Lønnsvinnere med regjeringens hjelp

Uten regjeringens inngripen i lønnsoppgjøret hadde det blitt storstreik i staten i år. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen skrev ut millionsjekker og gjorde offentlig ansatte til lønnsvinnere i år.

25.05.06 13:21

Det var nærmest som skrevet i stein at det skulle bli streik i stat og kommune i år. Ordbruken da partene brøt forhandlingene i slutten av april var meget sterk, og da meklingen var i gang begynte også forberedelsene til streik.

- Statens siste tilbud var rett og slett en søknad om å få bryte forhandlingene. Og den er nå innvilget, sa forhandlingsleder Morten Øye i LO Stat 28. april i år.

- Vi er ikke møtt på likelønn, på ramme og heller ikke på økonomi. I stedet får vi et tilbud som river ned de faglige rettighetene, sa forhandlingsleder for Unio Kommune, Helga Hjetland, dagen før.

Nær streik onsdag morgen
Men sett bort fra Akademikerne, som brøt 8.30 onsdag morgen, kunne ansatte organisert i Unio, LO og YS legge streikevakt-vestene på hyllen for denne gangen. Akkurat det var det ikke mange som trodde onsdag morgen, da forhandlingene mellom Staten og de fire hovedsammenslutningene gikk seks og syv timer på overtid.

- Det var nesten så jeg ikke trodde vi skulle klare å unngå streik i morges, uttalte Morten Øye i LO Stat til NA24 like etter at forhandlingene var over.

Streik ble unngått for 85 prosent av de rundt 120.000 statlig ansatte, som fikk et lønnsløft på mellom 9.000 og 16.500 kroner. Akademikerne var de eneste som ikke hadde tålmodighet til å forhandle videre og dermed brøt den minste av de fire hovedsammenslutningene som forhandler med staten.

Tarifftillegget på 2,9 prosent, av en totalramme på 3,9 prosent, utgjør rundt 1,3 milliarder kroner i økte lønnsutgifter. For de i underkant av 400.000 kommunalt ansatte ble det et lønnsløft på fire prosent, noe som utgjør rundt fire milliarder kroner. Det ble avtalt 24 timer på overtid.

Men streiken kunne blitt mye mer omfattende enn de politijuristene og veterinærene som så langt er tatt ut, hadde det ikke vært for regjeringens inngripen. Statens mann i forhandlingene, Jørn Skille, bekreftet at han var i løpende kontakt med sin oppdragsgiver, fornyings- og administrasjonsminister, Heidi Grande Røys (SV).

- Det er regjeringen som er min oppdragsgiver og jeg henter mine fullmakter fra regjeringen, sa statens personaldirektør, Jørn Skille.

Skrev ut millionsjekker
Han fikk sine fullmakter revidert en gang i løpet av meklingen, hvilket vil si at regjeringen la mer penger på bordet for å få meklingen gjennom. Skille ville ikke kommentere om andre medlemmer av regjeringen var involvert, men Grande Røys skrev neppe ut millionsjekker til offentlig ansatte uten at det ble klarert med andre i regjeringen først.

Finansminister Kristin Halvorsen gikk nemlig hemmelighetsfull inn i møte i departementet til Grande Røys onsdag formiddag, og samme kveld sendte statsminister Jens Stoltenberg brev til Kommunenes sentralforbunds Halvdan Skard med løfte om 90 friske millioner til kommunene i forbindelse med lønnsoppgjøret i kommunene. Målet var å løse lærerfloken. Meklingen i oppgjøret mellom lærerne og kommunene ble på forhånd regnet for å være det vanskeligste punktet. De 90-millionene er ment som delvis inndekning av kommunesektorens kostnader ved inngåelse av ny avtale.

- Vi var veldig nær en konflikt og må nok takke politikerne også, for at det ikke ble streik, sa Unio Stats forhandlingsleder Arne Johannessen. Han var fornøyd med at staten gjorde sitt for å unngå storkonflikt.

- Det var avgjørende at politikerne kom på banen og det politiske bidraget var viktig for å få en løsning, sa han til NA24.

Viktig oppgjør for regjeringen
At lønnsoppgjørene i år er viktig for regjeringen er det liten tvil om og de bidro ekstraordinært til kommunene selv om staten ikke er part i dette oppgjøret. Kommuneoppgjøret inkluderer for første gang lærerne, som er blant kjernevelgerne til regjeringspartiet SV. En viktig gruppe å holde seg inne med.

Tradisjonelt sett er det konkurranseutsatt industri som er først i ilden under tariffoppgjørene. Det kalles ”frontfagmodellen” og målet er at industrien som møter internasjonal konkurranse skal sette standarden for lønnsoppgjøret. Men stikk i strid med anbefalingene fra blant andre NHOs sjeføkonom, Tor Steig, har offentlig sektor blitt lønnsvinnere i årets oppgjør.

Industrien fikk en økning på rundt 3,3 prosent. Staten 3,9 prosent. At de nå går utover rammene gitt av industrien vil gå ut over velferden, hevdet Steig under presentasjonen av NHOs konkurransebarometer for 2006.

Lei av å være lønnstapere
Norge har de høyeste lønnskostnadene i verden og Steig frykter en for høy lønnsvekst vil kunne føre til lønns- og prispress og ytterligere tap av konkurranseevne, med høyere renter og lavere sysselsetting som resultat.

Men partene i det offentlige oppgjøret er lei av oppfordringene om moderasjon, når avstanden mellom dem og ansatte i privat sektor bare har blitt større de siste årene. De ønsket i utgangspunktet mer. Et lønnsløft i forhold til privat sektor har vært viktig for dem. Derfor har de snakket om den sosiale siden av oppgjøret ved flere anledninger.

Det ble også nevnt da fem slitne herrer, Arne Johannessen i Unio, Morten Øye i LO Stat, Tore Eugen Kvalheim i YS Stat, Riksmeklingsmann Svein Longva og statens personaldirektør, møtte pressen i går ettermiddag.

- Lønnsfrustrasjonen er stor blant mine medlemmer, og jeg tror ikke dette oppgjøret isolert sett er nok, sa Arne Johannessen, denne gang i kraft av å være leder for landets politifolk. Så det spørs om det ikke vil komme krav om ytterligere lønnsløft for offentlig sektor i årene som kommer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.