RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SVs mørkemann

Foto: Scanpix/Cornelius Poppe
Sist oppdatert:
SVs nestleder Audun Lysbakken sliter med å bevise at verden går ad undas.

(NA24-KOMMENTAR): For en tid tilbake skrev jeg at kommunismens fall, utbredelsen av markedsøkonomi og teknologiske nyvinninger de siste 20 årene har knyttet verden tettere sammen og skapt sterk global vekst, som har løftet store folkemengder ut av ekstrem fattigdom, spesielt i land som India og Kina.

Originale tanker? Nei, må jeg innrømme. Dette er faktisk en temmelig bredt akseptert virkelighetsbeskrivelse. Men den strider mot ytre venstres dommedagsprofetier om nyliberalismens herjinger. Så det var ikke så rart at SVs nestleder Audun Lysbakken gikk til motangrep. Etter at jeg svarte, kom Lysbakken med et nytt innlegg.

Tvilsom tallbruk
Nå har Lysbakken funnet tall som skal vise at det går stadig dårligere i verden, men bruken av dem er særdeles tvilsom.

For det første bruker han veksttall for perioden 1960-1980 sammenlignet med 1980-2000 for å vise at «nyliberalismen» har vært en fiasko. Det er ganske behendig å avslutte tallserien i 2000. Fokus i min kommentar var på den uvanlig sterke veksten etter tusenårsskiftet. Og ikke minst: Veksten er klart sterkest i utviklingslandene.

For det andre: I Lysbakkens gullalder var veksten avtagende. Utover 1970-tallet gikk utviklingen stadig dårligere, og det var jo nettopp på denne bakgrunnen radikalt markedsøkonomiske politikere som Ronald Reagan og Margaret Thatcher kom til makten.

For det tredje: Det han kaller nyliberalismens epoke var sterkt preget av kommunistisk sammenbrudd i Sovjetunionen og Øst-Europa rundt 1990, en gradvis liberalisering av økonomien i Kina fra 1980-tallet og en brå omlegging i markedsøkonomisk retning i India i 1991. Ingen bør være overrasket over at effekten av disse tunge og ofte smertefulle endringene ikke kommer over natten.

Fra 1980-tallet har da også veksten gradvis tiltatt igjen. Veksten på 1990-tallet var sterkere enn på 1980-tallet. Veksten siden 2000 har vært sterkere enn på 1990-tallet. Og igjen: Tendensen er spesielt markant for utviklingsland.


Se på Afrika, ikke Kina
Så viser Lysbakken til landene i Afrika sør for Sahara som eksempel. Men det er søkt å legge skylden på markedsøkonomi og globalisering for de høyst reelle problemene her. Disse landene er i alle undersøkelser de minst markedsøkonomiske i verden, og de har tradisjonelt vært lite integrert i verdensøkonomien.

Dernest tar Lysbakken et annet velkjent grep, og holder Kina utenom. Da har sultproblemet økt, skriver han. Men hvorfor skal man holde kineserne utenfor? Og hvor er sultproblemene i stadig økende grad konsentrert? Jo, i Afrika. Og igjen: Det er søkt å legge skylden på markedsøkonom for utviklingen i Afrika.

Tull om slakt
Lysbakken later også som jeg har basert min kommentar på «en undersøkelse Verdensbanken nylig gjorde», som er blitt «slaktet» i en ekstern revisjon. Dette er bare tull.

Lysbakken viser til en artikkel i Financial Times om denne revisjonen, men det fremgår tydelig av denne artikkelen at den aktuelle revisjonen er en generell vurdering av Verdensbankens bruk av forskningsresultater fra 1998 til 2005, ikke av noen enkeltundersøkelse som nylig er utført, og aller minst av de BNP-tallene jeg brukte. Kanskje er det ikke tilfeldig at Lysbakken lar være å linke til artikkelen han støtter seg på?

Lysbakkens alternativ
Men verre enn den selektive bruken av tall og fakta, er Lysbakkens fremstilling av alternativene i debatten.

I Lysbakkens verdensbilde har man på den ene siden en ekstrem markedsliberalisme frontet av Verdensbanken og det internasjonale pengefondet IMF. På den andre siden har man Lysbakken og hans meningsfeller.

Logikken er altså: Det er mye galt i verden. Ergo må Lysbakkens alternativ være bedre. Men hva er egentlig Lysbakkens alternativ?

Lysbakken er selverklært revolusjonær marxist. Han er ungdomsorganisasjonen SUs mann i SV-ledelsen, og var sentral da SU for noen år siden utarbeidet sitt ekstremt radikale program.

Her står det blant annet:

«I et sosialistisk samfunn skal ingen kunne tjene penger på andres arbeid»
«Den private eiendomsretten over produksjonsmidlene må oppheves»
«Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet»
«Gjennom en planstyring av økonomien skal ressursene styres dit de trengs»

Falskt flagg
Derfor seiler Lysbakken under falsk flagg når han later som om han støtter utviklingen i Kina, som uten tvil har gått i retning markedsøkonomi og privatisering de siste 20 årene.

Verdensbanken og IMF har åpenbart gjort feil, og det er selvsagt uenighet om virkemidler og veivalg – også blant alle som er positive til den generelle utviklingen i retning av markedsøkonomi. Det finnes mange veier til Rom.

Men en ting er sikkert: Lysbakkens vei fører til en sump av fattigdom og diktatur. Det har vist seg gang på gang, i Øst-Europa, Russland og Kina.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Vassent fra Valla
Derfor rotet Valla det til
Uff, nå blir forskjellene mindre
Kjøper fond etter jubelår
Jeg forbyr, altså er jeg
Tull uten tall
Pusekatt-forsvaret
En varslet nedtur
Hva er det Bøhler vil?
En rein bløff

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere