Gå til sidens hovedinnhold

Rådgivernes flykamp

Se hvem som står bak når Forsvaret skal kjøpe kampfly for milliarder.

PARIS/OSLO (NA24): Bråket er øredøvende på privatflyplassen Le Bourget like utenfor Paris. Eurofighter-kampflyet viser hva det er godt for. Stikkflammen bak er godt synlig fra bakken, før flyet går opp i loop. EADS, som står bak flyet, er til stede på verdens største flymesse, Paris Air Show, i et håp om å friste potensielle kjøpere av deres nye kampfly.

NA24 - din næringslivsavis

På bakken står den tidligere jagerflygeren David Hamilton og smiler med en sigar i munnen. Han har de siste årene nærmest hatt fast rom på Grand Hotell i Oslo og har som kampanjedirektør gjort seg godt kjent med Forsvarets og Forsvarsdepartementets irrganger i sitt forsøk på å selge kampflyet Eurofighter til Norge.

- Et kampfly er en veldig strategisk investering. Det er ikke som å kjøpe helikopter eller lignende. Politikere vil alltid si at de ønsker å kjøpe det beste flyet. Men det er et triangel av politiske, militære og industrielle hensyn å ta, sier skotten til NA24.

De siste årene har han vært i kontakt med politikere, industrirepresentanter, fagforeningsfolk og forsvarstopper. Det er pr-rådgivere, eks-offiserer og diplomater som står bak når Forsvaret skal kjøpe kampfly for milliarder.

Lobbyister, offiserer og diplomater
Men Hamilton er på langt nær alene. I ryggen har han et støtteapparat av rådgivere som skal hjelpe ham å vinne politikernes gunst, industriens og fagbevegelsens samtykke, og opinionen. Og han er ikke den eneste som støtter seg til et stort apparat av lobbyister, gamle offiserer, medierådgivere og diplomater.

Et halvt år før Eurofighter-oppvisningen i Paris, den 15. desember 2006, annonserte regjeringen at de ville gå videre med alle de tre selskapene som ønsker å selge kampfly til Forsvaret.

Like etterpå tikket det inn en pressemelding fra pr-byrået JKL. Oppdragsgiver: Lockheed Martin, den amerikanske forsvarsgiganten som står bak kampflyet Joint Strike Fighter.

Fire dager senere kommer en ny pressemelding. Denne gangen fra pr-byrået Apeland Informasjon. Oppdragsgiver: EADS, selskapet som står bak Eurofighter.

Aktørene er mange når norgeshistoriens største forsvarsanskaffelse skal avgjøres. Ingen fullstendig oversikt over hvor mye Norge skal bruke på nye kampfly, men beløp på flere titalls milliarder kroner har blitt nevnt. 48 erstatninger for dagens F-16 er en betydelig kontrakt, også for gigantselskaper med over 300 milliarder kroner i omsetning og der det er penger er det også rådgivere.

Beskyldninger om drittpakker
Det er ikke alle som er like fornøyd med alt som skjer når forsvarsgigantene braker sammen til kamp om flysalg. Da Stortinget nylig vedtok hurtiganskaffelse av fire Hercules C130J for å erstatte de gamle, slitne flyene, kom beskyldninger om drittpakker.

Flere medier hevdet at Forsvarsdepartementet ble utsatt for en systematisk negativ kampanje, servert av PR-byrået Gambit og EADS-eide Airbus Military.

- Når man på denne måten forsøker å fremme negativ informasjon om motstanderen eller om selve prosessen for å ende opp med å fremme egen kandidat så mener jeg det er relativt problematisk, sa satssekretær Espen Barth Eide til NRK.

Kampen om den lukrative kampflykontrakten står mellom Lockheed Martin, EADS og svenske JAS Gripen. Etter at løpet var så godt som kjørt for de to sistnevnte under regjeringen Bondevik, tok den sittende regjeringen opp igjen konkurransen. Det skal kulminere med en avgjørelse tidligst neste år.

Men å selge kampfly til det norske forsvaret er ikke som et hvilket som helst salg. «Alle» har noe de skulle ha sagt, og felt som industripolitikk, sikkerhetspolitikk og strategiske valg spiller inn i hverandre.

Får hjelp av pensjonerte generaler
De gjorde blant annet sitt beste for å selge sitt produkt da rundt 100 forsvarstopper og representanter fra forsvarsindustrien samlet seg på Oslo Militære Samfund i slutten av januar i år.

Der sto skotten Hamilton, amerikanske Tom Burbage og svenske Kjell Möller og overbydde hverandre med løfter om lukrative industriprosjekter.

For dette handler ikke bare om å levere operasjonell kapasitet, men om å levere en totalpakke av strategiske valg og industrielle kontrakter. Siden Stoltenberg-regjeringen vant valget i 2005 har de tre forsvarsselskapene og deres rådgivere løpt inn og ut av møter med regjering og storting, og gjort sitt for å gjøre seg lekre for Forsvaret og industrien.

Rundt i salen sprang pr-rådgiverne og fôret journalister med bilder og pressemeldinger. Apeland og JKL er aktive i sine fremstøt mot norske journalister. Svenske Gripen har alliert seg med pr-giganten Burson Marsteller.

Men det er ikke bare pr-byråer som løper rundt i kulissene.

På Bankplassen i Oslo, kun et steinkast fra Forsvarsdepartementets kontorer, holder Nordic American Group til. Selskapet eies 90-prosent av den 58-gamle rådgiveren William Nunn, som er Lockheed Martins kontakt i Norge. De siste 10 prosentene eies av den pensjonerte generalløytnanten Per Bøthun. Han har bakgrunn som pressesjef for Forsvarets Overkommando, og som forsvarssjefens mann i Brussel. Nå jobber han med å selge JSF F-35 til Norge. Hans kunnskaper om det norske forsvaret er gull verdt for Lockheed Martin.

- Det stemmer at vi har Lockheed Martin som kunde, men vi gir bare bakgrunnsinformasjon. Vi er ikke agenter, men gir bare råd, forteller Bøthun på mobiltelefon fra England.

- Vi er de som følger med på hva som skjer i Norge og gir råd til Lockheed Martin med hensyn til det som skjer i kampflysaken, legger han til.

En annen tidligere offiser som bidrar med verdifull kunnskap om Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser er den pensjonerte generalløytnanten Eivind Schibbye. Han avsluttet karrieren sin som sjef for Forsvarskommando Sør-Norge, og var mannen som angivelig bestilte 72 F-16-fly på en serviett på en restaurant i Paris på 70-tallet. Nå jobber han i Bertel O. Steen Sikkerhet og selger sine tjenester til Eurofighter.

Vanskelig å få innpass
På andre siden av bordet møter de gamle venner og kolleger som nå skal bidra til å ta beslutningen om hvilket kampfly Forsvaret skal kjøpe.

- Det er vanskelig å få innpass i Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Denne flertallsregjeringen bidrar til at du får mye mer lukkede beslutningsprosesser. Det hele er blitt veldig lukket, sier en av aktørene til NA24.

Selskaper som JKL og Gambit er sterke på politisk analyse og lobbyvirksomhet. I staben finnes folk med bakgrunn fra det politiske miljø med innsikt i politiske beslutningsprosesser. Folk som kjenner de uformelle beslutningsstrukturene, hvem som kjenner hvem og hvem som tar beslutningene.

- Vi er utsatt for alle disse, hele tiden. Særlig når det gjelder kampflysaken, forteller Frps Per-Ove Width. Han sitter i forsvarskomiteen, og var sterk motstander av at Forsvaret skulle kjøpe inn de nye Hercules-flyene, uten en anbudsrunde først.

- Det er variabel informasjon noen av dem kommer med, men jeg fikk mye nyttig informasjon fra slike kilder i forbindelse med kampflykjøpet. Men mange av henvendelsene er unødvendige og ofte er det sånn at de kontakter oss bare for å holde brødet varmt. Men dette har pågått i mange år og jeg aksepterer at det er slik, sier Width videre.

- Jeg har blitt kontaktet av 10 til 20 personer, bare i transportflysaken. Men jeg ser ikke på det som problematisk, sier SVs Bjørn Jacobsen.

Udiplomatisk diplomat
Også svarte biler med blå skilter har en brikke med i dette spillet. Diplomater fra de tre nasjonene gjør sitt for at den norske regjeringen skal velge nettopp deres fly. Mest profilert er den amerikanske ambassadøren Benson K. Whitney. Han får god hjelp av ansvarlig for forsvarssamarbeid ved USAs ambassade i Oslo, oberst Rich Harris.

Whitney har ikke lagt mye imellom når han har snakket om hvorfor Norge bør velge det amerikanskproduserte JSF-flyet.

Å velge noe annet vil bety en sikkerhetspolitisk endring, bort fra USA, hevdet han. Det avviser Hamilton.

- Politikerne må kjøpe et fly som møter Forsvarets strategiske krav. Men om dere kjøper et europeisk fly, bør ikke det endre deres forhold til USA, sier han.

Han får salgshjelp av den tyske ambassadøren, Roland Rauch, som representerer de fire landene som står bak Eurofighter-konsortiet. For ett år siden sendte den tyske ambassadøren brev på vegne av de tyske, britiske, spanske og italienske regjeringene for å få Norge til å kjøpe Eurofighter. Men han går mye stillere i dørene enn sin amerikanske kollega.

- Hvorfor skal en ambassadør være negativ? Vi gjør diplomati gjennom diplomatiske kanaler, ikke i avisene, avslutter Hamilton.

Reklame

Rekordlav pris på Garmin-favoritt