RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

IKKE BARE BRA: I Kongens gate i Oslo (øverst til venstre) er fortauet utvidet og fargelagt, men det har ikke skapt mer byliv, ifølge ny rapport. Det har heller ikke utekontorene i Kjeld Stubs gate og Øvre Slottsgate (nederst til venstre). Borggården utenfor rådhuset (øverst til høyre) brukes mye, men man er usikker på effekten. Topp score får derimot endringene i Møllergata (nederst til høyre), som har skapt mer byliv.
IKKE BARE BRA: I Kongens gate i Oslo (øverst til venstre) er fortauet utvidet og fargelagt, men det har ikke skapt mer byliv, ifølge ny rapport. Det har heller ikke utekontorene i Kjeld Stubs gate og Øvre Slottsgate (nederst til venstre). Borggården utenfor rådhuset (øverst til høyre) brukes mye, men man er usikker på effekten. Topp score får derimot endringene i Møllergata (nederst til høyre), som har skapt mer byliv. Foto: Foto: Jørgen Berge/Tommy H.S. Brakstad (Nettavisen)

Ny rapport: Dommen over Oslo-grepene

Sist oppdatert:
Flere av endringene som er gjort i sentrum, skaper ikke mer byliv, ifølge rapporten.

OSLO (Nettavisen): Utekontorene som har erstattet parkeringsplasser i Oslo sentrum er plassert helt feil, konkluderer en ny rapport.

«Utekontoret bidrar i dagens situasjon ikke til økt byliv og fungerer ikke som den møteplassen det kunne vært, antagelig på grunn av feil plassering», skriver rådgivningssselskapet Sweco i rapporten.

Evalueringen av tiltakene i prosjektet Bilfritt byliv, er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommune, etter å ha vært i bruk siden i sommer.

Les også: Arkitekt mener Oslo sentrum ødelegges: - Dette er forsøpling

UTEKONTOR: Nettavisens journalister Jørgen Berge (t.v) og Tommy Brakstad testet utekontoret i Øvre Slottsgate i Oslo sentrum. Ifølge rapporten blir nyvinningen lite brukt på grunn av feil plassering.


- Ensomt å arbeide der

Utekontorene i tre, som er plassert i Øvre Slottsgate og Kjeld Stubs gate, ble satt opp i sommer. Men ifølge rapporten er det få som jobber der.

«Utekontoret har en begrenset bruk og den brukes hovedsakelig som sitteplass, ikke som arbeidsplass», står det om kontoret i Kjelds Stubs gate.

På utekontoret tilbys strømuttak og gratis wifi, men plasseringen kan ha vært en tabbe. Det påpekes at det selv ved fint vær, er kaldt å sitte der på grunn av mye skygge.

«Gata med utekontoret oppleves som en bakgate, med passive/stengte fasader og skygge nesten hele dagen. Det å sitte å arbeide med utekontoret er ensomt. I løpet av observasjonstiden er det ingen andre som setter seg ned for å bruke data eller for å lade telefonen», skriver Sweco.

Gunnar Stavrum: Gatedans mot bilistene

Se Nettavisens test av utekontoret:


- Ingen som satte seg ned

Også utekontoret i Øvre Slottsgate har «en svært begrenset bruk», og  fungerer ikke som en møteplass, kommer det fram i rapporten.

«Under observasjonene var det ingen andre som satte seg ned. Et par forbipasserende stoppet for å lese på informasjonsskrivet. Ellers passerer folk forbi målrettet mot Christiania torv eller mot Prinsens gate. Plasseringen av utekontoret oppleves som feil og tiltaket bidrar ikke i den grad som er forventet til møter og sosial aktivitet i området», står det videre.

I samme gate er det satt opp et flerbruksmøbel, og i gata er det malt prikker. Prikker til 700.000 kroner, som Nettavisen tidligere har omtalt.

Bruken av flerbruksmøbelet er «moderat», og skaper i motsetning til utekontorene økt byliv - hovedmålet i det rødgrønne byrådet prosjekt.

«Flerbruksmøbelet bidrar til en forlengelse av torget og har skapt en ny møteplass som bidrar til økt byliv», konstaterer rapportskriverne.

Les også: Marcussen: - Noen ganger må det estetiske vike

SKAPER LIV: Dette flerbruksmøbelet i Øvre Slottsgate Oslo bidrar til økt byliv, ifølge evalueringen.


- Dominert av turister

I borggården utenfor rådhuset, på Fridtjof Nansens Plass, er også parkeringsplassene fjernet og det er satt opp blomsterkasser og betongklosser for å begrense plassen til biltrafikk. Et stort areal brukes nå i stedet til offentlige gatemøbler.

Fakta: Evaluering Bilfritt byliv

Klikk for å åpne faktaboksen
 

I løpet av sommeren 2017 har flere fysiske tiltak blitt gjennomført i samsvar med prosjektplanen i prosjektet Bilfritt byliv.

Sweco har brukt deltagende observasjon for å følge opp endringer i atferd og bruk av de byrom Bilfritt byliv har gjennomført tiltak i.

Den som gjennomførte observasjonen har oppholdt seg på hvert sted i tilsammen 6 timer per sted, fordelt på torsdag, fredag og lørdag. De har observert og pratet med folk som har oppholdt seg der.

Her konstaterer Sweco at bruken av plassen er stor, men at det først og fremst er turister som besøker rådhuset som setter seg ned på gatemøblene. Bruken øker dessuten merkbart ved fint vær og sol.

«Samlet sett er inntrykket at sitteplassene sjelden brukes over lengre tid, men brukes mest for korte pauser. Forbipasserende stopper opp, setter ned sekker og vesker, drikker vann, tar kanskje en selfie, men er tydelig på vei til et annet sted», står det i rapporten.

Les også: Frp-topp mener Raymond Johansen skjuler seg bak MDG

MER LIV: I borggården utenfor rådhuset har det blitt satt ut krakker, bord og stoler, og det te brukes mye i kortere perioder, i følge rapporten.


Det påpekes også at det fortsatt er en del trafikk på plassen:

«Varetransport og turistbusser er fortsatt et tydelig innslag i bylivet
selv om møbleringen med bord og stoler gjør at de må snirkle seg frem
mellom blomsterkassene,
står det i rapporten.

Les også: Eksperter slakter MDG-prikkene: – Kunne vært løst for halve prisen

Møllergata: - Bidrar til økt byliv

Men det er også tiltak som har vært en suksess, ifølge evalueringen. Blant annet det som er gjort i Møllergata, der gateparkeringen er fjernet og det er satt opp sykkelstativ, benker, plantekasser, strømuttak og gratis wifi.

Her viser Swecos observasjonener at gata brukes regelmessig, ofte av flere samtidig. Majoriteten av brukerne er unge voksne eller voksne.

«Tiltaket har endret stedets bruk og skapt en møteplass som bidrar til økt byliv», konkluderer rådgivningsselskapet.

SUKSESS: «Tiltaket har endret stedets bruk og skapt en møteplass som bidrar til økt byliv», står det i rapporten om grepene som er gjort i Møllergata.


Deres observasjoner viser at det først og fremst er unge menn som benytter muligheten til å lade telefonen og surfe på nettet. Og selv om det brukes mye, påpekes det at bruken øker når solen kommer frem.

«De som bruker den virker erfarne og målrettede når de tar frem lader og setter seg – de har vært her før», står det videre.

Les også: Fjerner 700 p-plasser i Oslo: Her parkerer politikerne helt gratis

- Svært begrenset med folk

Ved Akershus festning, i Kongens gate, er parkeringsplasser for biler og elbiler fjernet på den ene siden av veien. Dette er erstattet av sykkelfelt og et bredere fortau. På deler av det brede fortauet er det laget en fargerik gatekunst med maling på asfalt og malte betongklosser.

LITE FOLK: I Kongens gate er parkeringsplasser fjernet og det er laget et bredere fortau med fargerik gatekunst. Men ifølge rapporten er det svært begrenset med folk og aktivitet i gata.


I rapporten påpekes det imidlertid at «det er enkelte syklister i sykkelfeltet, men generelt lite gang- og sykkeltrafikk i gata».

Heller ikke dette tiltaket har gitt den effekten det var ment å gi.

«Fjerning av bilparkering gir bilen en mindre dominerende plass i gata. Det er likevel svært begrenset med folk og aktivitet i gata og tiltaket  bidrar i liten grad til økt byliv», konstateres det i rapporten.

Les også: MDG-byråd: - Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Høyre mener dette

Marcussen: - Noe vil sannsynligvis forsvinne

Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG), understreker at det er mange ting som har fungert i prosjektet.

- Det er mye som har fungert veldig bra i pilotområdene, noe rapporten fra Sweco også viser. Det var arkitektstudenter som lagde utekontorene og jeg synes ideen er veldig god. I mange andre byer ser man at benker med lademuligheter og wifi-hotspots er populære, så jeg tenker at det var en bra ting å prøve ut, sier Marcussen i en epost til Nettavisen.

FORNØYD: - Det er mye som har fungert veldig bra i pilotområdene, sier byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen. Hun sier de nå skal vurdere om det er noe som kan gjøre tiltakene enda bedre.


Hun påpeker at det de har gjort, nettopp er å «prøve ut nye ting» - og at alle tiltakene som er gjennomført i 2017, derfor er midlertidige.

- Det betyr at de naturligvis er gjenstand for vurdering, noen vil videreføres, noen vil sannsynligvis forsvinne, opplyser Marcussen.

Byråden viser til at det er gjort mange analyser på forhånd av hvilke gater som kan fungere til ny bruk, og hvordan befolkningen beveger seg i byen.

- Men en by er levende og det er ikke mulig å se alle konsekvenser på papiret på forhånd. Derfor har vi altså gjort noen tiltak i 2017 som vi nå har evaluert på forskjellige måter. Nå vil vi sammen med bylivsaktørene jobbe videre med det vi har funnet ut for å bestemme hva vi gjør mer av i 2018 og hvordan vi kan gjøre tiltakene enda bedre, sier hun.


- Fornuftig bruk av penger

- Har dette vært en fornuftig bruk av penger?

- Det er fornuftig bruk av penger å undersøke hva som kan fungere for byens befolkning før vi innfører permanente tiltak som er ment å vare i mange år. Ja, kanskje i mange generasjoner. Om utekontor er det som står i sentrums grønne gater om 5, 10 eller 50 år kan jeg ikke si nå, men det er i hvert fall en god idé som vi har fått prøvd ut og som vi vurderer hvordan vi skal ta videre, svarer Marcussen.

Det at det ikke er blitt mer liv i gatene i for eksempel i Konges gate, som er ett av pilotområdene, mener hun vil endre seg på sikt.

- Det er en del av en større plan der vi blant annet ønsker å åpne sentrum mot sjøen langs flere akser. Det kommer til å skje mye spennende i det området i årene fremover, og fjerningen av parkeringsplasser er bare en liten del av det større bildet, sier hun.

- Flertallet ønsker bilfritt sentrum

MDG-byråden opplyser at de parallelt jobber med permanente endringer i bybildet, med blant annet flere gågater, mer beplantning, uteservering, lekeplasser og benker.

- Vi ønsker å skape en mer levende og menneskevennlig by som folk flest ønsker seg, og det er vi godt i gang med, sier Marcussen.

Hun viser også til at mange ønsker et bilfritt sentrum.

- Flertallet av Oslos befolkning ønsker seg et levende og bilfritt sentrum, og det jobber vi nå for å gi dem. I alt for mange år har byene blitt bygd på bilens premisser, en trend som har fortsatt frem til i dag på tross av det nå bare er sju prosent av reisene i sentrum som skjer med bil, sier hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere