Norges dyreste kommune når det gjelder kommunale avgifter og eiendomsskatt, er Arbeiderparti-styrte Hjartdal kommune i Telemark.

I den lille kommunen, som har 1600 innbyggere, betaler en familie med en bolig på 120 kvadratmeter, 25.267 kroner årlig i skatter og avgifter.

Billigst er Sola kommune i Rogaland, der innbyggerne i den Høyre-styrte kommunen til sammenligning betaler 7101 kroner til kommunen. En forskjell på hele 18.166 kroner.

Søk på alle landets kommuner lenger ned.

- Det er urimelige og uforståelige forskjeller på de kommunale avgiftene i Norge. At avgiftsnivået vil variere noe er åpenbart, men her må de dyreste kommunene skjerpe seg og lære av de beste, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til Nettavisen.

Onsdag er Frp-leder og finansminister Siv Jensen gjestredaktør i Nettavisen, og dette er en av sakene hun ønsker fokus på.

Her er landets 20 dyreste kommuner:

- Høyere enn det burde være

Meyer mener de dyreste kommunene har mye å gå på for å spare penger.

- Det blir rimeligere å produsere tjenester der det bor mange mennesker tett, men når forskjellene er så store er det åpenbare effektiviseringsgevinster å hente ut i de kommunene som har høyest avgifter, sier han.

Han mistenker dessuten at en del kommuner tar inn mer enn de trenger.

- De kommunale avgiftene skal ilegges innbyggerne etter et selvkostprinsipp. Du kan ikke innreve avgifter som finansierer annen virksomhet. Vi frykter at mange kommuner dytter for mange andre utgifter i den beregningen, og derfor blir gebyrene høyere enn de burde være, sier Meyer.

Hjartdal-ordfører Halvard Odden (Ap) er heller ikke fornøyd med å toppe lista.

- Dette er en liste som ingen ordførere i Norges land ønsker å toppe, heller ikke jeg, sier Odden til Nettavisen.

Odden forklarer den dårlige plasseringen med at de er en liten kommune.

- Hovedårsaken til de høye kostnadene er at vi har et selvkostområde på vann og avløp, hvor få innbyggere må dele på en relativt stor regning for å ha et avløpssystem og offentlig vann, sier ordføreren.

Her kan du søke på alle landets kommuner, for å se hvordan din kommune ligger an i forhold til andre kommuner når det gjelder kommunale avgifter og eiendomsskatt. For å søke: Trykk Ctrl+f + kommunenavn (når du har trykket Ctrl + f, dukker det opp et felt nederst til venstre. Skriv inn kommunenavn der og trykk enter).

- Vi subsidierer deler

I Hjartdal deles vann- og avløpsregninga på om lag 260 abonnenter.

- Utgangspunktet er at det er et selvkostområde hvor innbyggerne skal betale det selv, men vi velger faktisk å subsidere deler av regninga. Skulle vi fulgt lovverket så hadde det blitt en enda høyere regning, sier han.

Samtidig har kommunen, som mange andre komuner, innført eiendomsskatt.

- Men det er en betydelig mindre del av denne regninga. Det er 101 kommuner som har høyere eiendomsskatt enn Hjartdal, sier Odden, som mener dagens Frp- og Høyre-regjering tvinger dem til å ta inn mer skatt.

- Når vi legger på eiendomsskatt, er vi nødt til å ta innover oss at dagens regjering innførte et nytt inntektssystem i 2016, som straffer Hjardal kraftig fordi vi står alene som kommune. Vi mister tre millioner kroner fordi vi ikke slår oss sammen med nabokommunen, sier han, og legger til:

- Jeg mener det er en direkte straff fordi vi ikke følger kommunereformen til Frp og Høyre. Vi kommer så dårlig ut fordi vi er en kommune som dagens regjering faktisk ikke ønsker skal eksistere, sier Odden.

Da Hjardals innbyggere gikk til stemmeurnene for å si ja eller nei til sammenslåing, sa tre av fire nei til å bli slått sammen med Notodden.

- Selv om vi har et høyt kostnadsnivå, har vi svært gode oppvekst- og helsetjenester, som veldig mange av våre innbyggere er villige til å betale for. Vi skal selvfølgelig jobbe knallhardt for å finne kostnadseffektive tiltak, men det er vanskelig slik regjeringen straffer Hjartdal, sier han.

Her er landets 20 billigste kommuner:

- Urettferdig og usosial

Kommunen med høyest eiendomsskatt i år, er Bodø kommune i Nordland, der man må ut med 9996 kroner for en 120 kvadratmeter stor bolig. Like bak kommer Naustdal kommune i Sogn og Fjordane (9270), Brønnøy kommune i Nordland (8750) og Alstahaug kommune i Nordland (8708).

Se hele listen her (ekstern lenke)

- Velferdsstaten er et stort spleiselag, og skatt er en viktig del av det spleiselaget. Men det er ikke all skatt som er rettferdig og velegnet. Eiendomsskatt skiller seg fra all annen skattelegging fordi den ikke er knyttet til betalingsevne. Derfor er eiendskatten urettfedig, usosial og bidrar ikke til utjevning, snarere tvert imot, sier Meyer.

Huseiernes Landsforbund mener derfor at skatten bør fjernes helt.

- Vi mener at skatt på folks hjem bør avvikles. Stortinget må vedta i eiendomsskatteloven et forbud til kommunene om å innkreve skatt på folks primærbolig, sier han.

Antall kommuner som krever inn eiendomsskatt i dag, har dessuten økt kraftig jevnt og trutt de siste årene. Det bekymrer Meyer.

- Det blir for lettvint å løse utfordringene i kommunene ved å skyve regninga over på innbyggerne. I løpet av de siste ti årene er antall kommuner som ilegger eiendomsskatt på bolig, fordoblet, sier han.

Per nå er det 282 kommuner som krever inn eiendomsskatt, og gir kommunekassene en inntekt på cirka 6,5 milliarder kroner årlig.

Jensen: - Jeg er ikke overrasket

Frp-leder Siv Jensen sier hun ikke er overrasket over at den dyreste kommunen er Ap-styrt.

- Jeg er ikke overrasket over at Arbeiderpartiet topper listen over Norges dyreste kommuner å bo i. Aps skatte- og avgiftspolitikk gjenspeiles i nivået på de kommunale avgiftene, sier Jensen til Nettavisen.

Hun mener det er på høy tid å ta tak i de kommunale skattene og avgiftene.

- Frp går til valg på å fjerne hele eiendomsskatten slik at folk flest får beholde mer av sine egne penger. Våre hus er et hjem, og ikke et skatteobjekt, understreker finansministeren.

Jensen mener alle kommuner må gå gjennom utgiftspostene for å finne måter å effektivisere på, før de krever inne høyere skatter og avgifter.

- Senter for økonomisk forskning har gjennomført analyser som indikerer at det for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg samlet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet, sier hun.

Har du sett denne?