*Nettavisen* Nyheter.

Lykkelig som rik?

Foto: Gorm Kallestad (SCANPIX/NTB)

Du lever i et av verdens rikeste land. Det er ikke sikkert at du er lykkeligere av den grunn, ifølge forskerne.

02.01.07 07:38

(NA24-KOMMENTAR:) Etter julefeiring og ved inngangen til et nytt år kan man gjerne filosofere litt over lykkens plass i økonomien.

Økonomer har tradisjonelt vært opptatt av å lage systemer som gir vekst og økt materielle velstand for befolkningen. Det har vært en underliggende antagelse at økt materiell velstand er bra for oss og gjør oss lykkeligere.

Men i de senere årene stilles det stadig oftere spørsmål ved dette. Én av innvendingene kommer fra psykologer og andre forskere som forsøker å finne ut om vi er lykkelige.

Klikk på bildet for å forstørre.

Vanskelig å finne tendens
Det har vist seg vanskelig å finne entydige beviser for at vi blir lykkeligere når samfunnet blir rikere. Riktignok er de rike i et land som regel noe lykkeligere enn de fattige, men forskerne har vanskelig for å bevise at befolkningen i rike land samlet sett er lykkeligere enn befolkningen i fattigere land.

Dette trekkes ofte frem av dem som oppfatter dagens samfunn som ovedrevet materialistisk og forbruksorientert.

Samtidig er det klart at det er svært vanskelig å måle en subjektiv følelse som lykke. For eksempel har man i flere tiår spurt folk i USA om de er lykkelige. Men i 1971 endret man ordlyden i svaralternativene noe, og dette førte tilsynelatende til at befolkningen plutselig ble vesentlig mer ulykkelig.

Lykkeforskning har også en tendens til å bli svært politisert. Venstresiden ser gjerne at resultatet blir at det som betyr noe for lykkenivået i et samfunn er at det ikke er for store relative forskjeller internt i et land, mens høyresiden mener frihet til å være sin egen lykkes smed bidrar til økt lykke, selv om forskjellene er større.

Flykter «feil» vei
Et moment som gjør at det trolig blir for enkelt å si at det eneste som betyr noe for lykke er ens relative posisjon internt i et land, er flyttestrømmene i verden.

Hvis det er slik, er det jo meningsløst at så mange ønsker å flytte fra fattige land til rike, hvor de nesten er garantert mange år aller nederst på den økonomiske stigen. Hvis den relative posisjonen er det som gir lykke, burde jo flyttestrømmen gått motsatt vei. De som er nederst på stigen i rike land, burde flyttet til fattige land, hvor de ville være øverst - og dermed lykkeligere.

Men de som flykter i gebrekkelige flåter og holker over Middelhavet er på vei fra Afrika til Europa, ikke motsatt vei.

De landene hvor man har gått lengst i å prioritere likhet fremfor vekst er de kommunistiske landene. Men lykkeforskerne fant ikke spesielt lykkelige mennesker der heller, før jernteppet falt og markedsøkonomien overtok de fleste steder.

Blir hett tema
Vi kommer garantert til å høre mye til lykke-debatten i årene fremover. Men svarene vil trolig være uklare, og man skal nok være forsiktig med å bruke dem som grunnlag for dramatiske endringer av den økonomiske politikken. Kanskje er det ikke en gang rimelig å forvente at verken politikere eller økonomer skal gjøre oss lykkelige? Kanskje er lykke et spørsmål om å leve i nuet?

Eller kanskje det er helt andre ting som avgjør, som den franske forfatteren Gustave Flaubert (1821-1880) skrev:

- Å være dum, egoistisk og ved god helse er tre betingelser for lykke, men hvis dumheten mangler, nytter det ikke.

Eeh ¿ sa du at du følte deg lykkelig?

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Det koker – gi gass!
Fire fantastiske år
Putins jerngrep
Den uviktige prosenten
Ny Asia-krise?
Nyheten som druknet
En kjent og en glemt diktator
Gjedrems skandale
Bobler avslutter rentefesten
En brutal diktator og hans arv

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.