*Nettavisen* Nyheter.

Merkelig debatt om 1881

Det diskuteres heftig om Opplysningen 1881 er kjøpt eller solgt. Det er feil debatt.

26.04.07 15:28

(NA24-KOMMENTAR): Mandag ble det kjent at Opplysningen AS (kjent som Opplysningen 1881) slår seg sammen med selskapet Carrot Communications.

Til nå har staten via Telenor hatt indirekte kontroll i Opplysningen. Nå blir det tre dominerende eiere i det nye selskapet: Telenor, A. Wilhelmsen og Kistefos. Ingen har over en tredjedel.

Saken er betent. Motstand mot salg av Opplysningen 1881 er blitt en symbolsak på venstresiden. Derfor har vi fått en opphetet debatt om hvorvidt Opplysningen 1881 er solgt, eller tvert om har kjøpt Carrot. De ansatte, LO og SV kaller det et salg. Selskapet og næringsminister Dag Terje Andersen kaller det et kjøp.

Formelt er det ingen tvil om at Opplysningen kjøper Carrot. Men siden betalingen skjer i form av aksjer, utvannes statens indirekte aksjonærkontroll. Realiteten er at staten mister kontrollen i Opplysningen 1881.

Klikk på bildet for å forstørre.

Hvorfor viktig?
Men det man egentlig burde diskutere er hvorfor det angivelig er så viktig at staten kontrollerer Opplysningen, en av flere konkurrerende opplysningstjenester i Norge.

Fra de ansattes side er saken grei. De mener arbeidsplassene er tryggere og godene bedre så lenge man har Telenor som majoritetseier. At man kjemper for det man oppfatter som sin egeninteresse er en ærlig sak.

Men også politikerne som har motsatt seg salg av Opplysningen 1881, ser ut til legge hovedvekt på at staten skal sørge for å beholde kvinnearbeidsplasser i distriktene.

Hvis folk fortsetter å ringe de manuelle opplysningssentralene rundt i distriktene, er dette ikke noe problem, uansett hvem som er eier. Man flytter neppe disse arbeidsplassene til storbyene, hvor kostnadsnivå og lønninger er høyere. Det er også vanskelig å se for seg at de blir outsourcet til Baltikum eller India. Til det er nok språkkunnskaper og kjennskap til lokal geografi for viktig.

Foreløpig har det ikke vært noe vesentlig fall i bruken av slike tjenester. Kanskje synes mange det er praktisk å bruke disse tjeneste når de kjører bil. Noen liker nok å få kontakt med en hyggelig og dyktig person - og er villige til å betale for det.

Men det kan også tenkes at etterspørselen faller markant i fremtiden, for eksempel fordi kundene finner telefonnumre og lignende billigere på nettet, eller får dem via automatiske mobiltjenester.

Fremtidens telefonsentraler
Hvis det skulle skje, mener man virkelig at staten gjennom Telenor skal betale folk for å tvinne tommeltotter på en opplysningssentral, mens stillinger står ubesatt på det lokale sykehjemmet eller verftet?

I så fall burde man vel også opprettholdt de manuelle telefonsentralene hvor damer satt på rekke og rad og koblet sammen ledninger? Dette var jo også kvinnearbeidsplasser, mange av dem i distriktene.

Eller trenger man bare noen tiårs etterpåklokskap for å innse at det å bevare spesielle arbeidsplasser ikke bør være et mål for næringspolitikken?

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Sportsidiotene kan betale selv
Når kommer børsuværet?
Problemet med de rike
Tar fra de fattige, gir til de rike
Trygd til salgs
Skivebom om strøm
Drømmebolig gir aksjefall
Meningsløst statlig fond
Uff, det går bra ett år til
Renten skal opp

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.