RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto:Ap/Scanpix)

Subsidiert matbrenning

Sist oppdatert:
Er det lurt å støtte bruk av matplanter til biodrivstoff når en sultkrise truer?

(NA24-KOMMENTAR): NA24 skrev i går om den kraftige prisoppgangen på matvarer. Rundt i verden meldes det om opptøyer, og Verdensbanken varsler om krise.

Samtidig bruker vestlige land milliardbeløp for å få forbrukerne til å brenne mat – i form av biodrivstoff i bilmotorer. Ifølge FN kreves det 232 kilo mais for å fylle en 50 liters tank med etanol. Det er nok til å holde et barn i live i ett år.

I USA, som er en stor produsent av mais, venter landbruksdepartementet at 31 prosent av maisavlingen neste år blir brukt til etanolproduksjon. Dette er en politisk styrt økning, drevet frem av subsidier og tollsatser.

Dette har ført til fornyet debatt om bruken av landbruksarealer for å fremstille biodrivstoff, blant annet i denne artikkelen i tidsskriftet Time, hvor tittelen bent frem fastslår at etanol er svindel. Det pekes på at det er høyst usikkert om etanol totalt sett er mer klimavennlig enn bensin.

Likevel går flere land, også Norge, inn for å tallfeste krav til økt bruk av biodrivstoff i årene fremover.

Riktignok arbeides det med nye generasjoner biodrivstoff, som gjør at man kan bruke hele planter. Da kan man produsere drivstoff av avfall fra landbruk eller skogbruk. Men forskjellen er nok større i teorien enn i praksis. Mitt tips er at det neppe blir lett å få lønnsomhet i annet enn industriell produksjon på jordbruksarealer.

Interessante sider
Kritikken mot biodrivstoff illustrerer flere interessante sider ved klimapolitikken, for det første at gode hensikter ikke er nok.

Ofte får man følelsen av at klimapolitikk blir en konkurranse om å ha de beste intensjonene. Men, som etanolstriden viser, er det ikke alltid at gode intensjoner gir gode resultater.

For det andre er det neppe lurt å la politikerne styre valg av virkemidler. Det er amerikanske politikere, ikke markedet, som har bestemt at etanol skal prioriteres. Klimaargumentet kjøres gjerne frem, men i realiteten er nok vikarierende motiver inne i bildet, ikke minst hensynet til amerikansk landbruk. Iowa er den delstaten i USA som produserer mest mais. Iowa er også svært viktig politisk, i og med at dette er den første staten hvor det avholdes nominasjonsvalg.

Å bestemme at klimakampen skal prioriteres er utvilsomt en sak for politikere. Men det er langt fra like klart at de bør bestemme hvilke konkrete tiltak som skal settes inn, enten det er etanolproduksjon, gasskraftrensing, vindkraft eller noe annet.

Det viktigste politikerne kan gjøre er å få satt en pris på CO2-utslipp, enten gjennom auksjonerte klimakvoter eller CO2-avgifter, og få fleste mulig land til å delta i systemet. Blir prisen for CO2-utslipp bakt inn i verdikjeden, vil kuttene bli tatt der de er mest effektive.

Blir det lett å få for eksempel Kina og USA med på et slikt system? Åpenbart ikke. Men politisk styrte prestisjeprosjekter med vikarierende motiver, ser heller ikke spesielt lovende ut.

USAs etanolpolitikk er ikke det eneste eksemplet. Innen solenergi ser man for eksempel at Tyskland er et foregangsland på grunn av subsidier. Man kan si mye pent om Tyskland, men spesielt mye sol er ikke landet velsignet med.

Negative konsekvenser
Den siste lærdommen er at alle klimatiltak vil ha negative, til dels uforutsette, konsekvenser – og det er rene drømmerier å fornekte dette.

Biodrivstoff gjør altså maten dyrere. Også andre klimatiltak vil gi negative effekter, enten konkrete (atomkraft er klimavennlig, men øker faren for radioaktive utslipp) eller i form av generelt lavere vekst og velferd.

Det gjelder å finne tiltak som gir største mulig effekt og samtidig har minst mulig skadevirkninger. Stadig flere lurer nå på om biodrivstoff stryker på begge punktene.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Rik og lykkelig
Lysbakken tuller med tall
Innblikk i finanslureriet
Ja til økt matmoms
Skatt er gøy

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere