Gå til sidens hovedinnhold

Dette har vi sett før

«Pride and Glory» er uoriginal og kjedelig.

(SIDE2:)Pride and Glory - USA, 2008. Regi: Gavin O'Connor. Med: Edward Norton, Colin Farrell, Noah Emmerich, Jennifer Ehle, Chris Astoyan, Lake Bell, Jon Voight.

Aldersgrense: 15 år.

Gode skuespillere til tross, «Pride and Glory» er ikke verdt å se på kino.

Edward Norton spiller politimannen Ray. Etter en uheldig opplevelse, har han trukket seg tilbake som utegående politi. Men da flere av kollegene hans blir myrdet under en pågripelse, tar han motvillig på seg ansvaret for saken.

Det tar ikke lang tid før han skjønner at svogeren Jimmy (Colin Farrell), som også jobber som politi, er involvert i saken. Men hva er viktigst - hans avdøde venner eller familien?

Historien om politimannen som sliter med å avsløre sine korrupte kolleger, har vi sett mange ganger før, senest i fjor med blant annet «Street Kings» og «Righteous Kill». Det er ikke uten grunn, da det er et spennende utgangspunkt. Problemet er at historien blir presentert på samme måte i film etter film. Slik er det også her. Politiet framstilles som griske bråkmakere, mens sjefene er uten viljestyrke. Og hovedpersonen er tilsynelatende den eneste som fremdeles har moralen i behold. Men hvor hviler til slutt lojaliteten?

Fordi dette minner om veldig mange andre filmer, blir filmen forutsigbar og til tider kjedelig. Se heller korrupsjonsfilmer som «Three Days Of The Condor» eller «Cop Land» hvis du vil ha noe ut av sjangeren.

Edward Norton kommer seg helt greit gjennom filmen, men det er langt fra rollen som Ray til rollene i filmer som «American History X», «Primal Fear» og «Fight Club».

Colin Farrell klarer seg også bra, men heller ikke han gjør en minneverdig prestasjon. Noah Emmerich spiller igjen en jovial type, mens Jon Voight spiller faren, som også er politi.

Et problem alle skuespillerne sliter med, er at vi aldri kommer ordentlig under huden på karakterene. Vi får vite mye konkret som grunn til deres problemer, men vi føler ikke at vi blir kjent med dem. Dette gjør at vi verken klarer å føle sympati eller avsky mot det de gjør.

«Pride and Glory» ville vært mye bedre hvis regissør Gavin O'Connor hadde turt å være mer original. I stedet er filmen en småkjedelig historie som ikke klarer å engasjere.

HTML EMBED
video_embed(12318,1);
Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken