RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

Slik vil de endre helse-Norge

- Jeg tror folk ønsker forandringer, sier Bent Høie, som er høyaktuell som ny helseminister.

OSLO/SUNDVOLLEN (Nettavisen): Mandag kveld la Erna Solberg og Siv Jensen fram den nye regjeringas politiske plattform på Sundvolden hotell ved Tyrifjorden.

Der kom det fram at de ønsker å satse på åtte områder, deriblant «et velferdsløft for eldre og syke».

Høyres nestleder Bent Høie, som høyaktuell som ny helseminister, er godt fornøyd med forhandlingsresultatet.

- Jeg er først og fremst kjempefornøyd med at Høyre og Fremskrittspartiet har klart å skape en politisk plattform som vil innebære en viktig fornying av Norge, sier Høie til Nettavisen.

«Gode helse- og omsorgstjenester når behovet oppstår skaper trygghet. Mange venter unødvendig lenge, eller får et for dårlig omsorgstilbud. Dette gjør at sykdom forverrer seg, folk blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet, og det skaper utrygghet», står det i Sundvollen-erklæringen.

Dette er de enige om: Her er Erna og Sivs regjeringserklæring
Erna Solberg til Nettavisen: - Det har vært litt ampert til tider

- Det vil skje forandringer
Den nye regjeringen ønsker å gjennomføre en stor reform i helsevesenet.

«Pasientenes rettigheter skal styrkes og den enkelte skal få rett til fritt behandlingsvalg. Det vil sikre at pasienter slipper å stå i kø når det er ledig kapasitet hos private og ideelle aktører», heter det i erklæringen.

- Det vil skje forandringer, og jeg tror folk ønsker forandringer. Det er en av grunnene til at vi har fått et så bredt flertall på Stortinget, sier Høie med et smil.

Se listen over helseendringene de vil gjøre nederst i saken.

Høyre og Frp vil blant annet legge ned helseforetakene.

- Hvorfor er det viktig å legge ned helseforetakene?

- Vi har sagt at det viktigste er å få på plass en nasjonal helse- og sykehusplan som forankres i Stortinget, og dermed sikre en klarere politisk styring og ikke minst en plan for helsevesenet for en standard som kan håndtere den befolknings- og sykdomsutviklingen som vi står overfor, sier han, og legger til:

- Når det er på plass kan vi legge ned de regionale helseforetakene.

Les hele den politiske plattformen her (PDF)

- Det synes jeg er helt bra
Den nye regjeringen ønsker også å «utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg med sikte på innføring i perioden», en viktig sak for Frp som Høyre måtte gå med på.

- Det lå også i enigheten med KrF og Venstre, å utrede en lovfestet rett til pleie og omsorg. Det var ikke Høyre sitt utgangspunkt, sier Høie.

- Hva synes du om at det endte med det?

- Det synes jeg er helt bra. Nå vil vi få utredet og laget en ordning som på en bedre måte enn dagens ordning vil sikre at eldre som har behov for pleie og omsorg faktisk får det i kommunen, sier han.

Høie sier han også er godt fornøyd med at regjeringen skal bygge opp tilbudet til rusavhengige og psykisk syke.

Høyre og Frp vil blant annet også:

* Innføre fritt behandlingsvalg. Ordningen innføres først for rus og psykisk helsevern og evalueres.
* Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene.
* Etablere tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner, som gir raskere diagnostisering ved mistanke om kreft og andre alvorlige sykdommer.
* Styrke kreftbehandlingen ved å innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer.
* Opprette et eget selskap for bygging og drift av helsebygg.

Erna: - Det har vært litt ampert
Da Nettavisen møtte Erna Solberg mandag kveld, var hun også strålende fornøyd. Men Solberg innrømmet at forhandlingene til tider har vært tøffe.

- Jeg mener jo at sonderingene har vært vanskeligere enn forhandlingene. Sonderingene var et godt grunnlag for at forhandlingene ikke ble så vanskelige. Det er selvfølgelig noen områder hvor det har gått litt tøft for seg, og det har vært litt ampert på enkelte tidspunkt, sa Solberg.

- Føler du at Høyre har måttet gi mye i forhandlingene?

- Ja, vi vil jo alltid føle at vi har gitt mye, og de vil føle at de har gitt mye. Så vil vi føle at vi har fått gjennomslag for mye, og de fått gjennomslag. Det avhenger av litt hvordan du tenker på det, sa hun, og fortsatte engasjert:

- Klart det er noen prioriteringer her hvor vi bruker noen penger som vi ikke ville brukt så mye penger på, for eksempel å redusere bompenger. Men det er jo ikke saker vi er dønn i mot, men det er mer et spørsmål om at vi ville brukt pengene på et annet område, sa hun.

Les hele saken: - Det har vært litt ampert til tider

HER ER ENDRINGENE I HELSEVESENET:

Kommunehelsetjenesten:

* Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
* Utarbeide en handlingsplan om tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.
* Endre refusjonssystemet i fastlegetjenesten for å legge til rette for økt bruk av annet helsepersonell i tilknytning til fastlegekontorene.
* Følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering.
* Styrke kvaliteten og innføre strengere krav til legevaktstjenesten (akuttforskriften).
* Styrke kompetansen og tilbudet innen palliasjon, også for barn. Legge til rette for et mangfold av tilbud, herunder hospice.
* Utrede de økonomiske konsekvensene for hytte- og studentkommuner som i store perioder av året tilbyr helsetjenester til innbyggere som er bosatt i andre kommuner, og i den forbindelse hvordan økt valgfrihet kan sikres på tvers av kommunegrensene.
* Bygge ut jordmortilbudet i kommunehelsetjenesten.

Eldre og pleietrengende:

* Innføre kvalitetsindikatorer for pleie og omsorgssektoren, blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer.
* Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg med sikte på innføring i perioden, jf samarbeidsavtalen.
* Etablere en norm/veileder for bemanning og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.
* Inkludere borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester i regelverket for kompensasjon for merverdiavgift for kommunene.
* Innføre enklere regler for bruk av statens finansieringsordninger ved utbygging i regi av private, ideelle og borettslag.
* Øke satsingen på velferdsteknologi.
* Legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud.
* Pålegge kommunene å gjennomføre oppsøkende hjemmebesøk for å tilpasse hjelpetiltak til den enkelte.
* Stimulere kommunene til innovasjon i omsorgen gjennom en egen forsøkslovgivning som gir frihet og økonomisk stimulans til å prøve ut nye organiseringsformer og tiltak.
* Ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering for eldreomsorgen, som kommunene kan søke på. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres.
* Fjerne forbudet mot å føre lister over personer som venter på sykehjemsplass for å avdekke reelt behov.
* Styrke satsingen på tilbudet til personer med demens.
* Innføre en statlig driftstilskuddsordning for å hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem, samt sikre raskere utbygging av flere sykehjemsplasser.
* Etablere en plan sammen med KS om årlige mål for utbygging av flere plasser i heldøgns pleie og omsorg.
* Opprette en rentekompensasjonsordning på toppen av Husbankens finansiering av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente.
* Innføre redusert egenfinansiering for personer som på langtidsopphold blir lagt på dobbeltrom mot sin vilje.

Sykehus:

* Legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan.
* Stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.
* Styrke kvalitetsarbeidet i sykehusene, gjennomføre kvalitetsundersøkelser og fremme en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet for Stortinget.
* Etablere en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser.
* Øke ISF-andelen og utrede en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i den offentlige helsetjenesten, jf samarbeidsavtalen.
* Innføre fritt behandlingsvalg. Ordningen innføres først for rus og psykisk helsevern og evalueres, jf samarbeidsavtalen.
* Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene, jf samarbeidspartiene.
* Etablere tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner, som gir raskere diagnostisering ved mistanke om kreft og andre alvorlige sykdommer.
* Styrke kreftbehandlingen ved å innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk bindende i pasientrettighetsloven.
* Supplere den nasjonale strategien på kreftområdet med en plan for arbeidet.
* Opprette et eget selskap for bygging og drift av helsebygg.
* Styrke den medisinske forskningen, spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livsstilssykdommer som i dag har et dårlig behandlingstilbud.
* Sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling.
* Styrke pasienters og pårørendes rettigheter og innføre fast kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter.
* Innføre kompetansekrav i akuttmottakene og etablere en ny legespesialitet i akuttmedisin.
* Utvide antallet hjemler for avtalespesialister og benytte avtalespesialistene mer.
* Redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling.
* Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene.
* Bedre tilgangen til helseopplysninger og helsetjenester via en pasientvennlig helseportal på nett.

Rus og rusbehandling:

* Etablere en opptrappingsplan for rusfeltet og gjeninnføre regelen om at rus og psykisk helsevern, hver for seg, skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for somatikk.
* Åpne flere mottakssentre for rusavhengige i de største byene.
* Raskt utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling.
* Jobbe for at alle rusavhengige får en individuell plan og oppfølging av koordinator.
* Hindre at poliklinisk oppbygging går på bekostning av døgnbehandling der det trengs.
* Sørge for sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering.
* Sikre ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling, supplert med øvrige hjelpetiltak.
* Styrke det sosiale og helsemessige rehabiliteringstilbudet for personer med psykiske helseutfordringer, herunder sikring av botilbud for pasienter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering.
* Opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika.

Psykisk helse:

* Bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet.
* Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern.
* Bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
* Øke kommunenes mulighet til å gi et solid psykisk helsetilbud gjennom den varslede kommunereformen, og gi kommuner som har kapasitet og kompetanse ansvar for distriktspsykiatriske sentre.
* Etablere et tilbud om psykiatriambulanser.
* Styrke det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern.
* Styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og gjøre det lettere for private og ideelle organisasjoner å samarbeide med NAV om nye og bedre attføringstjenester.
* Bekjempe tabuer og sørge for et bedre forebyggende arbeid mot selvskading og selvmord.

Rehabilitering:

* Innføre fritt rehabiliteringsvalg.
* Etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene.
* Styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere pasientgrupper.
* Etablere en ny finansieringsmodell for fysioterapeuter

Folkehelse:

* Styrke det forebyggende helsearbeidet.
* La hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligge fast, jf samarbeidsavtalen.
* Samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortingsmelding om styrking av friluftslivet.
* Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold.
* Inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
* Følge opp enigheten i diabetesplanen.
* Forsterke innsatsen mot nysmitte av HIV og forbedre de HIV-smittedes livssituasjon.

Legemidler:

* Bidra til en mer helhetlig og pasientvennlig legemiddelpolitikk gjennom en ny legemiddelmelding.
* Gjennomgå apotekavansen.

Gen- og bioteknologi:

* Evaluere bioteknologiloven, jf samarbeidsavtalen.
* Ikke innføre et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve for alle gravide, jf samarbeidsavtalen.
* Gi reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening, jf samarbeidsavtalen.
* Beholde dagens abortlovgivning.

Tannhelse:

* Innføre bedre skjermingsordninger innen tannhelse for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere