RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Merkelig kvotehat

Sist oppdatert:
Miljøvernere hater kvotehandel med CO2. Det er ganske merkelig.

(NA24-KOMMENTAR): - Kvotehandel er ingen farbar vei for å kutte utslipp, sa Einar Håndlykken, daglig leder i miljøstiftelsen Zero til NA24 før helgen.

Han mener kvotehandel bare er en unnskyldning for å forurense som før. - Vi mener at den eneste måten å redde verden på er at de som forurenser slutter å forurense, sier Håndlykken, som tidligere var leder av Natur og Ungdom.

Det høres jo fint ut, men det er en lettvint floskel.

Et globalt problem
USA produserer i dag verdens største CO2-utslipp, men den store veksten er i Asia, og Kina vil trolig passere USA allerede i år eller neste år. Ingen av disse landene har til nå forpliktet seg til noe som helst.

Norske særtiltak som medfører at industri drives i Kina i stedet for i Norge gjør ingenting for miljøet, og kan fort forverre utslippene hvis den kinesiske bedriften er mindre CO2-effektiv enn den norske.

På den annen side kan vi gjennomføre reelle kutt i Norge som ikke uten videre flyttes til utlandet, for eksempel hvis staten subsidierer rensing av gasskraftverk eller legger ytterligere begrensninger på biltrafikk. Men hvis disse tiltakene er svært dyre, enten i rene penger eller i tapt velferd, vil de neppe bli gjennomført i mange land, og da har de minimal betydning.

I de fleste andre land kan man ikke bare pøse ut nye oljemilliarder. Når CO2-kutt må konkurrere med rent drikkevann, skoleplasser eller vaksiner, blir kostnadsbevisstheten en noe annen enn i Norge.

Derfor er det så viktig at kuttene gjøres der de er mest kostnadseffektive. Omsettelige kvoter er en mekanisme for å oppnå akkurat det.

Da må dagens kvoteordninger sys sammen til et virkelig globalt system, hvor alle store forurensere blir med, og hvor de rike landene åpenbart må ta de tyngste løftene. I så måte er det forsiktig lovende at G8-toppmøtet torsdag ble enige om å la FN ta regien når det gjelder utslippsreduksjoner.

Avgift eller kvoter
Klarer man i FN-regi å oppnå et virkelig globalt system, kan man tenke seg to varianter, enten kvotehandel eller en CO2-avgift, begge med sine fordeler og ulemper.

Fordelen med en avgift kan være at dette er enklere å forstå. Et problem er at man ikke vet hvor høy avgiften må være for å snu utslippsveksten til reduksjon.

Kvoter har den fordel at man setter et mål for totale utslipp, som reduseres over tid, og så bestemmes prisen på kvotene i markedet. I USA har man et slikt system for å kutte SO2-utslipp. Det har gitt store utslippskutt til moderate kostnader.

Det er ikke gitt at dette er overførbart til et globalt system for CO2-kvoter. Men uansett burde miljøvernere være forsiktig med å rakke ned på mekanismer som faktisk har potensial til å gjøre noe merkbart med utslippene. Det har ikke dyre symboltiltak i Norge.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Renten biter
De fæle økonomene
Nei til sosialistfilter
Forbuds-Giske mot strømmen
Hvor skal rekordbørsen?
Sverige vil fjerne landbruksstøtten
Bør Gjedrem bremses?
Pengeflom til u-land
En «avskyelig» forretningsmodell
Ti tapte år for SAS

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere