(SIDE2): Den britiske kongefamilien opptrådte svært klønete i de første dagene etter at den folkekjære og fraskilte prinsessen de på dramatisk vis omkom i en trafikkulykke i Paris i august 1997. Mange oppfattet oppførselen som iskald, og i befolkningen var det mange som næret et hat til prins Charles, også fordi han ble oppfattet som hovedårsaken til den opprivende kongelige skilsmissen noen år tidligere.

Under planleggingen av Dianas begravelse ble dette nok en gang tema, og ansatte ved hoffet fryktet at Charles kunne bli angrepet under begravelsen, med mindre han gikk sammen med sine to sønner, William og Harry. Dette skriver britiske The Guardian, som bringer utdrag fra boken til Alastair Campbell, tidligere statsminister Tony Blairs mektige pressetalsmann, kommunikasjonsdirektør og ”spin-doctor” i perioden 1997-2003.

Prinsene som skjold
Prinsene William og Harry skulle brukes som vern mot publikums reaksjon under begravelsesprosesjonen. Sandy Henney, som på den tiden var prins Charles’ pressesekretær, dro derfor fra London til slottet Balmoral i Skottland for å overbevise prins William om at moren ville ha ønsket at han fulgte båren hennes, skriver Campbell i sine dagbøker, som gjengis av den britiske avisen.

- De skjønte at det ville bli et stort problem dersom William ikke gikk bak kisten, fordi Charles da måtte gå der sammen med Charles Spencer (Dianas bror, red. anm.). Prinsen kan ikke gjøre dette uten guttene, sa en av hoffets rådgivere, ifølge Campbell.

Hatet pressen
Prins William var svært skeptisk til alle planene, som han mente bare ble laget for å tekkes media.

- William nektet å snakke med noen, og var besatt av et enormt hat mot pressen. Jeg oppfattet at begge guttene var sterkt i mot planene, som de mente var laget for å tekkes media og publikum, og ikke av hensyn til moren, skriver Alastair Campbell.

Tony Blairs pressesekretær var også til stede da statsministeren ringte dronning Elizabeth og gjorde det klart at han mente dronningen måtte vise større medmenneskelighet og vise at familien var i sorg etter den tragiske bilulykken.