Gå til sidens hovedinnhold

Kommune-ekspert: - Det bør bli 130 kommuner

Mener vi bare har sett starten på sammenslåingen av kommuner.

- En kvart kommunereform løser jo ingen av de utfordringene kommunene har, sier Geir Vinsand, daglig leder i Nivi Analyse, til Nettavisen.

Det at 428 kommuner nå blir til 354, er derfor langt fra nok, mener han.

- Reformen berører en fjerdedel av kommunene. Hva med resten av kommunesystemet? Jeg mener vi ikke kan leve med de halvveise løsningene som er vedtatt i Stortinget. Med 354 kommuner er reformbehovet like stort som da vi startet, sier Vinsand.

Onsdag er Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, gjesteredaktør i Nettavisen, og dette er en av sakene hun ønsker fokus på.

Les også: Slår sammen kommuner - grenser ikke til hverandre

- Midlertidig løypemelding

Vinsand er klar på hvor mange kommuner han mener Norge bør ha.

- Det bør være et sted mellom 100 og 150 kommuner. 130 kommuner ville kanskje vært ideelt. Da vil jobben være gjort, sier han, og legger til:

- Da kan vi også forenkle og desentralisere offentlig sektor. Kommunen kan gjøres til innbyggerens viktigste organ.

Han viser samtidig til at vi med dagens kommunereform, har fått en mer polarisert kommunestruktur.

- De store er blitt større, mens den store hopen av kommuner i Norge står igjen med fallende befolkningstall og store utfordringer - og Stortinget angir ikke noen løsninger for disse samfunnene, hevder Vinsand.

Han er dessuten kritisk til tvangssammenslåingene.

- Hva er poenget med å tvinge sammen Leka og Bindal, hvis du ikke gjør noe med de andre kommunene oppover kysten? Jeg er kritisk til den selektive tvangsbruken, og mener kommunereformen ikke er blitt en systemreform. Det er blitt en midlertidig løypemelding som åpenbart må videreføres i neste stortingsperiode, sier Vinsand.

Les også: Irritert Solberg likte ikke Vedums sentraliserings-fleip

- Da dør kommuner på veien

Han mener Stortinget må avklare den nasjonale hovedstrategien, om det er større kommuner, mer penger eller mer interkommunalt samarbeid.

- Det er vel enighet mellom Ap og Høyre om at kommunereformen skal fortsette, men hvor lenge skal dette pågå? Stortinget må stake ut en nasjonal reformstrategi. Vi må peke på løsninger og kan ikke bare la dette rulle og gå framover. Da dør kommuner på veien, advarer han.

Vinsand understreker at det er mange uavklarte spørsmål, blant annet knyttet til administrativ inndeling og styring av byene i Norge.

- På den andre siden finner vi utfordringer knyttet til de små samfunnene med lange avstander og spredt befolkning. Det er særlige utfordringer knyttet til skole og eldreomsorg - og det mener jeg Stortinget har hoppet over, sier han.

Les også: Slagsvold Vedum: - Tvang er udemokratisk

- En veldig ekstrem Sp-ledelse

- Hva tror du vil skje med kommunereformen med en ny, rødgrønn regjering?

- Jeg tror det blir mer av alt. Det blir en videreføring av engangstilskudd, reformstøtte og inndelingstilskudd, og så tror jeg det kommer en eller annen ny politikk rundt interkommunalt samarbeid - at kommunene får noen valg, ved at de også kan løse utfordringene ved samarbeid, sier han, og legger til:

- Jeg tror du kan få en tosporet reform, valg mellom to løsninger, enten forpliktende lovregulert samarbeid i en fast kommuneblokk eller en kommunesammenslutning.

- Så du tror reformen fortsetter selv med Sp ved roret?

- Senterpartiet er det mest schizofrene partiet jeg kjenner til. De har veldig pragmatiske kommuneledere og en veldig ekstrem sentral ledelse. I mange av de nye kommunene er det Sp-ordførere, som er drivere for kommuesammenslutningene. Jeg skjønner rett og slett ikke hva ledelsen i Sp ser for seg som løsning for å sikre likeverdige velferdstjenester og lokal påvirkningskraft på Leka og i andre sårbare samfunn, sier Vinsand.

Les også: 35 kommuner sa nei til sammenslåing

- Forventer mange sammenslåinger

Når det gjelder Sps ønske om reversering av tvangssammenslåtte kommuner, mener han det uansett bare er snakk om noen få kommuner.

Vinsand tror snarere at sammenslåingen av kommuner vil fortsette.

- Jeg tror det viktigste Sanner har klart, er at han har satt i gang en irreversibel prosess. Så uansett hvilken regjering vi får, så forventer jeg at vi får mange frivillige kommunesammenslutninger framover, sier han.

Frp-nestleder Per Sandberg legger ikke skjul på at han vil redusere antall kommuner ytterligere dersom det fortsatt blir en borgerlig regjering.

Han vil ned mot 160 kommuner.

- Vi er ikke i mål ennå, sa Sandberg til Klassekampen i august. Samtidig utelukket han ikke bruk av tvang mot kommuner som ikke vil slå seg sammen.

- Kommunereformen er ikke over, og samarbeidspartiene er enige om at arbeidet skal fortsette, sa kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Les også: Eiendomsskattsjokk: - Innbyggerne blir flådd
Les også: Her er Norges dyreste kommuner

NHO: - Et par hundre kommuner

NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon, har tidligere uttalt at de vil gå enda lenger.

- Våre utredninger viser at den beste løsningen er at vi ender med 77 kommuner i Norge, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund for to år siden.

Nå er imidlertid tonen en litt annen.

- Vi visste at det var å strekke strikken veldig langt i forhold til realitetene. Vi så at motstanden var stor, men at vi burde kommet ned på et par hundre kommuner. Det bør fortsatt være realistisk, sier avdelingsdirektør for næringspolitisk avdeling i NHO, Per Øyvind Langeland, til Nettavisen.

Han er helt enig med Vinsand i at kommunereformen må rulle videre.

- Vi er helt enig i at dette arbeidet må fortsette, og så innser vi at det blir vanskelig hvis det blir et skifte hvor særlig Senterpartiet og Ap har vært mye mer lunkne til dette behovet, sier Langeland.

NHO-toppen mener dagens regjering likevel bør ha ros for å ha kommet så langt, i det han beskriver som en krevende sak på Stortinget.

- Men her mener jeg at man burde vært mer modig. Det handler om å ha en politikk slik at vi får møtt de utfordringene vi har, sier han.

Om bruken av tvang, har han følgende kommentar:

- Tvangsbegrepet er egentlig helt tullete. Her må våre fremste tillitsvalgte ta et ansvar, slik at vi får hensiktsmessige arbeidsmarkedsområder og en bærende velferdsutvikling, sier Langeland.

Arnstad: - Slik blir det med de borgerlige

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, liker ikke spådommene, som hun mener vil oppfylles om de borgerlige partiene får fortsette i regjering.

- Det kan skje om vi fortsatt får en borgerlig regjering, men ikke hvis vi får et regjeringsskifte. Og det kan ikke skje uten omfattende tvangssammenslåing, sier Arnstad til Nettavisen.

Les også

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): - Jeg har vokst opp med fengselsfugler

Har du sett denne?

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler

Kommentarer til denne saken