RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Krever amnesti for asylbarna

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Barnets beste taper fortsatt mot innvandringspolitiske hensyn, mener folkene bak aksjonen Amnesti nå!

NYDALEN, OSLO (Nettavisen): Utlendingsnemnda (UNE) har evaluert egen praksis og hevder at «noen flere» barnefamilier får opphold nå med henvisning til barns tilknytning til Norge enn før stortingsmeldingen om «Barn på flukt». Kritikerne mener praksisendringen ikke er godt nok dokumentert og etterlyser uansett en forskriftsendring som setter et øvre tak på hvor lenge barn på flukt skal kunne leve i et vakuum i Norge.

- Følgene av dette er at de barna det gjelder fortsetter å leve i usikkerhet i Norge. Det kan vi ikke tillate, sier Evy Ellingvåg, pressetalskvinne for aksjonen Amnesti nå!

På sin Facebook-side har de samlet over 3700 likes på kravet.

Les også Gunnar Stavrums kommentar: Asylbarna ofres for sommel

- Ingen varig løsning
Kravet fra Amnesti nå! er at de lengeværende asylbarna må gis et amnesti.

- Det er ikke en varig løsning, men et virkemiddel, understreker Ellingvåg.

Løsningen, mener hun, må være en forskriftsendring som styrker barnas beste og deres rettigheter og innfører en øvre grense for hvor lenge barn kan bo i Norge uten at det det kommer til en avklaring og utløser oppholdstillatelse for familien.

- Uansett hvem som svikter, er det staten som er ansvarlig for å påse at barnas selvstendige rettigheter er ivaretatt, sier Ellingvåg.

- Har ikke skjedd vesentlige endringer
Ellingvåg mener innvandringspolitiske hensyn er godt regulert og vektes tungt når myndighetene skal vurdere disse sakene, mens hensynet til barnets beste kommer stadig til kort. Hun mener det er vanskelig å se at det har skjedd en praksisendring etter at stortingsmeldingen «Barn på flukt» ble lagt fram for et år siden, slik UNE hevder i sin rapport.

- Her har det ikke skjedd vesentlige endringer siden 2010. Hensynet til barnekonvensjonen står svakt i forhold til hensynet til innvandringspolitiske hensyn, sier hun.

Nylig ble tolv år gamle Neda og hennes familie kastet ut - etter å ha bodd ti år i Norge. I den aktuelle saken henviste myndighetene til at foreldrene hadde gitt uriktige opplysninger i sin asylsøknad.

UNE: Har endret praksis
Mandag presenterte UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes evalueringsrapporten de har utarbeidet for Justisdepartementet om egen praksis - ett år etter stortingsmeldingen «Barn på flukt».

Les UNEs rapport til Justisdepartementet her

Sakene man har gjennomgått er tidligere asylsaker hvor både UDI og UNE har ment at familiene ikke har noe beskyttelsesbehov, men der familiene har blitt værende i Norge etter endelig avslag. Deretter kommer det ofte en begjæring om at UNE omgjør tidligere avslag.

UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes hevdet på pressekonferansen at UNEs praksis har endret seg og at «noen flere barnefamilier» får oppholdstillatelse med henvisning til barns tilknytning enn tidligere.

Siden stortingsmeldingen i fjor har UNE vurdert på nytt sakene til 73 barnefamilier. Disse omfatter 314 personer fordelt på 135 voksne og 179 barn. Resultatene viser, sier UNE, at 37 av familiene nå er gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag under henvisning til blant annet barns tilknytning. De 30 familiene omfatter 117 personer, fordelt på 51 voksne og 66 barn.

45 prosent nå, 30 prosent før
Blant avgjørelser for familier med barn med fra rundt fire og et halvt års oppholdstid og ett år på skole, har andelen omgjørelser det siste året vært på cirka 50 prosent, inkludert familier med beskyttelsestillatelser. Hvis de familiene som fikk flyktnngestatus holdes utenfor, var andelen omgjøringer på cirka 45 prosent, opplyser UNE.

- Dette er noe høyere en før stortingsmeldingen. For 2010-2011 lå andelen omgjøringer på drøyt 30 prosent, sier Aurnes.

Faremo fornøyd
Justisminister Grete Faremo (Ap) mener praksisendringen UNE dokumenterer er i tråd med det Stortinget ville ha.

- Dette er en praksis i tråd med Stortingets intensjon. UNE kan fortsette sitt arbeid. Vi har også fått gode forslag til videre styrking av den barnefaglige kompetansen, sa Faremo.

Stortingsmeldingen «Barn på flukt» etterlyste tiltak for å styrke den barnefaglige kompetansen i UNE og korte saksbehandlingstiden. UDI og UNE har nå iverksatt et arbeid som har som mål at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker skal være maksimalt tolv måneder i løpet av 2015. Videre har UNE nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge behovet for barnefaglig kompetanse.

UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes sier de har oversendt departementet et brev med forslag til hvordan den barnefaglige kompetansen kan bedres.

NOAS: Regjeringen tar ikke ansvar
Norsk Organisasjon for Asylsøkere mener i likhet med aksjonen Amnesti nå! at problemene ikke er løst på dette feltet.

- Jeg mener at rapporten viser at politikerne må ta det ansvaret som regjeringen ikke ønsker å ta, nemlig å definere tydelig på hvilket tidspunkt og med hvilke kriterier er det at barns beste må få forrang også i saker hvor det er tvil om identitet og hvor det oppgis feil informasjon, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå, til Nettavisen.

- Fortsatt ingen entydig praksis
- UNEs gjennomgang viser også at det fortsatt ikke er noen entydig praksis når det gjelder vektingen av det som kalles mindre alvorlige innvandringsregulerende hensyn. NOAS har gått gjennom flere av disse sakene, og vi ser at selv om man har sannsynliggjort identitet, men ikke dokumentert med pass, så veier mangelen på pass tyngre enn at barna har vært i Norge mellom åtte og ti år.

- UNE sier selv at dersom politikerne vil ha en enhetlig praksis, så må politikerne komme med en forskrift. Politikerne kan ikke skyve fra seg ansvar, og må definere barns rettigheter. Det gjennomgående er at barn ikke blir hørt i disse sakene UNE har hatt, og det er et krav at de skal høres i større grad. Politikerne må se på andre reaksjonsformer enn utsendelse av en hel familie i saker der barn har vært i landet i åtte-ti år eller mer, selv om det er gitt uriktig informasjon.

- NOAS mener det er alvorlig med feilinformasjon. Men når det går så lang tid, så må man se på andre måter å reagere på. Da går det an å tenke bøter, reduserte rettigheter for foreldre eller en karantenetid i forhold til permanent opphold, sier Austenå.

SV vil ha stans
SV-leder Audun Lysbakken går mandag ut og sier at SV vil ha et nytt regelverk som enda tydeligere setter barns beste foran innvandringsregulerende hensyn.

- Er det barnets beste å få bli, så skal det få bli. Barn skal ikke straffes for foreldrenes feilgrep. Det er det eneste resultatet som er godt nok, sier Lysbakken ifølge en pressemelding fra partiet.

SV sier de vil ha et vedtak om å stoppe alle utsendinger av de lengeværende barna. Asylsakene til alle barn som har vært i Norge i mer enn tre år må stilles i bero på samme måte som i 2007, lyder kravet.

KrF: Styringen ikke sikret
KrFs nestleder Dagrunn Eriksen sier til NTB at UNE-rapporten viser at den politiske styringen med asylsaker ikke er sikret.

- Styringen må skje gjennom lov og forskrift og ikke gjennom en stortingsmelding, sier Eriksen.

Eriksen mener regjeringspartiet SV har forvaltet en politikk på området som partiet sier det er imot.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere