*Nettavisen* Nyheter.

River i stykker «Kunnskapsbløffen»

Foto: Andreas Øverland (Manifest.no)

Fersk rapport om nasjonale prøver tilbakeviser Magnus Marsdals kritikk i «Kunnskapsbløffen».

24.04.13 15:48

Torsdag presenterer Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en ny rapport om evaluering av nasjonale prøver som system.

Blant hovedfunnene i rapporten er:

  • Det er ikke funnet holdepunkter for at det finner sted en vridning av undervisningspraksis ved skolene for å forbedre resultatene.
  • Fritaksreglene er godt kjent blant skolelederne og de aller fleste mener de er klare og entydige. Skoleledere i små og mellomstore kommuner har i noen grad behov for veiledning om reglene.

I 2011 utga Magnus Marsdal i Manifest Analyse boken «Kunnskapsbløffen», hvor han hevdet at norsk skolehverdag kjennetegnes av prestasjonstester. Han stilte spørsmål ved hvorvidt metodene førte til bedre læring - og hva dette gjør med skolens verdier.

Les Gunnar Stavrums blogg: Glem sutringen mot nasjonale prøver

Forsker og prosjektleder hos NIFU, Idunn Seland, tilbakeviser påstandene fra Marsdal - som skapte stor debatt da boken kom.

- Ingen holdepunkt for dette
- Marsdal hevder i «Kunnskapsbløffen» at paradokser kan oppstå «når skolen bygges om ved hjelp av resultatmål, testing, rangering, stykkpris, straff og belønning- styringsmetoder inspirert av privat forretningsdrift». Hva er din kommentar til det?

- I vårt materiale har vi ikke funnet holdepunkter for noe av dette. Av spørreundersøkelser og intervjuer vi har gjort, ser det ut til at prøvene har blitt en integrert del av arbeidet i skolen. Lærere som er misfornøyde med prøveregimet – og de finnes - løser dette ved å gjøre de oppgavene som de må for at prøvene skal bli gjennomført i tråd med regelverket, men kanskje uten å bruke resultatene særlig aktivt når de skal utvikle undervisningen sin videre, sier Seland til Nettavisen.

Marsdal har uttalt til Klassekampen at:

«Nasjonale prøver er et kartleggingsverktøy som ikke skal brukes til rangering, men til kvalitetsarbeid. I praksis blir de bare brukt til rangering. Det vil være katastrofalt hvis de rødgrønne går til valg i 2013 på en litt motvillig versjon av Høyres skolepolitikk. Her er det et stort rom for de rødgrønne hvis de har et alternativ til Høyre-politikken.»

Klikk på bildet for å forstørre.

Idunn Seland Foto: NIFU (NIFU)

Seland avviser dette bestemt:

- Våre data tyder på at mange skoler har gjort prøvene til grunnlag for intern kvalitetsutvikling, noe som ikke stemmer med påstanden om at de «bare blir brukt til rangering». Skoleeiernivået svarer likedan, sier hun til Nettavisen.

Marsdal gir Oslo-skolene hard medfart
- Ifølge Marsdal, produserer Høyre-skolen i Oslo «kunstig oppblåste restresultater, og at presset fra enkelte rektorer fører til at lærere må legge bort ordinære læreplaner og «teach to the test»». Hva vil du si til det?

- Vi ser av datamaterialet vårt at store kommuner, og særlig Oslo, arbeider mer med prøvene enn det som er vanlig i resten av landet. Dette gjelder også på skolenivå. Over hele landet er det vanlig at skoler – først og fremst barneskoler – forbereder elever på prøvene. Dette skjer i særlig grad i store kommuner, det vil si også i Oslo, sier Seland - og forklarer at dette er et påbud.

- Det er samtidig viktig å ha klart for seg at Utdanningsdirektoratet oppfordrer skolene til å forberede elevene på prøvene. Elevene må bli vant med prøveformen og oppgavetypen slik at prøvene kan måle det de skal måle, det vil si elevenes grunnleggende ferdigheter, og ikke bli forstyrret av at elevene er uvant med for eksempel flervalgsoppgaver, påpeker hun.

For hele landet gjelder at skolene forbereder seg:

- Vi ser imidlertid også at skolene i stor grad har integrert arbeidet med grunnleggende ferdigheter i den vanlige undervisningen, slik at det som kunne kalles «forberedelser til nasjonale prøver», egentlig foregår gjennom hele året. Dette gjelder også i Oslo.

- Godt arbeidsredskap
Marsdal intervjuet lærere og rektorer fra Oslo og Sandefjord, kommuner han anser som spydspisser i denne utviklingen - og hevder skolene er i ferd med å bli redusert til resultatfabrikker.

«Den nye prestasjonstestingen av norske elever er mye mer omfattende enn de nasjonale prøvene (...) Men det er de nasjonale prøvene som har utløst rektorenes konkurranseinstinkt, skriver Marsdal innledningsvis.»

Forsker Idunn Selands funn viser at prøvene er et nyttig arbeidsverktøy:

- Vi har kun undersøkt skolenes arbeid med nasjonale prøver, ikke øvrige prøver som skoler og skoleeiere bruker for å evaluere elevenes læringsarbeid. Tilbakemeldinger fra skoleledere gjennom spørreskjema og intervju viser at et flertall mener at nasjonale prøver har gitt dem et godt arbeidsredskap. Gjennom prøvene får de en oversikt over ferdighetsnivået hos elevene, og dette kan hjelpe dem til å planlegge undervisningen sammen med lærerne for eksempel der det er nødvendig å sette inn ekstra ressurser i leseopplæringen. Tidligere (før de nasjonale prøvene ble innført) hadde ikke skolelederne mulighet til å få slike tilbakemeldinger om hva elevene deres kunne og ikke kunne, sammenlignet med andre elever på samme alderstrinn i Norge, sier Seland.

- Ikke sammenlign skoler
Forskeren påpeker samtidig at de ønsker en annen offentliggjøring av prøvene:

- I vår rapport foreslår vi imidlertid endringer i måten resultatene presenteres for allmennheten på. Det er klart at måten dette blir gjort på i dag, er forenklet og kan være misvisende, særlig når resultatene blir brukt til å sammenligne skoler, sier hun - og utdyper:

- Det er videre klart fra vårt arbeid at selv om nasjonale prøver er godt egnet til å gi informasjon om hva elevene kan og ikke kan, er de svært dårlig egnet til å vurdere om en skole er god eller dårlig. Vi kan tenke oss en skole der mange elever strever veldig i mange fag. Da er lærerne på den skolen svært dyktige, hvis de klarer å heve ferdighetsnivået til disse elevene bare litt, forklarer hun.

I motsatt tilfelle gjelder:

- Vi kan også tenke oss en skole hvor det er mange flinke elever, som får mye hjelp til skolearbeid hjemme. På denne skolen trenger ikke et høyt ferdighetsnivå ha noen sammenheng med lærernes innsats i det store og det hele. Derfor er prøvene svært dårlig egnet til å sammenligne skoler, og dermed også til å vurdere kvalitet på tvers av skoler. For å få til dette, måtte man ha målt den såkalte «skolebidragsfaktoren». Det gjør ikke de nasjonale prøvene, avslutter hun.

Oslo-byråd: - Jeg er veldig glad
Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H), er glad for rapporten.

- Jeg er selvfølgelig veldig glad for det forskerne sier. Oslo kommer godt ut, konstaterer Ødegaard.

- Evalueringen viser at nasjonale prøver langt på vei har blitt en integrert del av arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette er et verktøy for å følge med og følge opp slik at vi kan styrke elevenes ferdigheter, sier han.

Han påpeker at rapporten framhever Oslo.

- Den sier at vi lykkes med dette, og det er jeg veldig glad for. Det viser at lærerne gjør en god innsats. Jeg er også veldig glad for at de fleste skolelederne selv sier at nasjonale prøver er et godt redskap til å utvikle skolen sin, sier Ødegaard.

- Vil ikke kommentere foreløpig
Nettavisen har konfrontert Marsdal med den ferske rapporten:

- Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken før jeg har sett nærmere på rapporten, sier Marsdal til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.