RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nå er tallene på bordet:

Nye SSB-tall: Så få innvandrerkvinner jobber


KRITISK: Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Erlend Wiborg er kritisk til tallene.
KRITISK: Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Erlend Wiborg er kritisk til tallene. Foto: Bjørn Inge Bergestuen (Fremskrittspartiet)
Sist oppdatert:
Fremskrittspartiet har betalt Statistisk sentralbyrå for å legge tallene på bordet.

Nye tall som Frp har bestilt fra Statistisk sentralbyrå viser et dystert bilde for sysselsetting blant mange innvandrere.

Bare fem prosent av kvinnene fra Syria og 10 prosent av kvinnene fra Somalia arbeider 30 timer eller mer, viser analysen.

De nye tallene dokumenterer at sosiolog Kjetil Rolness hadde rett i tallkrangelen med SSB. Det er enorme avvik mellom inntrykket fra den offisielle statistikken og virkeligheten.

Til nå har nemlig SSB regnet alle som arbeider en - 1 - time eller mer i uken som sysselsatte. Da blir tallet vesentlig høyere enn hvis man ser på hvor mange som faktisk er i tilnærmet full jobb.

- Jeg mener SSB her ikke bidrar til et korrekt bilde da de bør forstå at folk oppfatter den publiserte statistikken annerledes enn hva som er realiteten, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) til Nettavisen.

STORT SPRIK: De blå kurvene viser hva SSB offisielt oppgir om kvinnelig sysselsetting blant innvandrere, mens de røde søylene viser virkeligheten. Mens 66 prosent av kvinnene fra Polen arbeider mer enn en time i uken, så er det bare 44 prosent av de polske kvinnene som er i tilnærmet full jobb.

«Berøringsangst»
Wiborg er kritisk til det bildet Statistisk sentralbyrås tall har tegnet, men vet ikke motivasjonen: - Det vil jeg ikke spekulere i, men vi har tidligere sett en berøringsangst hos SSB rundt tall som viser realitetene på innvandrings og integreringsfeltet, mener han.

- Hvordan mener du at vi skal få flere innvandrerkvinner ut i full jobb?

- Mange grep må tas, men noen av de viktigste er å begrense innvandringen sånn at man lettere får integrert de som allerede er her og fjerne særytelser og redusere andre ytelser som gjør at flere innvandrere ser på det som mer eller like hensiktsmessig å motta trygd enn å jobbe, sier Erlend Wiborg.

Alle har mindre sysselsetting
De nye tallene som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet på oppdrag fra  Fremskrittspartiet viser for øvrig at også resten av befolkningen har lavere sysselsetting enn man kan ha fått inntrykk av i tallene fra Statistisk sentralbyrå.

De offiselle tallene viser eksempelvis at 69 prosent av mennene som ikke er innvandrere, er sysselsatt. Men kravet er altså en time i uken, og dersom terskelen settes til minst 30 timer, synker sysselsettingen til 60 prosent.

Blant kvinner er «offisiell» sysselsetting 65 prosent, mens bare 45 prosent arbeider 30 timer eller mer i uken.

Lave tall fra innvandrerland
Fordeles tallene ned på ulike opprinnelsesland, så kommer noen grupper bra ut - mens andre har ekstremt lav sysselsetting.

Normalen blant innvandrere fra Vest-Europa er at rundt 60 prosent arbeider heltid, mens innvandrere fra Irak, Syria og Afrika ligger langt lavere. Bare en av fem innvandrere fra Syria, Eritrea og Somalia er i fullt arbeid, viser de nye tallene.

Det hører med til historien at statistikken viser sysselsettingen i aldersgruppen 15-74 år. Hadde man i stedet sett på yrkesaktiv alder fra 25-66 år, ville innvandrerne kommet enda dårligere ut i forhold til majoritetsbefolkningen på grunn av relativt flere norske pensjonister enn i innvandrerbefolkningen.

Milliardkostnader
Det statlige Brochmannutvalget regnet på livsløpskostadene ved innvandring, gitt at den økonomiske integrasjonen fortsetter like dårlig som tidligere.

Utvalget anslå at en ikke-vestlig innvandrerkvinne ville gi staten livsløpskostnader på 11,6 millioner kroner, mens en mann med samme bakgrunn ville koste samfunnet 6,2 millioner kroner. Dette er forskjellen på hva man yter til felleskassen via skatt, og det man får igjen i offentlige ytelser.

Krangel mellom SSB og Rolness
De nye tallene avgjør debatten mellom SSB og sosiolog Kjetil Rolness fordi de dokumenterer at Rolness hadde rett i sin påstand om sysselsettingen blant enkelte innvandrerkvinner.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere