RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Justisminister Anundsen ble grillet om asylbarna

GRILLES: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) må svare på spørsmål om hvorfor antallet tvangsreturer av lengeværende barn økte kraftig i fjor. . Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
GRILLES: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) må svare på spørsmål om hvorfor antallet tvangsreturer av lengeværende barn økte kraftig i fjor. . Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Foto: Torstein Bøe (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
- Jeg ville grepet inn.

OSLO (Nettavisen og NTB): I den intense høringen av Anders Anundsen (Frp) fredag kveld sa justisministeren han at han ville grepet inn dersom han hadde fått vite at instruksen om lengeværende asylbarn ikke ble fulgt opp.

Justisdepartementet varslet i tildelingsbrevet for 2014 at lengeværende asylbarn ikke lenger skulle prioriteres spesielt for utsending, men på samme måte som andre barn.

Instruksen ble imidlertid ikke fulgt opp av politiet, og flere lengeværende barn ble sendt ut i løpet av 2014 enn året før.

– Hadde vi sett trenden tidligere i året, tror jeg nok at vi måtte ha grepet inn og sett på hva som er årsaken, sa Anundsen under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag.

– Utover høsten kunne vi kanskje undersøkt hvorfor flere barn ble utsendt. Men vi hadde fått forklart fra Politiets utlendingsenhet at utsendingene skyldtes at det hadde åpnet seg returmulighet i Nigeria, la han til.

- Gjort det vi kan
Anundsen medgir at det er vanskelig å se at en angivelig endret politikk for lengeværende asylbarn faktisk har gitt resultatene som var tilsiktet.

– Jeg mener vi har gjort det vi kan for å sikre en politikkendring. Men jeg ser det er vanskelig å konstatere at politikkendringen faktisk har gitt resultat når man ser på tallene, sa Anundsen under den åpne høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag ettermiddag.

Han sikter til at det i andre halvår i fjor ble tvangsutsendt mange flere lengeværende asylbarn enn året før. Det er i strid med intensjonen i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, og med det han selv mener er tydelige styringssignaler overfor politiet.

I det nye tildelingsbrevet, som gjaldt for 2014, var ordet «lengeværende» fjernet i punktet som fastslo at saker som omhandlet barn skulle prioriteres, med andre ord barn generelt, ikke lengeværende barn spesielt.

– Jeg ble overrasket da jeg så hva slags utslag dette hadde fått da jeg så antallet lengeværende barn som var utsendt. Det var ikke hensikten med tildelingsbrevet, sa han.

Avtalen er ikke gjenstand for behandling under høringen. Statsråden valgte likevel å starte sin innledning med å forsikre Kristelig Folkeparti og Venstre om at han ikke har til hensikt å underminere samarbeidsavtalen, slik KrFs representant Hans Fredrik Grøvan opplever.

- Ikke styrket sin sak
Venstres Abid Raja var en av dem som gikk hardest ut mot justisminister Anders Anundsen (Frp) under høringen fredag. Nå vil han bruke tid på å vurdere om Anundsen svarte godt om asylbarna.

– Det er veldig mange alvorlige ting som er kommet fram. Noe har han kastet lys over, andre ting er ikke blitt tydeligere i løpet av dagen. Nå må vi må nøste opp i dette før vi kan trekke en konklusjon, sa Raja.

Raja spurte flere ganger under høringen om Anundsen ville beklage noe av det som hadde skjedd.

Fakta: Tildelingsbrevene

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* I Justisdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2014 sto det:

«Saker som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse skal prioriteres». Dette ble senere endret til: «Saker som omfatter barn skal prioriteres». Henvisningen til lengeværende ble fjernet.

* I tildelingsbrevet for 2015 står det: «Nye saker som omfatter barn, skal prioriteres. Ved endelig avslag skal retur prioriteres raskt etter utreisefristens utløp. Lengeværende barn skal ikke prioriteres særskilt».

– Min erfaring er at han kun beklaget at politidirektøren ikke har gjort jobben sin, sa Raja etter høringen. Men han mener altså det er for tidlig å trekke en konklusjon om hvorvidt Anundsen fortsatt har tillit.

- Kun amnesti kunne endret det
Da sjefen for Politiets utlendingsenhet Kristin Ottesen Kvigne ble spurt ut under stortingshøringen om de lengeværende asylbarna sa hun at kun et amnesti kunne hindret at så mange lengeboende asylbarn ble sendt ut av landet.

- Vi må effektuere vedtak som er lovlig fattet i tur og orden. Dersom man skulle ha ønsket ikke å uttranspotere de lengeværende asylbarna, måtte det ha kommet et amnesti eller en forskriftsordning som ga klare kriterier for hvem som ikke skulle uttransporteres.

Les også: - Lengeværende barn har dårligere rettsvern enn kriminelle

PU er etaten som skal styre etter politiske fattede vedtak og måltall for tvangsreturer og som skal pågripe og sende ut de som ikke har lovlig opphold. I fjor ble det satt rekord med mer enn 7200 tvangsreturer.

SÅ IKKE NY FORMULERING: PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne sa i stortingshøringen fredat at hun ikke oppdaget at formuleringene om asylbarn var blitt endret av Justisdepartementet før Bergens Tidende gjorde etaten oppmerksom på dette.

Gikk på overtid med PU-sjefen

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité boret lenge og grundig overfor Kvigne og assisterende PU-sjef Morten Hojem Ervik på hva politietaten har fått med seg og hvordan de har innrettet seg etter de politiske føringene og marsjordrene. Denne delen av høringen gikk på overtid i forhold til det fastsatte programme.

«Returforutsetninger», var det ordet som gikk hyppigst igjen i PU-sjefenes redegjørelse.

- Returforutsetningene er det sentrale. Selv om vi får føringer, er det andre faktorer som er vel så viktig, sa Kristin Ottesen Kvigne.

Saksordfører Bård Vegar Solhjell (SV) var særlig opptatt av økningen i tvangsretur av lengeværende barn høsten 2014, et tall som gikk rett i været og lå høyt over tallene for 2013.

Måltallene for Afghanistan og Nigeria ble tredoblet fra august 2014.

Solhjell ville vite hva som lå bak. PU-sjefen sa at 2014 var et vanskelig år når det gjaldt uttransportering med stans i retur til mange land og mange land det var vanskelig å returnere til.

PU-SJEFENE: Sjef for PU Kristin Ottesen Kvigne stilte sammen med nestsjef Morten Hojem Ervik.

- Åpnet seg returmuligheter

- Prioriteringsrommet var dermed vesentlig innskrenket. Men gjennom 2014 åpnet det seg returmuligheter til Afghanistan og Nigeria, og økningen i barnefamilier referer seg særlig til dette, sa Kvigne.

Hun sa at økningen i september særlig knyttet seg til Nigeria, der det gikk  et charter (større tvangsretur med charterfly. Red. anm). Dette var et charter man startet planleggingen av i april. Når det gjaldt Afghanistan,  startet det med åtte transporter i uken i 2014, utover våren doblet dette seg til 16 i uken, så ble det 30-40 uttransporteringer i uken.

En sentral dato er 19. august, da Politiets utlendingsenhet var i møte med Justisdepartementet og fikk en klar marsjordre og en tiltaksplan.

På spørsmål om hva Politiets utlendingsenhet hadde fått med seg av den kursendringen justisministeren beskrev som en «klar politikkendring», sa Kvigne at de forholdt seg til disponeringsskrivet, men at man også hadde et blikk på politikkendringen som man fikk signaler om.

Fakta: Asylbarnhøringen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen startet klokka 09.

Disse skal i ilden:

  • Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.
  • Advokatforeningen ved advokat Brynjulf Risnes.
  • Tillitsvalg i Politiets utlendingsenhet, Geir Petter Pettersen.
  • PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne.
  • Politidirektør Odd Reidar Humlegård.
  • Tidligere statssekretær Pål Lønseth.
  • Sist ut er statsråd Anders Anundsens som stiller sammen med statssekretær Jøran Kallmyr og tidligere statssekretær Himanshu Gulati.

Oppdaget ikke formuleringen

Politiets utlendingsenhet (PU) oppdaget ikke at formuleringene om asylbarn var blitt endret av Justisdepartementet før Bergens Tidende gjorde etaten oppmerksom på dette.

- Jeg merket meg ikke ulikhetene på dette punktet før BT kontaktet meg, sa Kvigne i høringen.

I tildelingsbrevet fra Justisdepartementet til Politidirektoratet i januar framkommer det at lengeværende barn ikke lenger skal prioriteres spesielt ved utsendelse.

Dette ble som kjent ikke videreformidlet fra POD i disponeringsbrevet til PU, men begge brevene nådde etaten.

– Jeg oppdaget ikke selv differensen mellom de to brevene, sa PU-sjefen.

Kvigne fikk også sagt at hun er glad for forskriften om de lengeværende asylbarna nå er på plass.

- Den skaper tydelighet for oss og for de personene som skal returneres, sa hun.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård var nestemann ut i høringen:

- Vi har i disponeringsskrivet gjort en feil. Det kan jeg gjenta her, innledet han.

Også Humlegård sa gjentatte ganger at skulle det ha skjedd virkelige endringer i  uttransporteringer, måtte det ha kommet helt andre og klarere instrukser. Han avviste på direkte spørsmål fra komiteleder Martin Kolberg at dette var noe han sa for å dekke justisministeren.

Nytt tildelingsbrev

Justisdepartementet har nylig sendt ut et nytt tildelingsbrev til politiet, melder NRK fredag ettermiddag. Her heter det om asylbarn: «Nye saker som omfatter barn skal prioriteres. Ved endelig avslag skal retur prioriteres raskt etter utreisefristens utløp. Lengeværende barn skal ikke prioriteres særskilt».

Gunnar Stavrums blogg: Derfor overlever justisministeren

BEKLAGET IGJEN: Komiteens leder Martin Kolberg sammen med politidirektør Odd Reidar Humlegård. Humlegård benyttet igjen anledningen under høringen at de i disponeringsskrivet har gjort en feil.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere