RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Miljø for alle penga?

Sist oppdatert:
Miljøvernere kan ikke bare tenke miljø. De må tenke på pengene også.

(NA24-KOMMENTAR): Fredag skrev jeg at Kurt Oddekalv mener nordmenn, som i dag bruker snaut 12 prosent av sitt forbruk på mat, bør øke andelen til 25 prosent, for å åpne for mer økologisk landbruk.

Som jeg skrev, vil et slikt forslag innebære at en typisk barnefamilie årlig ville bruke 130.000 kroner på mat, mot 60.000 kroner i dag.

Kanskje var forslaget bare ment som en provokasjon og tankevekker. Ikke vet jeg.

Miljø og økonomi
Jeg mener imidlertid at det illustrerer en svakhet ved argumentasjonen til mange miljøvernere. Man gjør ikke noe seriøst forsøk på å veie nytte mot kostnader. Miljøet må vernes, koste hva det vil.

Det er et dårlig utgangspunkt. Miljø er avhengig av økonomi. I rike land, som Norge, kan man ta seg råd til å stille strengere miljøkrav enn i land hvor det å brødfø befolkningen er en kontinuerlig utfordring. Er du i ferd med å sulte i hjel, er du ikke så opptatt av mulige kreftfremkallende stoffer i maten.

Men på noen områder hjelper det lite om vi har strengere krav i Norge. Det viktigste av disse er CO2-utslipp, og dette er også et glimrende eksempel på hvorfor det er viktig å avveie kostnad mot nytte.

CO2-kutt
Utgangspunktet er altså at stadig flere mener CO2-utslipp kan føre til en global miljøkatastrofe. Noen er fortsatt tvilende, men la oss legge til grunn at bekymringen er reell.

Det betyr likevel ikke at alle tiltak for å begrense CO2-utslipp bør gjennomføres. Tiltakene må være av en slik art at de kan gjennomføres i stort omfang uten å knekke ryggen på verdensøkonomien.

Da må man gjennomføre kuttene der de er billigst. Og det er derfor man har opprettet et internasjonalt system for handel med utslippskvoter. Hvis min fabrikk for en gitt produksjon slipper ut mindre CO2 enn en annen fabrikk, er det lurt at jeg betaler den andre for å kutte i stedet for å kutte selv.

Systemet for slik handel er faktisk i gang i EU-regi. Det har riktignok store svakheter. Kvotene er for romslige, og i stor grad delt ut gratis. De bør reduseres og auksjoneres ut. Dessuten må alle viktige land, også USA, India, Kina og Brasil komme med.

Men et kvotesystem, som sørger for at kuttene blir gjort der de koster minst i forhold til utslippsreduksjonen, er den eneste farbare vei.

Moralisme eller realisme
Derfor er det dumt at så mange miljøvernere i Norge ser ut til å anse kjøp av kvoter som en slags moralsk uverdig juks.

- Det kan ikke forsvares at vi som verdens rikeste land kjøper oss fri fra vårt moralske ansvar, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy for en tid siden til ukesavisen Ny Tid.

I stedet insisterer man på CO2-rensing i Norge. Prisen for CO2-rensing av gasskraft i Norge blir etter alt å dømme mye høyere enn kvoteprisen i EUs system. I forhold til kostnaden ved tiltak for å kutte utslipp i utviklingsland utenom kvotesystemet er forskjellen enda større.

- Ved å betale for klimatiltak i utviklingsland kan vi få 10-30 ganger større utslippsreduksjoner enn ved å rense utslippene fra norske gasskraftverk, sa nylig direktør Kjell Olav Kristiansen i selskapet PointCarbon, som driver med kvotehandel, til Aftenposten.

Det kommer til å bli vanskelig nok å oppnå en global reduksjon i CO2-utslipp om man ikke også skal velge de dyreste løsningene. Miljøvern for alle penga er neppe løsningen.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Grisedyrt matforslag
Er du en struts?
Miljøcowboyen
Riktig å si nei til FrP
SVs mørkemann
Vassent fra Valla
Derfor rotet Valla det til
Uff, nå blir forskjellene mindre
Kjøper fond etter jubelår
Jeg forbyr, altså er jeg

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere