Ravnestad-råd ga milliontap

Terra-skandalen er ikke første gang Ola Sundt Ravnestad har bidratt til at investorer har tatt høyere risiko enn de trodde.

30.11.07 09:38

Ola Sundt Ravnestad trakk seg onsdag fra stillingen som konsernsjef i Terra-Gruppen som en følge av skandaleinvesteringene og konkursen i Terra Securities. Dette er ikke første gangen Ravnestad har havnet i hardt vær.

Da Ravnestad tidlig på 90-tallet jobbet i Fearnley Fonds, ga han investeringsråd til Sunnfjordtunnelen som førte til at tunnelselskapet etter egne beregninger tapte mer enn ni millioner kroner. Fearnley Fonds ble i Høyesterett i 2003 dømt til å erstatte fire millioner kroner pluss renter.

LES OGSÅ:Terra-megler slår tilbake

- Jeg ser likhetstrekk mellom saken vår og situasjonen kommunene som er rammet av Terra-skandalen har kommet i. Det er snakk om kreative løsninger som man ikke har full oversikt over. Jeg tror ikke at de som jobbet i Terra Securities selv har skjønt hvor stor risiko som er knyttet til investeringene. De har nok tenkt mest på salg, salg og salg, sier styreleder Per Storegjerde i Sunnfjordtunnelen til Nettavisen.

Se video på TV 2 Sumo:
- Hadde tilgang til all info
- Frykter svekket omdømme

Sunnfjordtunnelen er selskapet som opererer Naustdaltunnelen. Den seks kilometer lange tunnelen munner ut i Naustdal (saken fortsetter under kartet):

HTML EMBED

- Uaktsom
Det var Fearnley Fonds som gikk på en smell i Høyesterett - ikke Ola Sundt Ravnestad personlig. Men i dommen Borgarting lagmannsrett avsa i saken 7. januar 2002 går det fram at:

«De enkelte transaksjoner har vært avklart i samtaler med Per Storegjerde og Fearnley Fonds, fortrinnsvis ved Ola S. Ravnestad.»

Tunnelselskapet tok opp et lån til bygging av tunnelen og det var disse pengene Fearnley Fonds spilte for høyt med. Erstatningskravet fra Sunnfjordtunnelen knyttet seg til en rekke transaksjoner høsten 1993 og våren 1994. I dommen fra Høyesterett fra 1. april 2003 heter det at:

«Man gikk over fra plasseringer i kortsiktige obligasjoner til plasseringen i langsiktige obligasjoner, og man foretok såkalte repohandler og terminhandler.»

Foto: Scanpix

Retten skriver også: «... det vesentlige er at transaksjonene medførte en klart større risiko enn den som lå i det opprinnelige opplegget.»

Og: «... det hadde vært meget nærliggende for Fearnley å sikre seg at det forelå skriftlig dokumentasjon som viste at tunnelselskapet var innforstått med transaksjonene og den risikoen de innebar. I mangel av slik dokumentasjon er jeg som lagmannsretten kommet til at Fearnley må betegnes som uaktsom i sin informasjon og rådgivning overfor tunnelselskapet.»

- Produkt av sin tid
Per Storegjerde synes egentlig ikke at de som solgte tapsbomber til kraftkommunene er noe verre enn andre i finansbransjen.

- De er jo bare et produkt av sin tid. Hadde det gått bra, så hadde alle jublet. Og du må ta risiko for å få veldig høy gevinst. Jeg tror ikke det er mange i administrasjonene i kommuner eller fylkeskommuner som forstår risikoen knyttet til disse finansinstrumentene. I høyesterettsdommen i saken vår slås det fast at de som selger produktene må forsikre seg om at kjøper forstår risikoen. Det er veldig få her til lands som skjønner hva som i verste fall kan bli konsekvensene av slike investeringer, sier Storegjerde.

Han benytter anledningen til å kritisere nordmenns generelle jakt på rask gevinst.

- Det var mange som harselerte da Bondevik lanserte Verdikommisjonen, men vi kunne ha trengt en slik kommisjon nå. Det er folk som flytter kolonner med tall hit og dit som er dagens helter, mens ærlig arbeid har liten status, sier Storegjerde.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.