Regjeringen foreslår å gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hjemmel til å lagre dataopplysninger fra åpne kilder på nett i fem år for å levere analyser og etterretningsvurderinger.

Lagringstiden kan under helt spesielle omstendigheter forlenges med fem år av gangen, men ikke lenger enn totalt 15 år.

Forslaget er viktig for å avdekke nye trusler og håndtere den nye sikkerhetssituasjonen, skriver regjeringen.

Hensikten med lovforslaget er å gi PST flere verktøy til å kunne avdekke ekstremisme, etterretning og terrorplanlegging.

PST har flere ganger påpekt at både Russland og Kina bedriver etterretningsaktivitet i Norge. Begge landene bedriver etterretningsaktiviteter som trolig strekker seg langt utover 5 årsperioder.

Les også: Dronetiltalt oligark-sønn nekter straffskyld: - Livet hadde andre planer for meg

PST: – Hjelper oss godt på vei

Nettavisen spør assisterende sjef i PST, Hedvig Moe, om fem års lagringskapasitet (med mulighet for fornyelse hver 5. år i 15 år) er tilstrekkelig for å avdekke andre staters langsiktige etterretningsaktiviteter mot Norge.

– Det blir en balansering som politikerne tar stilling til. Etterretningsvirksomheten som bedrives, er veldig langsiktig. Men vi tenker det tar oss et godt steg videre. Vi har en god del informasjon om ting som har skjedd i tidligere saker der terskelen har vært høy nok til å gå inn og undersøke nærmere. Vi tenker det blir en god utvikling med en grei balanse, og så er det ikke opp til oss å vurdere fullt ut, sier Moe til Nettavisen.

– Så PST er fornøyd med fem år?

– Vi tenker det hjelper oss godt på vei, sier hun.

Les også: PST: – Vi forventer at spioner vil gjøre fremstøt på Arendalsuka

Høyre: – 5 år er ikke nok

Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland, mener regjeringen har brukt altfor lang tid på å få på plass lovhjemmelen. Stensland er heller ikke fornøyd med at regjeringen landet på 5 års lagring, og ikke 15 år som var det opprinnelige forslaget.

– Høyres utgangspunkt er at det ikke er nok med fem års lagring. Dette er et lovarbeid som ble satt i gang under tidligere justisminister Monica Mæland (H), og da var det 15 år som var forslaget. Og når regjeringen endelig kommer med lovhjemmelen, så kommer de med fem år, sier Stensland til Nettavisen.

– Vi ser i dagens verdensbilde at de spillerne som ikke er så veldig vennligstilte, har veldig god tid med svært langsiktige planer. Og da mener vi at PST må få muligheten til å lagre åpen informasjon i 15 år. Dette er snakk om informasjon som allerede ligger åpent tilgjengelig på internett, sier han.

– Det bør være veldig gode grunner til at regjeringen har valgt å gå ned fra 15 til 5 år, sier han.

Les også: Enige med SV om statsbudsjettet: Exit-skatt og dyrtidspakke

– Balanserer opp mot personvern

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier til Nettavisen at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjering vært opptatt av å balansere hensynet til nasjonal sikkerhet og PSTs arbeid opp mot personvern og rettssikkerhet.

– Derfor har vi funnet en god løsning i å lagre i fem år som utgangspunkt med mulighet for forlengelse i inntil 15 år dersom det er konkrete holdepunkter for at det er nødvendig, sier Mehl til Nettavisen.

– Hva er et eksempel på konkrete holdepunkter?

– Det kan for eksempel knytte seg til arbeid rundt valgpåvirkning. Det er valg hvert fjerde år, og derfor kan det være behov for at noe informasjon bør lagres over flere valgperioder. Dette er da vurderinger PST må gjøre i hvert enkelttilfelle knyttet til den konkrete informasjonen det er spørsmål om, sier hun.

Les også: Stoltenberg: – Putin blir mer og mer brutal

I Norge har det vært flere anslag som har ført til dødelige utfall, både av psykiatrisk karakter og terrorkarakter. Nettavisen spør justisministeren om noen av disse anslagene kunne vært avverget dersom denne lovhjemmelen hadde vært på plass tidligere.

– Det har vært viktig å ha en grundig høring og å gjøre skikkelige vurderingen av dette spørsmålet. Det digitale rom er i utvikling hele tiden. Jeg er glad for at vi nå får på plass denne hjemmelen, og mener det er en viktig styrking av arbeidet med nasjonal sikkerhet, trygghet og mot terror, sier hun.

– Men tror du det kunne ha avverget tidligere anslag?

– Det har jeg ingen grunnlag for å spekulere i, sier hun.