Journalister skaper katastrofer

Journalisters trang til drama gjør ofte været dårligere enn det er.

24.04.07 09:21

- Det er veldig tendens til at når en eller annen ekstremværsituasjon oppstår, så står ikke telefonen stille. Spørsmålet er ofte om dette skyldes de menneskeskapte klimaendingene, sier Pål Prestrud, direktør på Senter for klimaforskning, Cicero til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Mens forskerne snakker om usikkerhet ved problemstillingene og variasjoner i forskningsresultatene, tar journalistene ofte utgangspunkt i ekstremtilfellene, spisser og dramatiserer. Resultatet kan bli katastrofeoverskrifter i avisene.

Pessimistisk fokus
Forsker Marianne Ryghaug ved NTNUs Senter for energi og samfunn har sett på dekningen av klima i norske aviser.

Ifølge henne er det ofte overforenklet og overfladisk når klimasaker presenteres i media. Forskning.no skriver at journalisters trang til å dramatisere saker om klimatrusselen ofte fører til fokus på de mest pessimistiske klimamodellene, og om splid i forskningsmiljøet.

Prestrud forteller at problemet for forskerne er at en type ekstremsituasjoner, som våt sommer eller en orkan eller storm på vestlandskysten, aldri kan knyttes til menneskeskapte klimaendringer.

- Det er fortsatt sånn at ekstremsituasjonene får stor oppmerksomhet. De er dramatiske og bli oppslag fordi det er dramatikk. Men så skal man forsøke å sette det inn i klimaendringene. Det jeg kan si er at økende og kraftig nedbør passer godt inn i tendensene, sier han.

Snakker ikke om «worst case»
Forskerne som har deltatt i Ryghaugs studie, forteller om «plikten» til å formidle, derfor er de ofte velvillige når det gjelder å stille opp i mediene. Men de har også lært noe, skriver forskning.no. Noen av dem unnlater bevisst å snakke om «worst case scenario» til journalister. De ønsker ikke å fyre oppunder en allerede opphetet klimafrykt.

Prestrud, som er en hyppig brukt klimakilde, forteller at flere vegrer seg for å snakke til pressen.

- Det er et dilemma for forskere å gå ut å kommentere klimasaker. De blir ofte misforstått til at de skal ut å dra fordeler av ekstremtilfellene. Jeg kjenner til masse forskere som ikke vil kommentere i klimasaker, som er redd for å bli tatt til inntekt for det ene eller det andre, sier han.

Foto: Scanpix/Reuters

Vegrer seg for å snakke
- Man vegrer seg. Jeg har valgt å kommentere i mediene, men er nøye med å si at man ikke kan bruke en enkeltsituasjon og si at det er menneskeskapt. Men det vi ser er at det ofte passer inn i bildet, sier Cicero-direktøren.

Men han understreker at journalistenes forståelse har blitt bedre. 2006 har sånn sett vært et slags paradigmeskifte.

- Journalistene har fått mer kunnskap, men det er mer å gå på. Det er få som spesialiserer seg på dette området, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag