RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

KrF sitter med nøkkelen for Anundsen

SER ETTER HANDLINGSROM: Stortingsrepresentant Geir Toskedal i KrF har merket seg uttalelsene fra justisminister Anders Anundsen (Frp).
SER ETTER HANDLINGSROM: Stortingsrepresentant Geir Toskedal i KrF har merket seg uttalelsene fra justisminister Anders Anundsen (Frp). (KrF/Stortinget)
Sist oppdatert:
Statsråd Anders Anundsen (Frp) vil snakke med KrF om asylbarna når han kommer hjem fra Antarktis.

OSLO (Nettavisen): - Jeg vil ta en prat med KrF, sier justisminister Anders Anundsen. Han har nå tatt en pause fra striden om de lengeværende asylbarna som ble tvangsreturnert i stort antall i fjor. Statsråden er for tiden på reise i Antarktis. Hjemme i Norge leter regjeringspartienes samarbeidspartnere etter nøkkelen til en løsning.

- Åpner seg et handlingsrom

- Uttalelsene fra Anundsen og fra statsminister Erna Solberg i dag kan tyde på at det åpner seg et visst handlingsrom, sier stortingsrepresentant Geir S. Toskedal (KrF) til Nettavisen.

Han sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen, som tirsdag gjennomførte en høring om de lengeværende asylbarna som ble sendt ut. På bordet ligger to forslag fra SV. Det ene handler om at de lengeværende barna som ble sendt ut i 2014 må få prøvd saken sin på nytt. Toskedal vil ikke spekulere i hva som konkret kan bli løsningen på floken, men sier de først må få klarhet i juridiske spørsmål.

Må avklare jussen

- Jeg våger ikke å gå på SVs forslag uten videre, men vi har bedt om en faglig vurdering fra Justisdepartementet på hvordan dette kan håndteres og på hvorvidt det kan skape presedens. Det er viktig å understreke at de som er sendt ut ble sendt ut på lovlig grunnlag, men likevel i strid med det som var den politiske intensjonen, sier Toskedal.

- Det er viktig at vi både har med oss hjertet og hodet i denne saken, og jeg ønsker ikke å skape falske forhåpninger. Vi kan ikke bare hente barna hjem, understreker Toskedal.

Tvangsreturnerte flere enn noen gang

Norge tvangsreturnerte et rekordhøyt antall personer i fjor og trosset blant annet advarsler fra FNs høykommisær fra august 2013 om ikke å returnere til såkalt internflukt i Afghanistan. Sakene som gjeldler de lengeværende barna som ble tvangsreturnert kan igjen havne på regjeringens bord.

Les også: 7259 ble tvangsreturnert i fjor

- Det eneste anstendige og ryddige er at alle barn som kan omfattes av den nye forskriften får prøve sin sak på nytt, uttalte barneombud Anne Lindboe under høringen i Stortinget tirsdag.

SV forsøker nå å samle opposisjonen til et flertall for en ny vurdering av disse sakene.

STRID OM RETURER: - De har ikke lyttet til advarslene fra FNs høykommisær og Utlendingsdirektoratet, men Afghanistan gjorde at de kunne nå målene som var satt på tvangsreturer, mener SVs Karin Andersen.

- Lyttet ikke til advarslene

- De har ikke lyttet til advarslene fra FNs høykommisær og Utlendingsdirektoratet, men Afghanistan gjorde at de kunne nå målene som var satt på tvangsreturer. Måltallene har vært viktigere for dem enn ungene, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

17. februar skal SVs forslag realitetsbehandles i kommunal- og forvaltningskomiteen. Hun håper å samle flertall for en ny vurdering av de lengeværende asylbarna som ble sendt ut i perioden 1. januar og fram til 18. desember i fjor. Et annet forslag går ut på å sikre at praksis for afghanske barnefamilier som henvises til internflukt er i tråd med og følger FNs og UDIs anbefalinger. SV trenger å få med seg alle så nær som regjeringspartiene Høyre og Frp for å vinne fram.

Fakta: Internflukt

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Når en asylsøker står i fare for å bli forfulgt på hjemstedet, men vil være trygg i andre deler av hjemlandet, kan man henvise til såkalt internflukt.
  • Den som kan henvises til internflukt i sitt eget land, er ikke flyktning i konvensjonens forstand og har ikke rett til asyl.
  • Et av kriteriene som må oppfylles er at det skal være trygt å bli henvist til internflukt.
  • 30. januar 2015 endret Justisdepartementet sin instruks og ba UDI foreta en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak hvor internflukt i Afghanistan kan være relevant.
  • Fram til 1. juli 2014 anså UDI det ikke urimelig å henvise barnefamilier med mannlig forsørger til internflukt i Afghanistan, selv om familien ikke hadde et kjent nettverk i internfluktområdet.
  • Nå viser UDI til at den humanitære situasjonen for internflyktninger i Afghanistan har blitt forverret, og det rapporteres om at kvinner og barn er særlig utsatt.
  • FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) endret sine anbefalinger i august 2013 og frarådet at barnefamilier henvises til internflukt i Afghanistan med mindre familien har et nettverk som er villig og i stand til å gi genuin støtte.

Anundsen: - Vil ta enn prat med KrF

Justisminister Anders Anundsen (Frp), som nå granskes av kontroll- og konstitusjonskomiteen for mulig brudd på sin informasjonsplikt overfor Stortinget, sier til Nettavisen at de er villige til å diskutere alle sider om asylbarna med samarbeidspartiene.

- Jeg vil ta en prat med KrF. Utgangspunktet har vært at man skulle forholde seg til de gjeldende reglene fra den rødgrønne regjeringen til et nytt regelverk var på plass. Men i en mindretallsregjering er vi villige til å diskutere alt, sier han.

Ber om ny vurdering

Til høringen i kommunal- og forvaltningskomiteens tirsdag møtte representanter fra organisasjonene NOAS, Redd Barna og UNICEF i tillegg til barneombud Anne Lindboe. Deres budskap var at lengeværende asylbarn som skulle ha fått blitt i Norge med den nye forskriften fra i fjor kan være sendt ut og at disse må få en ny vurdering av sin sak, og om nødvendig hentes hjem.

NOAS har et konkret forslag til Stortinget om at lengeværende barn ikke kan ha noe dårligere rettsvern som kriminelle som skal utvises. Hvis det har gått mer enn ett år etter at vedtaket er fattet, er de sikret en ny vurdering.

HØRING: Tirsdag var det kommunal- og forvaltningskomiteens tur til å holde høring om asylbarna. Her møtte representanter fra organisasjonene NOAS, Redd Barna og UNICEF i tillegg til barneombud Anne Lindboe.


Les også: - Solgte babyen sin for å få fyringsved

- Blant de strengeste i Europa

Når det gjelder Afghanistan og henvisning til internflukt, var budskapet at Norge må innrette seg etter anbefalingene som kommer fra FNs høykommisær og ikke legge seg på en praksis som er blant de strengeste i Europa. Mens Frankrike har henvist 19 til internflukt og Tyskland i praksis ingen, er tallet for Norges vedkommende 2300.

- Vi skal se på disse sakene og forslagene og behandle dette i komiteen, men det blir noe underlig å høre opposisjonens påstand om at Norge har vært uten rettssikkerhet når det gjelder asylbarn tidligere. Hva da når SV selv satt i regjering? spør Mazyar Keshvari (Frp), som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen.

UTEN RETTSSIKKERHET?- Det blir noe underlig å høre opposisjonens påstand om at Norge har vært uten rettssikkerhet når det gjelder asylbarn tidligere, sier Mayzar Keshvari (Frp).


- Ikke snakk om amnesti

Han sier det viktigste er at man ikke sender tilbake de som har et beskyttelsesbehov.

- Men har du fått avslag, skal du ut av landet. Det er ikke generell amnesti selv om man har barn som har vært lenge i landet, sier Keshvari til Nettavisen.

Han er likevel åpen for å se på noen av de forslagene som ligger på bordet, blant annet forslaget fra NOAS om å få inn en kontrollmekanisme som sikrer at Politiets utlendingsenhet og Utlendingsnemnda før utsendelse påser at Barnelovens vurdering av "barnets beste" er vurdert.




Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere