Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Solberg vil ha borgerlig samling forbi 2021

STATSMINISTER Erna Solberg ønsker seg et samarbeid med Venstre, Frp og KrF som strekker seg utover denne stortingsperioden.
STATSMINISTER Erna Solberg ønsker seg et samarbeid med Venstre, Frp og KrF som strekker seg utover denne stortingsperioden. Foto: NTB Scanpix
Sist oppdatert:
Statsminister og Høyre-leder Erna Solbergs mål er klart: Hun vil bygge et samarbeid med Venstre, Frp og KrF som strekker seg utover denne stortingsperioden.

– Jeg har opplevd mange valg i mitt liv hvor hovedtema har vært samarbeidet på borgerlig side. Det kunne vært fint med et valg hvor det ikke var et tema, sier Solberg med et smil til NTB.

Over nyttår setter de fire partiene seg ned for å forhandle fram en plattform for en flertallsregjering.

– Målet er at dette bygger et bånd mellom oss som gjør at vi ønsker å gå til valg på en slik regjering ved neste valg, og at vi ønsker å sikre fortsatt politisk flertall for en retning som er på borgerlig side, sier Solberg.

– Jeg ser utover 2021 for samarbeidet på borgerlig side. Og for å kunne stille med et tydelig alternativ i 2021 er dette bra.

Klar advarsel

For å lykkes må partiene gi hverandre rom til å vise fram sine viktigste saker – samtidig som gjennomslag i enkeltsaker ikke går på tvers av hovedretningen, ifølge Solberg. Hun kommer også med en klar advarsel før forhandlingene: Nye reformer og tiltak kan ikke betales med høyere skatt eller økt pengebruk.

KrF vil ha økt barnetrygd, en likeverdsreform og økt satsing på klima og bistand, blant annet ved hjelp av økte skatter og avgifter.

– Skal vi gjøre store, nye reformer på mange områder, må vi skape rommet til det gjennom omprioriteringer, er Solbergs budskap.

LES OGSÅ: Solberg vil ikke gi splittet KrF spesialbehandling

Hun understreker at omprioriteringene ikke må gå utover den overordnede politikken, nemlig jobbskaping og grønn omstilling.

– Så lenge vi har en god økonomisk situasjon, kan vi ikke bruke mer penger i norsk økonomi enn at budsjettene er om lag nøytrale, rett og slett fordi det ville drive opp kostnadene for privat sektor, sier Solberg.

Svaret er heller ikke å løfte skatter og avgifter for næringslivet, noe som også vil bidra til å forverre bedriftenes konkurranseevne, mener hun.

«Moderate» skattekutt

Solbergs egen regjering har sprengt alle rekorder for oljepengebruk, selv om oljefondets vekst gjør at pengebruken fortsatt ligger under krittstreken på 3 prosent av fondets verdi.

De fire partiene ble enige om neste års statsbudsjett, men i sitt alternative budsjett økte KrF totalt skatter og avgifter med 10 milliarder kroner. Solberg minner om sitt syn:

– I utgangspunktet er Høyres standpunkt klart: Vi ønsker moderate skattelettelser.

LES OGSÅ: KrF-topper: Går ikke i regjering «for enhver pris»

Solberg trekker fram klimaavgifter, bompenger og bilbeskatning og innvandring og integrering som problemsaker i forhandlingene. Venstre og KrF ønsker begge en mer liberal innvandringspolitikk, men får en pekefinger fra Solberg:

– Det er en begrensning på hvor mange innvandrere og kvoteflyktninger som kan komme til Norge, hvis vi ikke klarer å integrere dem bedre enn i dag.

Mistet to statsråder

2018 startet med at Venstre gikk inn i regjeringen, men året ble straks mer turbulent for Solberg.

I januar måtte hun stå skolerett da metoo-avsløringer rammet Høyre og tvang Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til å trekke seg. Så måtte Sylvi Listhaug (Frp) og deretter Per Sandberg (Frp) gå av som justisminister.

– Jeg skulle gjerne vært foruten to statsrådsavganger. Og jeg tror vi alle skulle vært foruten metoo-sakene, sier Solberg.

I høst kunne hennes dager som regjeringssjef vært talte da KrF-lederen plutselig anbefalte partiet en venstresving. Regjeringen fikk dessuten flengende kritikk for svikt i arbeidet med terrorsikring, men unngikk mistillit takket være KrF.

Solberg har imidlertid overlevd alle årets kriser og beskriver oljeprisfallet i 2014 og asylkrisen høsten 2015 som større utfordringer i hennes regjeringstid.

Hun fremholder samtidig at 2018 har vært et år med gode tall for økonomisk vekst, sysselsetting og investeringer – «fundamentet for enhver velferd». Samtidig skryter hun av bedre gjennomføring og mindre frafall i skolen.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!