RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ser ingen motsetning mellom kristen nestekjærlighet og stramme tøyler i asylpolitikken


NY MINISTERPOST: Sylvi Listhaug (Frp) har fått ansvaret for innvandring og integreringsfeltet i Erna Solbergs regjering.
NY MINISTERPOST: Sylvi Listhaug (Frp) har fått ansvaret for innvandring og integreringsfeltet i Erna Solbergs regjering. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
- Dette er noe av det mest interessante jeg kan tenke meg, sier Norges første innvandringsminister.

OSLO (Nettavisen): Hun er statsråden med standhaftig sunnmørsdialekt og kors på halsen som i asyldebatten i november sa at godhetstyranniet rir det norske samfunnet som en mare.

En drøy måned senere har statsminister Erna Solberg (H) gitt henne ansvaret for hele innvandrings- og integreringsfeltet. Asylpolitikken har aldri vært noen søndagsskole og blir det heller ikke under Sylvi Listhaug (Frp).

Listhaug vil, med Stortinget i ryggen, gjøre det mindre attraktivt for asylsøkere å komme til Norge og skjerpe kravene til de som får opphold her. Mens flyktningekrisen preger hele Europa, og Norge har fått 30.000 asylsøkere på døren, sier den nye statsråden at hun gleder seg til å ta fatt på listen av innstrammingstiltak. En partifelle har ifølge Aftenposten kalt henne en politiker som får Margaret Thatcher til å fremstå som myk.

- Er godhet et skjellsord, Sylvi Listhaug?

- Godhet er bra. Vi trenger masse godhet i samfunnet, men mange i Norge er bekymret for utviklingen på innvandringsfeltet nettopp fordi tilstrømmingen er så stor. Det er ikke fordi de vil noen vondt at de mener det, men fordi de ser at det gir oss noen store utfordringer, sier statsråden. Hun møter Nettavisen i sin andre dag på jobb som innvandrings- og integreringsminister.

STRAMMER INN: Sylvi Listhaug (Frp) vil gjøre det mindre attraktivt for asylsøkere å komme til Norge og skjerpe kravene til de som får opphold her.

Det er et tungt ansvar som nå hviler på den snart 38 år gamle Frp-politikeren, født og oppvokst på en melkegård i Ørskog, midt mellom Molde og Ålesund.

- Som hund og katt

Asylpolitikken har i år har vært et eksplosivt saksfelt med mange menneskeskjebner og store utfordringer i vente. Det har ikke vasket bort humøret hun er kjent for. Hun smiler og ler mye, som når hun minnes tida i Møre og Romsdal FpU på 90-tallet. Da var hun og Jøran Kallmyr, som hun nå har fått som statssekretær, i tottene på hverandre.

- Jøran og jeg var som hund og katt.

- Hva var dere uenige om?

- Alt! Jeg mente han var umoden og bare opptatt av tull. Han mente jeg var gammeldags og konservativ. Vi var på hver vår fløy.

De to har forlengst funnet ut av det med hverandre. Forsoningen skjedde da hun ble byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo og han byrådssekretær .

HØYRE HÅND: Jøran Kallmyr (Frp) fortsetter som statssekretær i Justisdepartementet, men nå for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

- Det var noe av den artigste tida jeg har hatt. Da samarbeidet vi helt fantastisk, sier hun.

Krasse meldinger om meningsmotstandere og deres standpunkt er også noe Listhaug har gjort seg bemerket med. Kvinnebevegelsen har hun karakterisert som reaksjonær og egoistisk. I debatten om oljevirksomhet i Lofoten uttalte hun at Den norske kirke er «gjennomsyret sosialistisk».

«Jeg håper presisjonsnivået i embetsutøvelsen blir høyere enn dette», kommenterte Borg-biskop Atle Sommerfeldt etter den utblåsningen.

- Jeg bryr meg svært lite om hva andre mener om meg. Vil du være en politiker som blir likt av alle, blir du fargeløs, sier hun til Nettavisen.

Kors på halsen

- Du har innledet arbeidsdagen som innvandringsminister med et kors rundt halsen. Hva betyr troen for deg?

OPPVEKST: Sylvi Listhaug vokste opp på en gård i Ørskog på Sunnmøre. Her er hun i barnebursdag.

- Jeg vokste opp med mange familiemedlemmer som var kristne og har fortsatt min barnetro intakt. Dette korset fikk jeg da min farmor døde i 2000. Hun betydde ekstremt mye for meg. Dette var en gave til henne fra min bestefar da de forlovet seg. Hun hadde det alltid på seg. Hun døde i 2000, og det var etter det jeg flyttet til Oslo.

Listhaug ser ingen motsetning mellom kristen nestekjærlighet og stramme tøyler i asylpolitikken. Tvert imot. Hun ser to problemer med den rekordstore tilstrømmingen av asylsøkere: Det ene er velferdsstatens bærekraft, det andre er at pengene som brukes på å håndtere asylstrømmen her kunne vært brukt til å hjelpe flere flyktninger mer effektivt i nærområdene. Det er her hun mener den norske godheten trenger en realitetsorientering.

- De som tjener på denne situasjonen er menneskesmuglere, kyniske folk som tilbyr denne reisen opp til land i Europa - med livet som innsats. Mange flyktninger betaler titusener av kroner for å ta med seg familien. Hvis du skal ha råd til å bruke disse smuglerne, må du ha en viss økonomi. De som ikke har råd sitter igjen i flyktningeleirene blant annet i landene rundt Syria. Du får hjulpet flere om du retter mer av innsatsen til nærområdet enn at de kommer hit, mener hun.

REISEN TIL EUROPA: - De som tjener på denne situasjonen er menneskesmuglere, kyniske folk som tjener penger på å tilby folk denne reisen opp til land i Europa, sier Sylvi Listhaug om den store tilstrømmingen av asylsøkere til land som Norge.

Nå vil hun raskt av gårde for å se situasjonen med egne øyne.

- Jeg har tenkt at jeg etter hvert skal ta et besøk i en flyktningeleir for å se på forholdene. Det gjorde inntrykk da Erna Solberg møtte denne familien i Jordan. Faren sa han ikke hadde penger til å ta med seg familien, og om han hadde hatt det, ville han likevel ikke lagt ut på denne ferden, fordi han ikke ville utsette familien sin for den risikoen det er å sette seg i disse dårlige båtene og reise over Middelhavet. Der satt det altså en familie uten håp mens vi bruker milliarder av kroner i Norge på de som er her nå. Det er dilemmaet som er i denne saken, sier hun.

Beskyttelsesbehov eller ikke

Hvem som har beskyttelsesbehov er ofte et stridstema i utlendingsforvaltningen og et spørsmål Utlendingsnemnda i siste instans må ta stilling til, noen ganger også domstolene. Ny Tid kunne denne uken fortelle om to tsjetsjenske menn som fikk avslag på opphold i Norge og som endte opp med å bli torturert og drept i Tsjetsjenia. Her forelå det klare advarsler til norske myndigheter på forhånd om at det var farlig for dem å returnere.

Les saken her: Nektet asyl i Norge - funnet drept

- Hva tenker du om slike skjebner og ditt ansvar for at asylsøkerne får en riktig vurdering her?

- Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men søknader skal behandles i tråd med det lovverket og regelverket som er, og jeg har tillit til at den jobben blir gjort. Man kan aldri garantere seg mot feil, men gjøre alt man kan for å unngå det.

- Er det da viktig å lytte til instanser som har kunnskap om forholdene i landet, som menneskerettighetsorganisasjoner som Den norske helsingforskomité og russiske Memorial i dette tilfellet?

- Det er naturlig å ta imot innspill fra alle instanser som har interesser på området, men vi har heldigvis dyktige faginstanser som jeg skal lene meg tungt på. I nær framtid vil jeg besøke Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet som har gjort en fenomenal innsats i en tid med stort trykk. Det har jeg lyst til å takke dem for.

- Utfordringene er ikke over

- Da jeg hørte på deg onsdag, var det nesten som du lovet at nå skal det strammes inn og asylstrømmen vil gå ned, uansett?

- Jeg skal stramme inn, det løftet skal jeg stå ved. Men hvis du hørte hva jeg sa, var jeg tydelig på at utfordringene ikke er over. Våren kommer, og da kommer det tradisjonelt en ny bølge. Det er ikke bare å knipse for å få dette løst. Dette handler også om internasjonale forhold, om Schengen og grensekontroll og om å jobbe sammen med EU.

Asylforliket

Onsdag kveld mottok regjeringen føringer fra Stortinget etter et bredt asylforlik. Tiltak for raskere retur, senking av nivået for støtte til asylsøkere og innstramming av retten til familieinnvandring er noe av bestillingen. Listhaugs oppfatning er at de andre partiene på mange av disse områdene nå har kommet Frp i møte i asylpolitikken.

INTERVJUER I ETT: Sylvi Listhaug intervjues av pressen på første dag som statsråd for innvandring og integrering.

En norsk imamutdannelse er en av tingene stortingspolitikerne ber om. Det har vært delte meninger om dette, også i Frp, men Sylvi Listhaug er positiv:

- I dag henter man imamer til Norge fra andre land, og noen kommer fra land med et helt annet levesett, helt andre verdier enn det vi har i Norge. Her er det utfordringer knyttet til blant annet likestilling og demokratiske verdier. Det er kanskje ingen dum idé å utdanne imamer her, få folk som har vært her noen år, kanskje er vokst opp i Norge og kjenner det norske systemet, livet, kulturen og verdiene. Da kan vi også få muligheten til å nekte imamer fra andre land å komme til Norge.

Måtte purre på FpU

- Når kom din politiske vekkelse?

- Jeg har alltid vært interessert i politikk, og så Dagsrevyen fra jeg var liten. Når jeg gikk på videregående skjønte jeg at jeg måtte engasjere meg og melde meg inn i et parti. Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet, men hørte ikke noe fra dem på flere år, annet enn at jeg fikk brev i posten og giro og sånn.

Listhaug ble mer og mer utålmodig med sitt passive medlemsskap, og til slutt tok hun grep, ringte FpU og kom seg av gårde på et kurs i Oslo. Det ble starten på en politisk karriere. Hun satt i sentralstyret i FpU i fire år fra 2002, var politisk rådgiver for Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, ble byrådssekretær og senere byråd i Oslo med ansvar for helse og eldreomsorg i 2006. Hun har sittet i Frps sentralstyre siden 2005, og i 2013 ble hun utnevnt til landbruks- og matminister da Solberg-regjeringen tiltrådte.

Rokeringene i regjeringen nå satte fart i spekulasjoner om at Listhaug varmer opp til å bli partileder i Frp, et spørsmål hun gang på gang har avvist å kommentere denne uken. Hennes svar er at det nå er statsrådoppgavene det handler om. Og dette er uten tvil en oppgave der hun brenner etter å gjøre en forskjell:

- Dette er noe av det mest interessante jeg kan tenke meg, og det blir utrolig viktig for Norge framover. Det er en kjempestor utfordring, og det kommer til å bli knalltøft. Det er jeg forberedet på. Jeg er glad jeg har litt trening fra før. Det var også en tøff start i landbruksdepartementet.

Mann og to barn

Listhaug er bosatt i Oslo med mann og to barn på sju og snart fem år. Hun innser at de nå kommer til å se litt mindre av henne.

- Jeg er nødt til å finne noen dager etter hvert hvor jeg kan reise hjem, lage middag - og så heller reise tilbake på jobb. Men nå lever jeg godt med litt hardkjør fram til jul, for da er det noen dager fri.

- Har du fått gjort noe som ikke har vært statsrådoppgaver siden onsdag?

- Jeg var på julebord i stortingsgruppa til Frp, så der fikk jeg også treffe mannen min, som jobber der. Men ellers gå har det gått i ett, sier hun.

Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister, ankommer Justisdepartementet ifølge med Anders Anundsen og Solveig Horne.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere