RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik velger USA president

Sist oppdatert:
Mye skal klaffe for Hillary Clinton om hun skal bli USAs neste president. Les alt om veien mot Det hvite hus.

4. november 2008 skal George W. Bushs arvtaker som USAs president velges. Det er mange hindre å forsere for presidentkandidaten som til slutt overtar Bushs stol i det ovale kontoret i Det hvite hus. Vi gir deg oversikt over det amerikanske valgsystemet.

1) Kandidatene stiller til nominasjonsvalg
Delstatene har ulike forutsetninger for hvem som kan stille til valg. Det vanligste er uansett at det er nasjonale kandidater som stiller i alle delstatene.

Kun enkeltvis er det ulike lokale kandidater i delstatene.

2) Primærvalgene
Partiene velger sin presidentkandidat i nominasjonsvalg, primaries, i hver enkelt delstat. Nominasjonsvalgene starter i januar 2008, og New Hampshire er alltid første stat ut. Valget i New Hampshire får stor medieoppmerksomhet, siden resultatet her gjerne kan gi en pekepinn på den videre valgprosessen.

Nominasjonsvalgene kan skje ved to ulike valgsystemer. Det vanligste er primærvalg, hvor man må være registrert for å stemme. Velgerne registrerer seg da enten som republikaner, demokrat eller uavhengig. I noen stater, som New Hampshire, er det åpne primærvalg uten krav om registrering. En velger kan kun stemme på én kandidat.

I noen få enkeltstater, som Iowa, velger partiene sine kandidater på lokale partimøter. Dette kalles caucus. Her kan kun partimedlemmer eller registrerte velgere til partiet delta. Kandidatvalget skjer offentlig, ved at hvert enkelt medlem må reise seg og stemme fysisk.

Reglene for primærvalgene varierer, men i realiteten stemmer velgerne på delegater til partienes nasjonale nominasjonsmøte sommeren 2008. Får John Edwards flertall i California, forplikter Demokratenes valgte delegatene derfra å stemme på ham på nominasjonsmøtet. Antall mandatstemmer per delstatsparti fordeles etter folketall og hvordan partiet gjorde det i staten ved forrige valg.

Når en kandidat har fått over 50 prosent av stemmene, er han eller hun sikret nominasjon.

Mens primærvalgene tidligere gikk over lengre tid og strakte seg fra februar til juni, er nå valgene som regel unnagjort i februar.

Les mer om kandidatene her.

2) Valgkampen
Når partienes kandidater er klare, starter valgkampen. Siden primærvalgene nå er overstått tidligere, har valgkampen blitt lengre. Kandidatene turnerer hele USA, og kampanjemaskineriet er massivt.

Ulike faktorer avgjør valgkampen, men en presidentkandidat uten et fett budsjett og en velsmurt organisasjon i ryggen, er sjanseløs.

Tradisjonelt er grunnleggende egenskaper hos presidentkandidatene viktigere enn de konkrete politiske programpostene deres. Hvordan en kandidat fremstår i tv-debattene i forkant av valget, har gjerne sterk påvirkning på resultatet.

3) Presidenten velges
Presidentvalget skjer alltid første tirsdag etter første mandag i november. Hovedpoenget er å vinne flest delegatstemmer eller valgmenn. Velgerne stemmer på sin kandidat, og kandidaten som får flest stemmer, får alle delstatens valgmenn. Dette kan resultere i at det ikke nødvendigvis er kandidaten som får flest stemmer, som vinner valget. I 2004 vant George W. Bush over Al Gore uten å ha flertallet av amerikanerne i ryggen.

Formelt sett er det valgmennene som avgjør hvem som blir president, ved en avstemming hvor alle delstatenes valgmenn møtes.

Alt i alt er det 538 valgmenn. Førstemann som kaprer 270 valgmenn er USAs neste president.

Presidenten innsettes i januar 2009.

(Kilder: Svein Melby, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Wikipedia, New York Times og Washington Post.)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere