*Nettavisen* Nyheter.

Kutter renten hardt i USA

Sentralbanksjef Ben Bernanke gir etter for press og kutter renten et halvt prosentpoeng. Børsene skyter fart.

19.09.07 07:25

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, kutter tirsdag kveld norsk tid styringsrenten med 0,50 prosentpoeng til 4,75 prosent. Det er det første rentekuttet siden 2003.

NA24 - din næringslivsavis

Kuttet var i overkant av markedets forventning.

I meldingen fra sentralbanken advares det om at problemene i kredittmarkedet har potensial til å forverre nedgangen i boligprisene og hemme den økonomiske veksten generelt.

Banken skriver også at utviklingen i finansmarkedene siden forrige ordinære rentemøte har økt usikkerheten om de økonomiske utsiktene.

Børsene skyter fart
Dow Jones-indeksen er opp 1,9 prosent til 13.657 kort tid etter at meldingen kom. Før rentenyheten var oppgangen rundt 0,5 prosent.

Følg USA-børsene her.

Samtidig faller dollaren, siden lavere rente gjør det mindre fristende å sitte med en valuta. Mot euro har dollaren de siste minuttene falt til tidenes laveste nivå. En euro koster nå 1,396 dollar, mot 1,389 da meldingen kom

En dollar koster 5,60 kroner, mot 5,62 da nyheten kom. Så billig har ikke dollaren vært siden sommeren 1992.

Ventet kutt
Med den verste finansturbulensen på flere år som bakteppe, er dagens avgjørelse trolig den viktigste Ben Bernanke har tatt siden han overtok som sentralbanksjef i februar i fjor.

Før dagens rentemøte ventet et stort flertall at det ville komme et kutt, etter at styringsrenten, «federal funds rate», hadde vært holdt uendret siden den ble hevet fra 5,0 til 5,25 prosent i juni i fjor.

- Noe annet enn et rentekutt i dag ville vært utenkelig, sa seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets til NA24 før rentedommen kom.

Blant makroøkonomene var det en overvekt som ventet et kutt på et kvart prosentpoeng, men også en betydelig gruppe som ventet et halvt poeng. Kursene i rentemarkedet viste også en definitiv forventning om kutt, men en noe større tro på et halvt prosentpoeng.

I forkant sa Bruce i Nordea dette til NA24: - Vi tror mest på 0,25 prosentpoeng, først og fremst fordi Fed normalt går gradvis frem. Vi tror også det vil skape inntrykk av panikk hos sentralbanken dersom man går for hardt til verks. I tillegg vil nok flere i komiteen argumentere for at man skal senke en kvarting fordi de ikke vil gi inntrykk av at man redder markedet. Det er nok forskjellig syn på dette, og man kan også argumentere for at man for å få ro i markedet og virkelig adressere problemet, så er 0,5 veien å gå.

Boligproblemer
Hovedgrunnen til at et kutt var ventet er den pågående nedkjølingen av det amerikanske boligmarkedet, og tilhørende problemer i deler av banknæringen. Dette gjelder spesielt lån til kunder med dårlig kredittverdighet, såkalte «subprime»-lån.

Disse problemene har vært tydelige i et halvt års tid nå, men sentralbanksjef Ben Bernanke har nølt med å kutte renten for å smøre maskineriet, noe han har fått knallhard kritikk for.

Bernanke har trolig vært bekymret over at inflasjonen fortsatt har vært relativt høy, og Bernanke har alltid vært tydelig på at han mener det er viktig å bruke rentevåpenet til å holde nede prisveksten.

I morgen, onsdag, kommer nye inflasjonstall fra USA. I juli var prisveksten på årsbasis 2,4 prosent. Holdes de volatile matvare- og energiprisene utenom var den såkalte kjerneinflasjonen 2,2 prosent.

I dagens rentemelding skriver banken at kjerneinflasjonen har bedret seg moderat i år, men at en viss inflasjonsrisiko fortsatt eksisterer, og at man vil overvåke utviklingen nøye.

Premiere overdrevet risiko?
Dessuten har Bernanke åpenbart vært redd for å gi inntrykk av at banken vil komme ridende til unnsetning hver gang lånekunder eller investorer tar overdreven risiko.

Da luften gikk ut av 1990-tallets aksjeboble, og børsene falt kraftig, kuttet Bernankes forgjenger Alan Greenspan styringsrenten til en bunn på ekstremt lave 1,0 prosent sommeren 2003. Det satte nok ny fart i den amerikanske økonomien, men mange mener at det også bidrog til å blåse opp en ny boble, denne gangen i boligmarkedet.

Skuffende sysselsetting
Inntil nylig var det heller ikke mange tegn på at boligproblemene for alvor ville spre seg til den generelle økonomien i USA.

Men for halvannen uke siden kom den månedlige arbeidsmarkedsrapporten som viste at det i august var et sysselsettingsfall på 4.000. Dette er ansett som en svært viktig indikator for amerikansk økonomi.

På grunn av befolkningsvekst må det skapes minst 100.000 nye arbeidsplasser i måneden for å unngå at arbeidsløsheten øker, og det var også noe rundt dette nivået markedet hadde ventet før tallene ble kjent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.