Cathrine Thorleifsson forsker på høyreekstremisme, ekstrem islamisme, hatkriminalitet og politisk vold. Hun sier den hatske retorikken rettet mot LHBTQ-miljøer og Pride-bevegelsen har blitt intensivert de siste årene, både på lukkede ekstremistiske nettforum og på åpne sosiale medier.

– Skeive som fiendebilde er ikke noe nytt, men man kan se på sosiale medier at diskusjonen rundt spesielt transpersoner har blitt veldig opphetet, sier Thorleifsson til Nettavisen.

Les også: Venner av Kåre (60) og Jon (54) i sjokk: – Kan ikke se for meg hvor forferdelig de må ha hatt det

Thorleifsson er forsker ved C-REX (Senter for ekstremismeforskning, høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold) ved Universitetet i Oslo.

– Fiendebildet har alltid vært der, men det har vært en intensivering i den hatske retorikken mot skeive, og spesielt mot transpersoner, med økt forakt for Pride. Det har dessverre blitt mer vanlig at trakassering og hets mot skeive blir bejublet. Det viser at det er en lang vei å gå, sier hun.

Les også: Kjendisene med klar oppfordring: – Synes det var trist å våkne opp i dag

1612 drap på transpersoner

Thorleifsson sier at hatkriminalitet mot transpersoner er omfattende og utbredt, og viser til tall fra Trans Murder Monitoring-prosjektet. De har dokumenterte 1612 drap på transpersoner i perioden 2008 til 2014. 90 av disse drapene ble begått i 13 europeiske land.

– Skeive har lenge inngått i fiendebildet til høyreekstremister og ekstreme islamister. Likheten er at skeive blir avhumanisert av begge ideologier. Kjernen går ut på å beskytte reproduksjonen av nasjonen, at det skal være kvinne og mann som skal reprodusere nasjonen, mens skeive blir sett på som noe unaturlig og avvikende, sier hun.

Negativ utvikling

Amnesty Norge sier det har vært en tydelig negativ utvikling siden 2015.

– Vi ser en ny autoritær vending mange steder i verden med statsledere som vektlegger betydningen av tradisjonelle verdier, og hvor det å ta avstand fra skeive og LHBTQ-personer er en sentral del av retorikken. Det er sånn sett en utvikling som er blitt særlig tydelig etter 2015, og som vi også ser i flere land i vår nærregion, sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Patricia Kaatee, til Nettavisen.

Kaatee sikter til land som Russland, Ungarn og Polen. Selv om Russland avkriminaliserte homofili i 1993, vedtok den russiske nasjonalforsamlingen en ny kontroversiell lov i 2013 om å forby «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner» rettet mot mindreårige.

– Det er en lov som har ført til en økning i hatkriminalitet. Det kommer godt til syne i statistikk og oversikt over ytringer på sosiale medier. I Russland finnes det godt organiserte grupper som systematisk forfølger homofile, sier hun.

Kaatee viser til en praksis hvor homofile menn i Russland blir lurt inn i en felle gjennom nettbaserte datingtjenester.

– Når personen kommer på det han tror er en avtalt date, blir personen møtt av en gjeng med homofobe menn som mishandler ham. Dette blir filmet og deretter lagt ut på sosiale medier. Det er mange slike hendelser, og selv om det blir anmeldt til politiet, blir ikke disse hendelsene etterforsket som hatkriminalitet, sier hun.

LHBTIQ-frie soner

Kaatee trekker også fram eksempler fra Polen, der myndighetene i mer enn 100 kommuner har erklært seg som LHBTIQ-frie soner.

– Det innebærer at myndighetene her ikke anerkjenner at skeive har like rettigheter, og med dette åpner for en omfattende diskriminering.

I Ungarn er det vedtatt en lov som fratar transpersoner retten til å endre juridisk kjønn.

– Det betyr at selv om kjønnet du får tildelt ved fødsel ikke samsvarer med din kjønnsidentitet, kan du aldri få endret på ditt juridiske kjønn, sier Kaatee.

Les også: Dørvakt til NRK: – En kom for å drepe, en annen kom for å redde

Fremstilt som mulige voldtektsforbrytere

Amnesty var én av flere pådrivere til å få vedtatt en lov i Norge i 2016 som gjør at personer kan endre juridisk kjønn. Kaatee sier at hatet mot LHBTIQ-personer i Norge har økt betraktelig siden den gang. Hun er usikker på om loven kunne blitt vedtatt i 2022 med dagens hatske debattklima rundt transpersoner.

– I 2016 var det en helt annen positiv vilje til å sikre transpersoners rettigheter. Nå er det så mye hatprat på sosiale medier. Transkvinner blir nærmest fremstilt som potensielle voldtektsforbrytere som bruker sin kjønnsidentitet for å komme seg inn på et dametoalett. Et sånt debattklima legger grunnlag for negative handlinger, sier Kaatee.

– Det er klart at når det er mye negativ omtale av skeive personer og mistenkeliggjøring av transpersoner, så senker det terskelen for trakassering og vold. Det er ikke alle som kommer med hatefulle ytringer som kommer til å begå hatkriminalitet. Men det er ikke tvil om at den som kommer med hatprat rettet mot LHBTIQ-personer bidrar til å senke terskelen for å begå hatkriminalitet, sier hun.

Gayropa brukes aktivt i russisk propaganda

Thorleifsson påpeker at trakassering og hat mot LHBTQ-personer også er dypt forankret i enkelte staters politikk og lovgivning.

– Begrepet «gayropa» har blitt brukt veldig aktivt i russisk propaganda for å legitimere invasjonen av Ukraina, at en skal beskyttes mot «forfallet» som foregår i Vesten. Da blir regnbuen og Pride flittig brukt, og de skeive blir selve symbolet på denne antidemokratiske diskursen. Dette er antidemokratisk fordi de nekter fundamentale menneskerettigheter for dem som inngår i dette fiendebildet, sier hun.

– Dette er holdninger og ytringer som har vært der lenge, sier hun.

Les også: Slår alarm etter masseskytingen: – Kjenner på et hat fra flere kanter

Thorleifsson sier at det er åtte land per dags dato som har dødsstraff for homofili. I tillegg er homofili kriminalisert i 68 land. I Norge er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert. EU-landet Ungarn har gått motsatt vei og har re-kriminalisert homofili.

– Ungarn har allerede innført lov mot promotering av homofili ovenfor mindreårige. Dette lovforslaget er basert på russisk lovgivning som ble innført allerede for ti år siden. Det gjør det ekstremt vanskelig å være skeiv i disse landene, sier Thorleifsson.

Les også: Kom med Pride-kritikk – beskyldt for å ha tilrettelagt for vold

Leder av ny ekstremismekommisjon

Nøyaktig én uke før den tragiske masseskytningen i Oslo sentrum, som krevde to menneskeliv og 20 skadde, presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) en ny kommisjon som skal forebygge radikalisering og ekstremisme i Norge.

Thorleifsson skal lede kommisjonen som består av 15 medlemmer, deriblant forsker Cecilie Hellestveit, sjefforsker Petter Nesser, biskop Kari Mangrud Alvsvåg, rådgiver Sylo Taraku og redaktør Snorre Valen.

Hvordan tror du denne masseskytingen vil prege arbeidet til kommisjonen, Thorleifsson?

– Dette er en hendelse som vi må forstå, men vi vet fortsatt ikke hva som er motivet. Vårt mandat er å samle inn all eksisterende kunnskap om ekstremistisk radikalisering og antistatlige strømninger, dette inkluderer også terrortrusler, og komme med anbefalinger om tiltak til myndighetene, sier hun.

– Vi skal se på enkeltsaker og se hvordan enkeltpersoner radikaliseres, sier hun.

Vi skal identifisere hullene

Hensikten med kommisjonens arbeid er å styrke den demokratiske beredskapen ved å forbedre potensialet til å forebygge radikalisering og fremveksten av ekstremisme.

– Vi skal identifisere hullene. Det er mange gode verktøy i Norge, men en del av disse verktøyene er litt utdatert. Ny teknologi og nye nettverk påvirker både fiendebildet og trusselbildet. Vi skal se på ulike former av ekstremisme, og det er ulike minoritetsgrupper som inngår i deres fiendebilde, inkludert skeive, sier hun.

Thorleifsson sier kommisjonen skal belyse ulike forhold som har gitt grobunn for fremvekst av radikalisering og ekstremisme i Norge i nyere tid, og hvordan dette kan forebygges bedre framover.

– Dette omfatter hvordan ulike sektorer og tjenester kan bidra enda bedre i det forebyggende arbeidet og gjelder både tiltak rettet mot samfunnet og befolkningen generelt, tiltak rettet mot personer som befinner seg i faresonen for å bli radikaliserte, og tiltak rettet mot personer som allerede er radikaliserte, sier Thorleifsson.