RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Milliardregelen fyller år

Sist oppdatert:
Regelen som aldri har blitt fulgt har overlevd i seks år.

Siden 2001 har Norge brukt 82 milliarder oljekroner mer enn handlingsregelen tillater. Regelens far avviser at den er moden av revisjon.

NA24 - din næringslivsavis

Norges kanskje mest omtalte, og hyppigst brutte regel, handlingsregelen, fyller seks år. Vinteren 2001 jobbet noen få, sentrale arbeiderpartifolk frem et forslag til hvor mye av den stadig voksende oljeformuen regjeringen skulle få lov til å bruke hvert år.

Av hensyn til valutamarkedet, var det kun noen få, blant andre daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og hans sjef, statsminister Jens Stoltenberg, som var involvert i prosessen med å sy sammen forslaget.

Les også: - Bruk mer oljepenger

Arkitekten bak regelen, nåværende stabssjef på Statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, går ikke nærmere inn på prosessen bak. Men utfallet kjenner vi, forslaget ble lagt frem for Stortinget og banket gjennom, med senere finansminister Per Kristian Foss som saksordfører. Etter det er det ingen som har overholdt den.

Over 80 milliarder over
Siden 2001 har ingen finansminister, heller ikke den nåværende, holdt seg strikt til regelen om at man kun kan bruke fire prosent av oljeinntektene, tilsvarende den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. På de seks årene har det blitt brukt 82,7 milliarder kroner mer, enn det regelen teknisk tillater.

- Det er riktig at man i perioder har brukt mer penger. I årets budsjetter er man tilbake til opprinnelsen og budsjettet er brakt tilbake til hovedregelen. Men i en situasjon hvor man har en svikt i inntektene, er det riktig å bruke noe mer, sier Schjøtt-Pedersen til NA24.

Han får støtte fra Per Kristian Foss. Nå stortingsrepresentant for Høyre, i perioden 2001 til 2005 styrte han pengebingen i Finansdepartementet. Ingen har lagt frem budsjetter med større oljepengebruk enn ham. Men Foss angrer intet.

- Det var helt riktig å dosere litt sterkere, sier han og viser til at det førte til at Norge kom seg raskere ut av nedgangstidene, og maktet blant annet å stoppe arbeidsledigheten.

Kan bruke mer
Frem til 2001 styrte finansministere som Gudmund Restad, Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg etter oljeinntektenes virkning på budsjettet. Men Schjødt-Pedersen mente det var viktig med en klar regel å forklare for folk hvordan man skal bruke inntektene fra oljesektoren.

- Det var fornuftig å fase inn oljeinntektene mer gradvis, og legge til grunn realavkastningen av fondet, som over tid ligger på fire prosent.

I utgangspunktet legger handlingsreglene dermed opp til at man kan bruke stadig mer, noe som vil gi en sterkere stimulans i offentlige budsjetter. Det er det en tverrpolitisk enighet om, men samtidig åpner regelen for at regjeringen bør bruke mindre i gode tider. Kristin Halvorsen har vært nærmest, hun brøt krittstreken med 800 millioner kroner i fjor. I år er sannsynligheten stor for at hun legger seg under, men fortsatt bruke mer enn i fjor.

Selv om regjeringen neste år holder seg slavisk til handlingsregelen, betyr det 13 milliarder mer enn i år. Allerede i år har regjeringen pøst inn seks milliarder mer enn i fjor. Selv om det neppe blir feiret med kake på Statsministerens kontor i dag, Schjødt-Pedersen har selv innført «kakeforbud» i regjeringskvartalet, er den tidligere finansministeren godt fornøyd med regelen.

Fornuftig regel
- Jeg mener det var fornuftig, og er litt stolt over at jeg var med på det. Alle land har behov for retningslinjer for budsjettpolitikken og den økonomiske politikken. I utgangspunktet har de fleste land behov for budsjettbalanse over tid, sier han.

Da Schjøtt-Pedersen la frem forslaget for Stortinget la han til grunn at avkastningen i all hovedsak skulle brukes på skattepolitiske virkemidler, forskning og infrastruktur. Foss er skuffet over at det ikke har skjedd.

- Det som har sviktet var at vi skulle bruke mer på forskning, skatteletter og infrastrukturprosjekter, sier høyremannen.

- Hvordan skal pengene egentlig brukes?

- Det blir en vurdering i det enkelte budsjett, men det at du faser inn oljeinntekter gjør at du får en sterkere stimulans i økonomien. Det er en utfordring for konkurranseutsatt sektor, og derfor er det viktig å være bevisst på hva man bruker pengene til, svarer Schjøtt-Pedersen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere