RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil ha bondestøtte i Grunnloven

Sist oppdatert:
Norges Bondelag vil grunnlovsfeste landbrukets sugerør i statskassen.

(NA24-KOMMENTAR): Denne uken vil Norges Bondelag levere sine krav i jordbruksforhandlingene til landbruksminister Terje Riis-Johansen, som kom til statsrådstaburetten direkte fra sentralstyret i Bondelaget.

Ute i verden kan bøndene glede seg over en landbruksboom man ikke har sett maken til på flere tiår. Men i norsk landbruk er det like dystert som vanlig, melder Nationen.

Så skattebetalere og forbrukere kan trygt gå ut fra at oppgjøret som vanlig blir dyrt, og at de får regningen.

Vil endre Grunnloven
Men i år går Bondelaget lenger enn vanlig. Ikke bare vil de ha penger - de vil endre Grunnloven.

«Grunnloven peker blant annet på nødvendigheten av å beskytte nasjonal matforsyning og vern av landbrukets ressursgrunnlag. Nå vil Norges Bondelag ta initiativ til en felles henvendelse til myndighetene for å forsterke forståelsen og oppfølgingen av denne bestemmelsen,» heter det i en melding fra Bondelaget.

Som eksempler på hva som bør fastslås i Grunnloven, nevnes disse punktene:

  • «Matforsyningen til befolkningen gjennom opprettholdelse av landbrukets produksjonsressurser ved biologisk bærekraftig bruk.»
  • «En desentralisert landbruksproduksjon over hele landet.»
  • «Et nasjonalt økonomisk ansvar for bøndenes levekår for å oppnå dette.»

Privilegier
For det første: Man må være uvanlig kreativ for å klare å tolke dagens Grunnlov i retning av «nødvendigheten av å beskytte nasjonal matforsyning og vern av landbrukets ressursgrunnlag». Jeg klarer det ikke. Du kan jo forsøke selv. Her er Kongeriget Norges Grundlov.

Hovedspørsmålet er uansett: Er det fornuftig å skrive en nærings privilegier inn i landets konstitusjon? Og til å med gå så langt som til å fastslå at næringens aktører kan kreve å drive sin virksomhet over hele landet, samt gi samfunnet ansvar for at man får det til å gå rundt?

Åpenbart ikke. Grunnloven skal ikke brukes til å garantere næringsstrukturer og subsidier. Det er ingen egne grunnlovsparagrafer som sikrer utkommet for dem som produserer håndverkstjenester, helsetjenester eller industriprodukter – og det skal selvsagt heller ikke være noen konstitusjonell inntektsgaranti for dem som produserer mat.

Livsfjernt
Forslaget er likevel nyttig, for det viser hvor langt norsk landbruk har fjernet seg fra normal næringsvirksomhet.

Næringen står for rundt 1 prosent av BNP, rundt 3 prosent av sysselsettingen, og lever helt og holdent av å stikke sugerøret i statskassen. Nå innbiller man seg altså at man skal få limt fast sugerøret ved å grunnlovsfeste det.

Forslaget kommer litt sent i april til å være aprilspøk, så det er vel alvorlig ment.

Trøsten får være at det kreves to tredjedels flertall på Stortinget for å endre Grunnloven. Dermed holder det ikke selv om Senterpartiet mot formodning skulle klare å lokke sine regjeringspartnere med på dette elendige forslaget.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
FrPs bensinpris en gåte
Kanskje kommer krakket
Subsidiert matbrenning
Rik og lykkelig
Lysbakken tuller med tall

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere