.

Roser foreldre som ber om hjelp
- Men betyr ikke det at flere foreldre skyver ansvaret for ungene fra seg og over til det offentlige barnevernet?

- Det er det ikke grunnlag for å si. Jeg føler absolutt at foreldrene tar ansvar. Det er positivt at foreldre tør be om råd og hjelp. Det bør de kunne gjøre, uten at de blir stigmatisert som dårlige foreldre, sier barneministeren.

Foreldrene kontaktet selv barnevernet i 24 prosent av sakene med nye barnevernsbarn i fjor. Barnevernet gikk på egen hånd inn i 8 prosent av de nye sakene. Skole, politi, barnevernsvakt, barnehager og naboer meldte fra om resten av sakene.

- Alle barn på tiltak
Bekkemellem sier barnevernet er det tyngste området hun har i barne- og familiedepartementet. Men hun deler ikke den sterke bekymringen til barnevernsdirektør Ann-Marit Sæbønes, som frykter at snart alle barn er på tiltak.

- Dersom økningen fortsetter, er det ikke mange år før alle barn i Norge har ett barnevernstiltak, sier Sæbønes til Dagbladet.

- Det tror jeg er å ta for hardt i, sier Bekkemellem.

Verst for ungdommer
Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at problemene øker mest blant ungdommer. I fjor kom 9450 nye tenåringer i aldersgruppen 13 til 17 år inn under ulike barnevernstiltak. Det er en økning på hele 8 prosent fra året før.

- Hvorfor må stadig flere ungdommer ha hjelp?

- Det jeg får til svar når jeg spør fagfolk om det, er at behovene for hjelp er knyttet til at det er mer vold og mer rusmisbruk blant de unge, sier Bekkemellem.

Det blir en viktig oppgave framover å skaffe mer kunnskap om hvorfor det blir flere barnevernsbarn, og hvilke tiltak som hjelper best, varsler barneministeren.

-Men det er et gode i seg selv at flere søker hjelp. Det er viktig å ikke stigmatisere barnevernstiltak som noe negativt. En familie må kunne be om hjelp uten å ha store problemer. Vi må skille rådgivning fra tyngre tiltak, understreker hun.

Av de 37.650 barn og ungene som tok imot ulike tilbud fra barnevernet i fjor, tok det offentlige over omsorgen i bare et fåtall av tilfellene. 30.750 barn fikk tilbud som besøkshjem, økonomisk hjelp, barnehage eller støttekontakt.

Mer penger
Barneministeren fikk 150 millioner kroner ekstra til barnevernet under dragkampen om budsjettet i regjeringen.

Men dette er ikke nok til noen ny satsing på barnevernsbarna.

- Jeg tok over et barnevern som viste seg å ha altfor lite penger. Jeg må si jeg ble overrasket da jeg fikk se hvor lite penger vi hadde. De 150 millionene går derfor til å rette opp underfinansieringen, og gir ikke rom til en helt ny storsatsing, beklager statsråden.

Hva synes du om utviklingen? Si din mening i Veggavisen!

Reklame

Strømsjokket: Kun 2,3 % har den billigste avtaletypen

Kommentarer til denne saken