RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil vi ha lokaldemokrati?

Sist oppdatert:
Regjeringen snakker gjerne om lokaldemokrati, men går i motsatt retning.

(NA24-KOMMENTAR): Regjeringens Kommuneproposisjon er ikke akkurat noen kioskvelter, med sine over 200 knusktørre sider.

Men den inneholder en viktig omlegging, som reiser interessante spørsmål:

«Regjeringen har som mål å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet. En skoleelev skal kunne få et likeverdig tilbud enten det gis på Nesodden, i Risør eller i Solund kommune. I dag er det tildels store forskjeller i tilbudet til innbyggerne. Inntektsforskjeller kommunene i mellom er en viktig årsak til forskjellene, og en jevnere inntektsfordeling er en forutsetning for å utjevne disse forskjellene i velferdstilbudet,» heter det.

Derfor foreslår regjeringen vesentlige endringer av kommunenes inntektssystem. I grove trekk går det ut på å la kommune beholde mindre av selskapsskatten og heller la dem få mer fra fellespotten. Dette vil utjevne inntektsforskjellene. Målet er altså mer likhet.

Hvilket lokaldemokrati?
Samtidig er «lokaldemokrati» et av de fremste honnørordene til alle regjeringspartiene, og vel også til andre partier.

Både lokaldemokrati og likeverdige tilbud i hele landet høres positivt ut. Men det er noe som skurrer. For vil ikke et reelt lokaldemokrati resultere i ulike valg rundt i kommunene? Og vil ikke det gi ulike resultater, noen vellykkede og noen mindre vellykkede?

Vil vi egentlig at kommunen selv skal kunne velge mellom å bygge fortau langs skoleveien eller bygge nytt kommunehus? At de kan kunne velge å bli best på kultur og heller la det skure litt med eldreomsorgen, eller omvendt?

Svaret vil gjerne være å innføre nasjonale minstestandarder, men i et så velordnet og rikt land som Norge, kan disse standardene fort ende så høyt at manøvreringsrommet for lokalpolitikerne blir marginalt.

Også inntekter
Men lokaldemokrati gjelder ikke bare valg mellom ulike utgifter. Det ville være en klar styrking av lokaldemokratiet hvis kommunene fikk større ansvar for sine inntekter, ikke mindre ansvar, slik regjeringen nå velger ved at en større del av inntektene kommer fra utjevning.

Hvis kommunene fikk beholde en større andel av sine inntekter og mottok mindre utjevning, ville vi nok sett større kreativitet og variasjon, både når det gjelder lokal beskatning, velferdstilbud og rammebetingelser for næringslivet.

Noen ville kanskje prioritere høye skattesater og mange fellesgoder. Noen ville satse på lave skattesatser og begrenset offentlig tilbud. Andre ville satse på at lave skattesatser kan tiltrekke seg næringsvirksomhet som til syvende og sist gi bra skatteinntekter likevel. Og atter andre ville investere kommunens penger i kryptiske finansprodukter de ikke forstår. Reelle valg, med konsekvenser.

Dyktige og heldige politikere i en kommune ville kunne skape en positiv spiral, med gode inntekter, som gir rom for gode velferdstilbud, som igjen tiltrekker seg attraktive bedrifter og arbeidstagere, som igjen gir høyere skatteinntekter. Men samtidig ville andre kommuner oppleve det motsatte.

I USA ser man dette tydelig. Svært mye blir bestemt lokalt, og innbyggerne må stadig ta stilling til spørsmål som: Skal vi heve eiendomsskatten for å finansiere nytt skolebygg eller skal vi ta opp et obligasjonslån?

Forskjeller
Lokaldemokratiet blir unektelig mer levende av dette. Ulempen er at det fører til store forskjeller mellom kommunene, for eksempel når det gjelder kvaliteten på skolen.

Igjen blir spørsmålet: Ønsker vi egentlig å gi lokalpolitikerne reell makt til å påvirke kommunenes fremtid ved å gjøre gode eller dårlige valg? Eller ønsker vi egentlig at de skal holde seg til detaljer, slik at vi unngår for store ulikheter?

Svaret er slett ikke gitt. Men det er en motsetning mellom målet om et levende lokaldemokrati og målet om likeverdige tilbud i hele landet.

Foreløpig ser det ut som lokaldemokrati passer bedre i festtaler enn i reell politikk.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Krise? Hvilken krise?
Brustad velger privat
Privat og skummel
Tullete streik slutt
Oljeanalytikerne i Frp

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere