RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skuldertrekk eller dommedag?

(Thinkstock)
Miljøforskjempere mot klimaskeptikere i valgkampen.

Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

Fokuset på klimatiltak varierer sterkt, fra klimaskepsis i Fremskrittspartiet, til et partiprogram fra Miljøpartiet De Grønne, hvor klima- og miljøhensynene gjennomsyrer hele partiprogrammet.

Vi har forsøk å hente fram noen av de viktigste standpunktene til alle partiene, men viser til partiprogrammene for utfyllende informasjon.

Her er hovedtrekkene i partienes syn på klimautfordringene:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:

-Være en pådriver i arbeidet for en omfattende og forpliktende internasjonal klimaavtale i 2015.

-Styrke våre internasjonale forpliktelser ytterligere dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.

-Arbeide for å avvikle subsidier av fossil energi og for at en større del av de globale utslippene blir underlagt en pris og blir inkludert i et karbonmarked.

-Arbeide for omfattende og robuste mekanismer for finansiering av klimatiltak i fattige land gjennom felles internasjonalt regelverk og felles kanaler, slik som det Grønne klimafondet.

-Arbeide for at utslipp av klimagasser fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland, samt internasjonal skipsfart og luftfart inkluderes i et framtidig globalt klimaregime.

-Videreutvikle klima- og skoginitiativet og vurdere å øke den norske innsatsen om den positive utviklingen fortsetter.

-Styrke det internasjonale arbeidet mot kortlivede klimadrivere.

-Satse på utvikling av fornybar energi i utviklingsland.

-Satse på teknologiutvikling innen fangst og lagring av CO2 og videreføre at alle nye gasskraftkonsesjoner skal være basert på fangst og lagring av CO2.

-Styrke klimaforskningen og trappe opp innsatsen for at industrien kan utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi.

-Ha som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det krever en samordnet areal- og transportplanlegging og at kollektivtransport og sykkeltiltak gis økt prioritet i og rundt de største byene.

-Fortsette å bruke endringer i bilavgiftene for å redusere utslippene fra transportsektoren

-Videreutvikle og styrke bruken av klima- og miljøavgifter.

Senterpartiet vil:

-At Norge skal arbeide for flere internasjonalt forpliktende miljøavtaler under FN.

-Arbeide for en ny klimaavtale som inkluderer alle land etter Kyoto-perioden. Denne må baseres på prinsippet om at de rike landene bærer hoveddelen av kostnadene for klimaendringene som allerede er oppstått.

-At Norge skal bruke bistand aktivt for å bidra til at det blir produsert nok mat i verden og samtidig redusere klimautslippene gjennom økt satsning på småskalaproduksjon i landbruket.

-Redusere nasjonale utslipp i alle sektorer gjennom å oppfylle klimaforliket.

-Jobbe for å få på plass virkemidler som sikrer at målet om maksimal temperaturøkning på to grader nås.

-At hoveddelen av norske klimakutt skal tas innenlands. Klimapolitikken skal utformes slik at den underbygger andre viktige samfunnshensyn, som industriell utvikling, matproduksjon og bosetting i hele landet.

-Bruke skogplanting og uttak av skogressursen offensivt som et CO2-reduserende tiltak.

-Sikre en storstilt satsing på bioenergi, andregenerasjons biodrivstoff og annen fornybar energi.

-Fase inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og gjøre det lettere å velge kollektivtransport

-Legge til rette for at veksten i persontransport i byene og større tettsteder skjer ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange.

-Sikre energieffektive bygg gjennom å stille energikrav til nybygg og få på plass virkemidler som sikrer energieffektivitet i eksisterende bygg. Dette må skje innenfor økonomiske rammer som kan tåles av de berørte, som førstegangsetablerere.

-Fase ut bruk av oljekjeler i husholdninger og som grunnlast innen 2020.

-At staten skal inngå et forpliktende samarbeid med kommunesektoren for å løse ut flere klimatiltak.

-Øke innsatsen på forebygging av klimaskader som bevilgninger til flom-, erosjons- og rassikring og sikring av infrastruktur.

-At revisjon av konsesjonsvilkårene for kraftutbygginger skal bidra til gode miljøtiltak og mest mulig naturlig artsmangfold i de utbygde vassdragene.

-Intensivere innsatsen med å rydde opp i forurenset jord og sjøbunn .

Sosialistisk Venstreparti vil:

-At Norge bidrar til en ambisiøs og rettferdig internasjonal klimaavtale ved å gå foran og vise vei, gjennom både kraftige utslippskutt og finansiering av tiltak i fattige land.

-At Norge tar til orde for en internasjonal "karbontoll" for handel med varer fra industrialiserte land som ikke har forpliktet seg til internasjonale utslippsreduksjoner.

-At Norges satsing på bevaring av regnskog trappes videre opp til minst tre milliarder kroner i året.

-At alle mennesker skal ha lik rett til energi. Norge bør bidra til at fattige land får økt tilgang til ren energi slik at de kan løfte folk ut av fattigdom uten å øke utslippene av CO2.

-At oljefondet og statlig eide selskaper ikke investerer i sektorer og bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen sårbar natur.

-At offentlige innkjøp ikke skal bidra til avskoging eller andre alvorlige miljøkonsekvenser.

-At det etableres et bedre system for å ivareta lokale miljøhensyn, menneskerettigheter og klima innenfor den grønne utviklingsmekanismen (CDM).

-Redusere den norske oljeavhengigheten. Det høye investerings- og aktivitetsnivået på sokkelen bidrar til høye klimagassutslipp, tapper arbeidskraft fra andre næringer, øker kostnadsnivået i landet, begrenser nytenkning og gjør økonomien mer sårbar.

-Ta i bruk og videreutvikle nye fornybare energikilder for å erstatte bruk av fossil energi i transport, kraftproduksjon og oppvarming.

-Satse sterkere på energieffektivisering både i industri, næringsbygg og husholdninger. I løpet av perioden skal passivhus-standard innføres for nye bygg, og nesten-null-energibygg vedtas som standard fra 2020.

-Styrke Enova og sikre at det blir et instrument for fornybar varme, energieffektivisering og for fornybarteknologier som havvind, bølgekraft og saltvannskraft.

-At Enova-støtten til husholdninger økes for å bidra til installering av solvarmeanlegg, pelletskaminer, varmepumper og liknende, og at ordningene utvides til også å omfatte tiltak for energieffektivisering.

-Sørge for økt kompetanse i byggenæringen når det gjelder energieffektive bygg.

-Utfase av all bruk av fossil energi i bygg innen 2020.

-At det legges til rette for utbygging av plusshus, og at kraft fra plusshus og mikrokraftverk enkelt kan selges til strømnettet.

-At det offentlige bygger ut plusshus, for eksempel gjennom Statsbygg.

-Forbedre miljøvilkårene i gamle vannkraftkonsesjoner gjennom revisjon.

-At Enova-midlene gjøres tilgjengelig også for de som har dårligst råd.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:

-At Norge skal være en pådriver for nye internasjonale klimaavtaler og bidra til teknologi- og atferdsendringer som reduserer klimagassutslippene i Norge og internasjonalt gjøre Norge til en pådriver for en ny internasjonal klimaavtale.

-Delta i videreutviklingen av EUs klimakvotesystem og arbeide for et ambisiøst mål for europeiske utslippsreduksjoner. Den vesentlige delen av Norges klimaforpliktelser må oppfylles gjennom egne tiltak i Norge eller innenfor EUs kvotesystem.

-Styrke forskningen på miljø og klima, særlig innen fornybare energikilder, energiøkonomisering, karbonfangst og -lagring. Norge skal ta et særlig ansvar for utvikling av klimavennlig teknologi.

-Trappe opp bevilgningene til miljøteknologifondet og legge til grunn samme avkastning som for Statens pensjonsfond utland.

-Inkludere skogen og skogsjordens rolle som viktige karbonlagre i klimapolitikken.

-Støtte overgangen til null- og lavutslippsbiler gjennom avgiftsomlegging, effektivitetskrav for kjøretøy, infrastruktur for lading og hydrogen, samt krav om innfasing av nullutslippskjøretøyer i det offentlige.

-I større grad legge opp skatte- og avgiftssystemet slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres, og avgiftssystemet for kjøretøy må i større grad stimulere til lave utslipp.

-Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel, blant annet gjennom utbygging av kollektivfelt, sykkelveier og innfartsparkering, og gi større statlige bidrag til store kollektivprosjekter i og rundt de store byene. Det skal stilles miljø- og klimakrav ved anskaffelser av kollektivtjenester og offentlige kjøretøy.

-Øke bevilgningene til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og opprette et nytt forskningssenter for geotermisk energi.

-Sikre utfasing av oljefyring fra alle offentlige bygg innen 2018 og forbud mot fyring med fossil olje fra 2020, øke mineraloljeavgiften og gi husholdningene gode støtteordninger for overgang til mer miljøvennlig oppvarming.

-Utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi.

-Støtte tiltak mot global avskoging, også utover forpliktelsene i klimaforliket.

Fremskrittspartiet vil:

-Stimulere til bredere forskning og åpen, kritisk debatt rundt årsaker til - og omfang av klimaendringer.

-Være kritisk til å bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter for innbyggere og bedrifter.

-Unngå særnorske, strenge CO2-tiltak som fører til at næringsaktivitet og arbeidsplasser flyttes til andre land for å pynte på det norske CO2-regnskapet.

-Arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser.

-At miljøavgifter i større grad øremerkes miljøtiltak.

Venstre vil:

-Utarbeide en energimelding for en helhetlig og bærekraftig energipolitikk som sikrer hensyn til klima, forsyningssikkerhet og verdiskaping.

-Sørge for at norske vannmagasiner i større grad benyttes som balansereserve for vind- og solkraft i Norge og Europa.

-Videreføre det grønne sertifikatsystemet, og få på plass økt saksbehandlingskapasitet slik at mini-, mikro og småkraftverksøknader behandles raskere og miljøhensyn ivaretas bedre.

-Sørge for at ordningen med fylkesvise vindkraft- og småkraftplaner forsterkes og forbedres.

-Øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon, slik som havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraft.

-Utarbeide en samlet plan for havvind.

-Opprette et nasjonalt verdiskapingsprogram for utvikling av marine fornybare energikilder.

-Innføre et naturressursskatteregime for vindkraft på lik linje med det man har for vannkraft, slik at kommunene sitter igjen med større andel av inntektene fra næringen.

-Innføre grønne avskrivningsregler for el-sertifikatkraft slik at norske og svenske skatteregler er tilnærmet like.

-Bruke statens posisjon som storforbruker, storinnkjøper og storeier til å løfte fram en raskest mulig innfasing av teknologi som kutter CO2-utslipp.

-Innføre skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig.

-Forby fossil oppvarming fra 2020, fase ut fossil oppvarming i offentlig bygg innen 2018 og øke avgiften på fyringsolje i påvente av forbudet.

-Øke støtteordningene og bruke Enova som aktør for å ta ut energisparepotensialet i industrien og større utbyggingsprosjekter.

-Endre Enovas regler slik at privatpersoner og andre kan få støtte fra både Enova og kommunale klima- og energifond.

-Sikre implementering av smarte strømmålere og videre utvikling av fleksible energisystemer (smartgrids).

-Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.

-La Enova gi støtte til utbygging av plusshus i alle størrelser.

-Frita omsetning av plusshus fra dokumentavgift.

-Lage en nettoprodusentordning hvor små strømprodusenter motregner produksjon mot eget forbruk.

-Stille strengere krav til energibruk og fleksible oppvarmingsløsninger ved større rehabiliteringer.

-Opprette et tilbud om energisjekk av boligbygg.

-At offentlige nybygg skal ha lavere energiforbruk enn de til enhver tid gjeldende energikrav.

Kristelig Folkeparti vil:

-At det må utarbeides en helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling.

-Satse videre på vannkraft, herunder opprusting av eksisterende anlegg og utbygging av småkraftverk der det er riktig ut fra naturhensyn.

-At Enova etter innføringen av grønne sertifikater retter fokus mot energieffektivisering og energiomlegging, utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i industrien, og økt bruk av nye teknologier med stort potensial innen fornybar kraftproduksjon - som havbasert vindkraft, tidevannskraft, saltkraft og bølgekraft.

-Stimulere til økt satsing i bruk av ulike former for bioenergi, både i offentlig og privat sammenheng.

-Sikre gode støtteordninger til konvertering av fossil energibruk i husholdninger som oppfølging av det vedtatte forbudet mot oljefyring i husholdninger som trer i kraft i 2020.

-Øke CO2-avgiften og utvikle støtteordninger som gjør det lønnsomt å utvikle og ta i bruk energisparende teknologi.

-At Norge fastsetter et mål om å redusere energibruken med 20 prosent sammenlignet med forventet nivå innen 2020 i tråd med EUs klima- og energiplan.

-At Norge fastsetter som mål å redusere energibruken i bygg med minimum 8 TWh innen 2020 og ha en gradvis skjerping av teknisk byggforskift (TEK) med krav om mer energieffektive bygg.

-Etablere en enkel og ubyråkratisk støtteordning for energisparing og konvertering av fossil energi i husholdninger.

-Sikre rask innføring av toveis strømmålere (AMS) som gir mulighet til å tilpasse forbruk etter pris og tid på døgnet og innføre toprissystem på strøm med økte avgifter på toppforbruket.

-Legge til rette for at det bygges flere plusshus, og at nettleverandører av strøm skal ha en plikt til å ta imot overskuddsstrøm fra plusskunder.

-Stille krav til kutt i klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:

-Ha en aktiv næringspolitikk med sterkt statlig engasjement for utvikling av fornybare energikilder og allsidig næringsvirksomhet som ikke er rettet mot olje og gass.

-Gjennomføre en sterk nedbygging av oljeutvinning til et nivå som er bærekraftig i hundrevis av år.

-Bruke Oljefondet til internasjonale prosjekter som fremmer arbeidsfolks kamp for ei framtidsretta, miljøvennlig næringsutvikling.

-Bruke Oljefondet til å utvikle norsk infrastruktur og legge til rette for omlegging til et samfunn som har langsiktig bærekraft mht miljø og ressursbruk.

-At Norge skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel, og at kuttene skal tas innenlands.

-At Norge bidrar til å få på plass en global og rettferdig klimaavtale i samråd med de fattige landene og deres behov.

-At Norge jobber for å fjerne markedsmekanismene fra klimafeltet og heller jobber for politiske løsninger.

-At klimapolitikken underlegges politisk og demokratisk kontroll, og av denne grunn avvikle kvotehandel med CO2.

-Ha en nasjonal satsing på grønne arbeidsplasser innen fornybar energi, kraftforedlende industri og en framtidsretta matproduksjon.

-At norsk vannkraft ikke skal brukes til å elektrifisere norsk sokkel.

Miljøpartiet De Grønne vil:

-Utforme en radikal visjon for samfunnsutviklingen som baseres på bærekraftige løsninger. Dette innebærer en omlegging fra en oljebasert til en fornybarbasert energi- og økonomipolitikk i Norge. Slik vil vi gjøre Norge til et foregangsland som viser at et klimanøytralt, godt og framtidsrettet samfunn er mulig.

-Omgjøre Finansdepartementet til et Bærekraftdepartement (BKD) med overordnet myndighet til å samordne slik at alle sektorer trekker i bærekraftig retning.

-Innføre en klimalov som lovfester overordnede klimamål og sørger for gradvis reduksjon av nasjonale klimagassutslipp gjennom et karbonbudsjett.

-Endre navn på Olje- og energidepartementet til Klima- og energidepartement med vektlegging av fornybar energiproduksjon og energisparing.

-Kutte Norges klimagassutslipp med minst 40 % sammenlignet med 1990-nivå innen 2020 og 90 % innen 2050.

-Inkludere utslipp av CO2 i forurensingsloven.

-Målrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i Norge.

-Målrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.

-At Norge, i tillegg til å delta i FNs klimaforhandlinger, også arbeider i andre internasjonale fora og bilateralt for å oppnå kutt i klimagassutslipp globalt. Norge skal støtte at klimatiltak globalt håndteres gjennom FNs klimafond.

-Oppgradere FNs miljøprogram til en egen FN-organisasjon, lik Verdens helseorganisasjon, for å skape forutsigbarhet i FNs miljøarbeid.

- At Norge avstår fra å delta i internasjonale klimakvotesystemer. Så lenge Norge likevel deltar i internasjonale klimakvotesystemer, skal vi arbeide for at disse får et tydelig tak på antall kvoter, og for at taket skal trappes raskt ned.

-Redusere utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 % innen 2020, med sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år.

-Avvikle all subsidiering av petroleumsindustri, og stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel, samt innføre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, samt andre spesielt sårbare områder på norsk sokkel.

-Øke avgiften på CO2-utslipp fra petroleumssektoren til kr 1000 per tonn, og bruke inntektene til utslippsreduserende tiltak også i fastlandsindustrien.

-Stenge og nedmontere gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Gå inn for å avslutte det norske CO2-fangstprogrammet og overføre satsningen til geotermisk energi, havvind og andre fornybare energikilder

-Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand og oljeskifer, samt prosjekter i Arktis. Arbeide for et strengere internasjonalt regelverk for drivstoffkvalitet som forbyr produkter fra ukonvensjonelle ressurser.

-At det norske klimagassregnskapet skal utvides slik at det også viser hvor store utslipp norsk forbruk forårsaker i andre land, til havs og i internasjonalt luftrom. Det må avsettes nødvendige midler til å få fram mest mulig pålitelige beregninger av vår påvirkning på det globale klimaet.

-At økologisk bærekraft, ikke økonomisk vekst, skal være det overordnede målet for energipolitikken.

-Prioritere energieffektivisering, som er den mest miljøvennlige erstatningen for fossil energi.

-Øke bevilgningene til Enova for energieffektiviserings- og sparetiltak i næringsbygg og husholdninger.

-Innføre skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig.

-Legge til rette for energisparingskontrakter for husholdninger og større bygg.

-Bruke midler fra en økt CO2-avgift i petroleumssektoren til å støtte energieffektivisering og -omlegging i industrien.

-Innføre avskrivningsregler for energieffektivisering i industrien.

-Opprette en gratis, desentralisert energirådgivningstjeneste for husholdninger, finansiert gjennom Enova.

-Prøve ut et toprissystem på strøm til husholdninger, der forbruk ut over et visst nivå per person i husstanden blir pålagt vesentlig høyere avgift enn i dag. Om ikke et toprissystem innføres, må elektrisitetsavgiften for alle husholdninger gradvis trappes opp.

-Utarbeide en nasjonal plan samt regionale planer for utbygging av ny fornybar energi, inkludert nettutbygging. Planene skal sikre at vi minst når målet i EUs fornybardirektiv og at utbygginger samtidig skjer på de stedene der de vil gjøre minst skade på naturen. Det må settes klare kriterier for hvilken miljøpåvirkning som godtas.

Vil du vite mer?

Oversiktene over partienes politikk på de ulike områdene, er basert på programmene partiene går til valg på. Vi har foretatt en redaksjonell vurdering av hvilke tiltak vi oppfatter er viktigst for det enkelte parti, og har også tatt med punkter hvor partiene skiller seg fra hverandre.

Partiprogrammene er omfattende, og vi kan ha oversett viktige punkter i det enkelte program, og det kan også være slik at partiet selv mener vi har unnlatt å ta med tiltak eller punkter i programmet som de mener er viktige.

Oversiktene gir seg heller ikke ut for å være uttømmende, så dersom du ønsker å sette deg mer inn i det enkelte partiprogrammet, finner du mer her:

Dette mener partiene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere