RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
NEDGANG: Antall døpte i Den norske kirke har falt med 25 prosent de siste ti årene.
NEDGANG: Antall døpte i Den norske kirke har falt med 25 prosent de siste ti årene. Foto: Montasje: NTB Scanpix/SSB

Stadig flere norske familier dropper å døpe ungene sine: - Vi er bekymret

Sist oppdatert:
Hver sjette kirkegjenger i Den norske kirke er blitt borte og antall døpte barn er ned 25 prosent på ti år. Samtidig opplever muslimer og katolikker kraftig vekst.

- Langt flere burde benytte seg av muligheten til å gå i kirken, sier Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør, avdeling for menighetsutvikling i Den norske kirke, til Nettavisen.

Utviklingen for deltakelse i Den norske kirke er dyster lesing for alle som er opptatt av kirkelig liv i Norge.

Døpte - Den norske kirke
Infogram

Mens Kirken hadde 5,3 millioner besøk i 2006, falt dette tallet til 4,4 millioner besøk i 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er en nedgang på 17 prosent, eller en sjettedel.

FALL: Stadig færre besøker gudstjenester i Den norske kirke. Kilde:SSB

Tross en voksende befolkning har dessuten Kirken fått 113.000 færre medlemmer de siste ti årene. Antallet døpte barn er dessuten ned 25 prosent i samme periode. Antallet konfirmerte faller også, men ikke like mye.

-  Det er klart at nedgangen, spesielt i dåp, bekymrer oss. Vi vil gjerne ha så mange medlemmer og besøk i kirken som mulig, sier Wirgenes.

Ikke færre kristne

Han tror imidlertid ikke hovedgrunnen til at nordmenn svikter kirken er at de er blitt mindre kristne.

DIREKTØR: Paul Wirgenes i Den norske kirke.

- I stedet handler det om de samme problemene som alle andre deler av samfunnet. Folk kommer i tidsklemma, de reiser vekk i helgene og de har mange andre tilbud, sier Wirgenes.

Det er Pål Repstad, professor i regligionssosiologi ved Universitetet i Agder, ikke enig i. 

- Selv om fallet ikke er så dramatisk fra år til år, og det for eksempel er større oppslutning enn før om kulturarrangementer i kirkene, er det totale bildet klart negativt for kirken. En viktig forklaring er at færre er religiøse, sier Pål Repstad, professor i regligionssosiologi ved Universitetet i Agder til Nettavisen.

Han understreker samtidig at de bakenforliggende grunnene er mer komplekse enn som så. 

- Stadig flere mener man kan være en god kristen uten at du går i kirken, sier han.

- Ikke et politisk spørsmål

Partileder i Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, var gjesteredaktør i Nettavisen søndag. Han understreker at hvor mange som går i kirken eller hvordan folk i Norge forholder seg til sin religiøsitet ikke er et politisk spørsmål. Men for Hareide privat er det viktig å søke fellesskap i troen.

GJESTEREDAKTØR: KrF-leder Knut Arild Hareide (t.v.) er gjesteredaktør i Nettavisen søndag. Her sammen med frontsjef Henrik Meidell.

- For meg er det viktig å gå i gudstjeneste og være på kristne møter. Det kan jeg trygt anbefale til de som er fremmed for det, sier Hareide til Nettavisen.

- Hva tenker du om kirkas rolle, og søndagens posisjon som en dag for gudstjeneste i Norge i dag?

- Det må være opp til hver enkelt person, og hvert enkelt trossamfunn hvordan de vil gjøre det og forholde seg til det. Men det er klart at vi har en bevissthet rundt at kirken og søndagsgudstjenesten er en del av de norske verdiene, sier Hareide.

PROFESSOR: Professor emeritus i religionssosiologi, Pål Repstad, ved Universitetet i Agder.

Har planen klar

Paul Erik Wirgenes i Den norske kirke har på sin side planen klar til hvordan man skal lokke flere inn i kirken igjen.

- Først og fremst skal vi fortsette å videreutvikle det vi gjør bra allerede, som gode konserter, gode gudstjenester og samtale med folk. Vi driver også moderne kommunikasjonsarbeid med blant annet reklame og filmer på sosiale medier, for å få opp andelen som døper barna sine, sier Wirgenes.

FALL: Stadig færre er medlemmer i Den norske kirke. Kilde:SSB

Repstad mener på sin side det er begrenset hva kirken kan gjøre for å motvirke nedgangen.

- Folk er veldig forskjellige. Det som passer for noen passer ikke for andre. Noen etterspør et relativt anonymt møte med Gud og skygger unna ting som kirkekaffe, men andre vil ha sosial kontakt. Det er vanskelig å gjøre alle til lags, sier professoren.

Oppgang for muslimer og katolikker

Norges to klart største trossamfunn utenom den norske kirke, Islam (med 150.000 norske medlemmer) og Den romersk-katolske kirke (med 145.000 medlemmer) har samtidig en helt annen utvikling enn Den norske kirke.

Antallet registrerte muslimer og katolikker er henholdsvis fordoblet og tredoblet antallet medlemmer de siste ti årene.

FLERE: Utviklingen for de største trossamfunnene i Norge utenom den norske kirke, Islam og katolsk kristendom. Kilde:SSB

Repstad sier at denne utviklingen først og fremst handler om innvandring fra land der disse religionene er dominerende de siste årene.

- Dette med innvandring og religion kan gå to veier. Religion kan være til hjelp og støtte hvis man møter utfordringer som innvandrer. Samtidig ser vi at andre- og tredjegenerasjons innvandrere preges ganske mye av den norske individualistiske tradisjonen. På sikt kan vi få en sekularisering av andre og tredjegenerasjon av innvandrere også innen disse trossamfunnene, sier Repstad.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere