Norge strøk på karikatur-testen

Mandagens TV 2-dokumentar om Muhammed-karikaturene satte fokus på et pinlig slapt norsk forsvar for ytringsfriheten.

03.10.06 08:40

(NA24-KOMMENTAR): Mandag kveld viste TV 2 «Dokument 2: Truet til taushet», en dokumentar som omhandlet sist vinters brudulje om karikaturtegningene av Muhammed.

Det gir flau smak i munnen å se hvilken rolle norske politikere og avisredaktører spilte. For eksempel gikk utenriksminister Jonas Gahr Støre langt i å fordele skylden på ekstremister på begge sider.

Den ene sidens ekstremister var da den kristne avisen Magazinet, som benyttet ytringsfriheten til illustrere en artikkel om selvsensur blant norske karikaturtegninger med en faksimile av de danske Muhammed-karikaturene. Den andre sidens ekstremister ramponerte og brente ambassader og begikk en rekke drap for å stanse ytringsfriheten.

Norske redaktører som selv hadde trykket tegningene, fant det opportunt å ligge lavt og bedyre at de ikke ville gjøre dette flere ganger i alle fall.

Selv om dette ikke var en del av TV-programmet, er det også verdt å minnes flere utspill da striden pågikk. Fredsforsker Johan Galtung sa ganske klart til Klassekampen at dersom man insisterer på å bruke ytringsfriheten på denne måten, får man også «ta konsekvensene». Også andre akademikere var harde i sin kritikk mot Magazinet, mens de viste stor forståelse for de muslimske reaksjonene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Vest-Agder Sosialistisk Ungdom valgte side ved å klage Magazinet inn for Pressens faglige utvalg.

Selvsensur
Stadig oftere ser vi at vestlige debattanter og kulturutøvere pålegger seg selvsensur i forhold til islam. Utgangspunktet for Magazinets artikkel var nettopp at Dagblad-tegner Finn Graff, som ellers håner det meste, uttalte at han av frykt for sin sikkerhet ikke ville tegne Muhammed.

Nylig ble en tysk opera kansellert fordi den inneholdt en scene med det avkuttede hodet til Muhammed. Man fryktet aksjoner. At den samme scenen også viste det avkuttede hodet til Jesus var det knapt noen som anså som kontroversielt.

Ulike standarder
Det er ganske åpenbart at man nå legger en annen standard på hva som tillates i forhold til islam enn i forhold til andre religioner. Fotografen Andres Serrano har høstet mye bråk med sitt bilde Piss Christ, som viser en Kristus-figur nedsenket i urin.

Men ingen ambassader er brent, og ingen drept. Det er ingen som mener det er en uklok og dum provokasjon når norske medier gjengir dette bildet. Ikke skapte det opptøyer da Serrano hadde utstillinger i Norge heller.

Men ærlig talt: Hva er den råeste religiøse krenkelsen? Piss Christ eller Muhammed-karikaturene?

Frykter vold
Det er ikke rart at Graff og andre legger bånd på seg i forhold til islamister.

Den nederlandske filmmakeren Theo van Gogh ble skutt og drept, forfatteren Salman Rushdie har levd med sin iranske dødsdom hengende over hodet siden 1989, og forleggeren William Nygaard, som ga ut Rushdies Sataniske vers ble skutt og alvorlig såret, trolig på grunn av boken. Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk fikk et utall drapstrusler og har fortsatt livvakt.

Hvis vi innfører en selvsensur der alt som virker støtende på ekstremisters moral eller religiøsitet skal forties av frykt for vold, da er vi på ville veier. Vi kan ikke bruke en middelaldersk målestokk for hva som kan godtas av ytringer. Vi må bruke vår egen.

En avsporing

Det er forståelig at diskusjonen etter Magazinets artikkel ofte dreide seg om hvorvidt det var klokt, aktverdig eller viktig å trykke karikaturene. Men dette er egentlig en avsporing.

Hele vitsen med ytringsfriheten er å beskytte de upopulære meningene, de meningene som flertallet ikke finner kloke, aktverdige eller viktige. De populære og alment aksepterte ytringene trenger ingen beskyttelse.

Store deler av dagens kunst, kultur og vitenskap består av tankegods som for sin samtid var både religiøst forkastelig og umoralsk, alt fra Martin Luthers reformasjon, via Galileo Galileis astronomiske oppdagelser til poptekstene til The Beatles.

Sist vinter ble forsvaret for de upopulære ytringene satt på spissen i Norge. Vi bestod ikke akkurat prøven med glans.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Suksessen Odd Eriksen
Boble i boligmarkedet?
Statlig Airlines Sirkus
Fornuftig innsyn i e-post
Hvor mye er livet verdt?
Enstemmig uklart om gasskraft
Slik starter du ikke blad
Kloke ord fra Stoltenberg
Selg Alt Sammen
Hurra for jobbkutt!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.