RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kristin fant ikke bremsen

Sist oppdatert:
Statsbudsjettet bekrefter at bremsejobben er overlatt til Svein Gjedrem.

(NA24-KOMMENTAR): Fredag ble statsbudsjettet for 2008 lagt frem. Totalbildet er omtrent som man kunne forvente. I forhold til i år økes bruken av oljeinntekter reelt med 5,4 milliarder. Dermed blir det såkalte «strukturelle, oljekorrigerte underskuddet» på 76,8 milliarder kroner. Det utgjør 3,7 prosent av oljefondet.

Handlingsregelen innebærer at man årlig kan bruke 4 prosent av oljefondet, tilsvarende den forventede langsiktige fondsavkastningen etter inflasjon.

Det er også spesifisert at pengebruken kan justeres i forhold til konjunkturene, slik at politikerne bruker mer enn 4 prosent i dårlige tider og mindre penger i gode tider, som man nå foreslår.

Dette gjør at budsjettet i mange nyhetsmeldinger blir omtalt som «stramt».

Gir gass
Det er misvisende. I og med at oljefondet har økt så voldsomt, er ikke handlingsregelen nøytral, den er blitt stadig «slappere». Det er jo ikke blitt vesentlig flere rørleggere eller sykepleiere i Norge selv om høy oljepris og gode finansmarkeder har blåst opp oljefondet.

Selv om pengebruken for neste år ligger under handlingsregelen, bidrar budsjettet isolert sett til å øke farten i norsk økonomi. Det fremgår også tydelig av regjeringens omtale av den økte pengebruken:

«Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til ¼ prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlands etterspørsel av om lag samme størrelsesorden», heter det.

Kortversjon: Regjeringen gir gass.

Vanskelig å styre med budsjettet
Dette skjer langt ute i en historisk kraftig oppgangsperiode for norsk økonomi. Det viser hvor vanskelig det er å bruke statsbudsjettet til å dempe konjunktursvingningene.

Det er lett å stimulere i dårlige tider, ved å øke offentlig pengebruk og/eller kutte skatter og avgifter. Det er veldig mye vanskeligere å gjennomføre den andre halvdelen av politikken, innstramming i gode tider.

Dermed overlates bremsejobben til Norges Bank, som har hevet renten 12 ganger siden valget i 2005. Det meste tyder på at det kommer flere rentehevinger.

Fordelen er at det er mye enklere å justere styringsrenten enn å skru offentlig ressursbruk opp og ned. Ulempen er at renteoppgang rammer skjevt. Hovedbyrden må tas av husholdninger med mye lån og av eksportnæringen, som opplever at høy rente driver opp kronekursen.

Det er likevel vanskelig å se noe alternativ når regjeringen ikke klarer å levere et stramt budsjett selv når norsk økonomi er historisk sterk. Regjeringen sitter nok ved rattet, men brems og gasspedal er overlatt til Norges Bank.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Reitens retrett
Uff, mindre byråkrati
Sur melkemangel
Krise, krise, rekord
Refser kokker, skjermer lærere
Energispareministeren
Nå er det Kristins tur
Stemmer på billigsalg
Moro med Bush
Rentehopp eller rentetopp?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere