RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norge og EU er til slutt enige om EØS-midlene


– Dette er en meget god avtale, mener europaminister Vidar Helgesen (H).
– Dette er en meget god avtale, mener europaminister Vidar Helgesen (H). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
Sist oppdatert:
Det tok halvannet år med forhandlinger, men Norge og EU er endelig enige. EØS-avtalen kommer til å koste Norge rundt 3,4 milliarder kroner i året fremover.

– Dette er en meget god avtale, mener europaminister Vidar Helgesen (H).

Han kunngjorde mandag at Norge skal bidra med 388 millioner euro i året til EUs fattigere medlemsland. Det er rundt 3,4 milliarder kroner etter dagens kurs.

Pengene blir gjerne kalt Norges kontingent for EØS-avtalen og tilgangen til det europeiske markedet, men er formelt et bidrag til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.

– EØS-midlene bidrar til vekst og utvikling i Europa, som er Norges viktigste eksportmarked, mener Helgesen.

Forlenger

Midlene varer tradisjonelt i fem år, men er denne gangen utvidet til sju for årene 2014– 2021.

Avtalen inkluderer også Island og Liechtenstein, og samlet pris for EFTA-landene blir rundt 2,8 milliarder euro for hele sjuårsperioden – omtrent 25 milliarder kroner.

Det er Norge som dekker nesten hele regningen og må finne seg i en økning på i overkant av 11 prosent. Men ifølge UD tilsvarer det mer eller mindre til inflasjonsjustering for mottakerlandene.

Bakoversveis

Det tok halvannet år å bli enige om beløpet, og norske forhandlere skal ha fått bakoversveis av EUs første krav. Mens Norge startet under forrige sum, la Unionen seg langt over. Hele 84 prosent over.

Forrige periode utløp allerede 30. april i fjor, og for å få til en avtale har EU måttet jekke kravet betraktelig nedover.

Avtalen skal fortsatt godkjennes av Stortinget og EUs medlemsland. Det blir nå diskusjon innad i Unionen om den spesifikke fordelingen mellom i alt 15 medlemsland.

Bruken

Ifølge Helgesen ønsker regjeringen mer målrettet bruk av midlene, og håpet er at de først og fremst skal «stimulere til nyskapning og vekst gjennom innovasjon, forskning og utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet».

– Slik kan vi også bekjempe den altfor høye arbeidsledigheten blant ungdom i Europa, sier han.

– Samtidig vil vi legge vekt på å styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klimapolitikk.

Deler av midlene skal også settes av til å «styrke demokratiske prosesser og respekten for menneskerettigheter». Blant annet er målet å styrke romfolks levekår.

– Vi vil også prioritere tiltak for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, blant annet i arbeidslivet, sier Helgesen.

Eget fond

I tillegg blir det opprettet et eget regionalt fond på rundt 850 millioner kroner som kan brukes utenfor EU. Som i Ukraina.

Fondet skal kunne brukes til utfordringer i Europa som krever innsats over landegrensene, opplyser UD.

– Formålet med det nye fondet er å støtte opp om slike initiativer og tiltak, og kan også inkludere land som ikke er mottakere av EØS-midler. Dette åpner opp for samarbeid med for eksempel Ukraina og Moldova, heter det.

Godt nytt for fiskerinæringen

Sammen med enighet om nye EØS-midler kunngjør Norge en ny avtale om markedsadgang for norsk sild og makrell i EU.

Da det mandag ble klart at EØS-midlene for perioden 2014– 2021 var klare, ble det også erklært enighet om markedsadgang for norsk sjømat i EU.

I praksis innebærer det tollfrie kvoter for norsk fiskerinæring. Filet og bearbeidede produkter som fryst makrell og fersk sild har fått nye kvoter, mens nåværende kvoter for krydder- og eddiksild økes med 50 prosent.

– Jeg er svært tilfreds med at vi nok en gang har fått til markedsforbedringer for norsk sjømat, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) om Norges viktigste marked.

– Til sammen har vi fått en avtale som gir økt forutsigbarhet for næringen, og kvoter som legger til rette for mer bearbeiding i Norge av sild og makrell. Det er positivt for industrien i Norge og viktig for å utvikle nye markeder for disse fiskeslagene nå som det russiske markedet er stengt. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere