80 prosent av lykkefølelsen er genetisk bestemt: - Livet er litt lysere for noen av oss

20. mars er «verdens lykkedag»:

LYKKEFØLELSE: Noen er født lykkeligere enn andre. 80 prosent av den grunnleggende lykkefølelsen er nemlig genetisk bestemt, men vi påvirkes likevel av miljøet rundt oss.

LYKKEFØLELSE: Noen er født lykkeligere enn andre. 80 prosent av den grunnleggende lykkefølelsen er nemlig genetisk bestemt, men vi påvirkes likevel av miljøet rundt oss. Foto: iStock

Fire personlighetstrekk går igjen hos «gladlaksene», men det finnes håp for et lykkeligere liv for absolutt alle.

20.03.19 08:20

I femten år har hun forsket på lykke. Siden 2003, har Ragnhild Bang Nes forsøkt å finne svar på spørsmål de fleste av oss har lurt på:

Hva er egentlig lykke? Hvorfor blir vi ulykkelige? Hva gir oss glede?

Og kanskje mest interessant av alt: Er det noen som er født lykkeligere enn andre?

Svaret er ja. Noen kommer nærmest smilende ut av mors liv.

- Det er noen som er født med en slags lykkegave. Så livet er helt klart litt lysere for noen av oss, sier Bang Nes - og smiler.

- Det handler mye om hvordan vi har det versus hvordan vi tar det. Noen synker hen i de beste livsbetingelsene og er stort sett misfornøyde uansett. For andre, derimot, så preller utfordringer og problemer bare av. De har et lysere sinn og ser glasset som halvfullt.

LYKKEFORSKER: Ragnhild Bang Nes har forsket på lykke i 15 år. Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

80 prosent gener

De aller flest av oss ønsker nok å være type 2: Den som lar problemene prelle av og ser lyst på livet.

Forskning viser imidlertid at det ikke bare er å velge å være en gladlaks. For når det kommer til lykke, er man altså i noen grad født sånn.

I 2007 skrev Bang Nes doktorgrad om genenes betydning på hver enkeltes lykkefølelse, og konkluderte da med at genene styrer «80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse».

Litt mer folkelig forklart: Grunnfølelsen din, altså ditt personlige lykkenivå, er 80 prosent genetisk bestemt.

Konklusjonen har bakgrunn i flere store undersøkelser av tvillinger, både eneggede og toeggede, hvor forskere har vurdert gener og miljøfaktorers påvirkning på helse og personlighetstrekk.

Når det er sagt, så vil humøret ditt stadig påvirkes av miljøet rundt deg, altså det du gjør her og nå.

- Man har et genetisk utgangspunkt, men man kan aldri isolere gener fra et miljø. Så selv om du er født med en lykkegave, så vil dårlige livsbetingelser hemme potensialet, sier Bang Nes.

Fakta

Rapport: Finner lykkeligst, nordmenn på tredjeplass

Raskt tilbake til grunnfølelsen

Grunnfølelsen er på mange måter det vi gjerne omtaler som «lynnet ditt», altså den følelsen du kjenner på når du sitter på trikken til jobb på en helt vanlig tirsdag - når det ikke har skjedd noe spesielt, verken i positiv eller negativ retning.

Er du veldig «lyslynnet» bruker du kanskje trikketuren på å tenke på at du gleder deg til helga. Du hører på favorittsangen din og smiler til ei søt gammel dame. Når hun smiler tilbake, blir du ekstra glad.

Har du et mørkere lynne, bruker du kanskje trikketuren til å irritere deg over at du ikke har sovet nok. Du er trøtt, trikken er full og du blir sur av å tenke på at det fortsatt er fire arbeidsdager til helg.

- Vi er forholdsvis stabile i måten vi opptrer på. Alle har en personlighet og en måte å være på - på tvers av situasjoner. Er du lyslynnet, så er du det på jobb, på trening, hjemme og ferie, forklarer Bang Nes.

Men selv de med lysest sinn blir sinte, triste eller gretne når negative ting skjer. Akkurat som med tyngre sinnlag opplever glede når noe positivt skjer.

Det lykkeforskeren imidlertid har erfart, er at de fleste returnerer forholdsvis raskt til sin naturlige grunnstemning - om ikke livsbetingelsene er uvanlig belastende eller forfriskende.

- Vi har en utrolig evne til å tilpasse oss. Negative livshendelser henger i lenger enn positive, men de fleste av oss kommer oss godt etter livskriser - og ofte bedre enn vi selv tror. Vi kan gjøre endringer i livene våre, som å skifte jobb eller flytte til et nytt sted, men vi er relativt raskt tilbake til den grunnstemningen vi har inni oss.

Smiler du mye, smiler folk tilbake

Miljøet påvirker oss gjennom hele livet, men hvis du er født med et smil om munnen, så har du helt klart et bedre utgangspunkt for å kunne leve et lykkelig liv, sier Bang Nes.

- Hvis du smiler mye, så smiler folk tilbake til deg. Ditt lyse lynne fører deg inn i situasjoner som vekker positive følelser, og når du får positive responser så forsterkes det allerede lyse humøret ditt. Slik går du gjerne gjennom livet, forklarer forskeren, og fortsetter:

- Er du tyngre til sinns, kan du ofte surre deg inn i det negative. Det vekker igjen negative følelser og greaksjoner fra andre, og man ender ofte opp med et svakere nettverk og økt ensomhet.

Tenk på den eldre dama på trikken. Den lyslynnede smiler til henne og får et smil tilbake. Det skaper en positiv opplevelse, som igjen forsterker det gode humøret den lyslynnede allerede var i.

Vi kan derfor si det slik: Du har et utgangspunkt som er delvis skapt av genene dine, og gjennom livet blir det genetiske utgangspunktet stadigforsterket.

- I Norge i dag har man mye å hente på å være utadvendt, sosial og lys til sinns - det er det som kreves av deg i arbeidslivet, i skolen og på andre viktige arenaer. Sosiale og glade mennesker knytter lettere bånd, og disse relasjonene beskytter deg i dårlige tider og gir mye glede i hverdagen, sier Bang Nes, og legger til:

- De med et lysere lynne står bedre rustet til å takle dårlige opplevelser. De som opplever glimt av glede selv i vanskelige tider, kommer seg ofte lettere gjennom belastningene. Livet kan være jævlig i blant, så det å ha lett tilgang på latter og positive opplevelser, er veldig viktig. Positive følelser virker som en motgift, de visker ut negative følelser og stress.

Fire fellestrekk

Den lette tilgangen noen har på latter og positive opplevelser, henger sammen med personligheten vår.

- Vi har sett på hvilke personlighetstrekk som henger sammen med livstilfredshet, og fant fire ulike personlighetstrekk, eller fasetter om du vil, som er spesielt avgjørende, sier Bang Nes.

Dette kom frem i en studie hvor deltakerne tok personlighetstesten «Big 5», en anerkjent femfaktormodell som beskriver personligheten din ved hjelp av fem overordnete dimensjoner: Åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Hver dimensjon har seks underdimensjoner, eller fasetter som det også kan kalles.

De mest tilfredse menneskene hadde altså fire fellestrekk:

To av dem hører hjemme under dimensjonen «ekstrovasjon», nemlig tilbøyelighet til aktivitet og positive følelser. Lykkelige mennesker scorer høyt på begge disse.

De to andre hører hjemme under nevrotisisme: Tendens til angst og tendens til depresjon. Gladlaksene scoret, ikke overraskende, lavt på begge disse.

For som Bang Nes selv sier: Depresjon suger lykke.

Ikke bare positivt

Okei, da vet vi følgende:

Livet er faktisk litt lettere for de med et lyst lynne, og, urettferdig nok, så er de faktisk i stor grad født sånn.

Men det finnes noen fordeler med å være tung til sinns også. Det er nemlig ikke bare positivt å kun se halvfulle glass der ute.

- De som er veldig lyse til sinns og euforiske er ofte ikke så gode til å legge merke til farer. De har lettere for å assimilere informasjon og ta i bruk stereotypier. Fordi de gjerne tror godt om alle og er så optimistiske, er de ofte lettere lure og lar seg lettere manipulere, forklarer Bang Nes.

Lyslynnede mennesker har altså fordeler i trygge omgivelser, men sliter mer i utrygge miljø.

Tips til lykke

Uansett lynne og genetisk utgangspunkt, vi kan alle gjøre grep for å bli lykkeligere, beroliger Bang Nes.

- Det er viktig å ikke la seg deprimere av at lykken er påvirket av gener, det er mye man kan gjøre for å bedre livet sitt. Gener er absolutt ikke bestemmende, sier lykkeforskeren.

Selv har hun tre gode tips til et lykkeligere liv:

Først og fremst: Ikke bli en såkalt «strategisk lykkejeger».

- Leter du for iherdig etter lykken er sannsynligheten mindre for at du finner den, delvis fordi man blir så selvbevisst og selvsentrert. Da glemmer en lett andre, og det er særlig i kontakt med andre at en finner glede.

Det tar oss videre til punkt to: Relasjoner og kontakt med andre.

- Det klareste funnet fra lykkeforskningen er viktigheten av å investere i gode relasjoner. Her er det kvalitet som gjelder, ikke kvantitet. Gjør hyggelige og gode ting sammen med andre - og for andre, råder Bang Nes.

Det siste, og muligens viktigste, punktet er også det mest selvsagte:

- Du må identifisere hva som gir deg glede, og så må du gjøre mer av det. Men minst like viktig er å identifisere hva som stjeler glede, for så å gjøre mindre av det, understreker Bang Nes.

Akkurat dette er det nemlig mange som glemmer, men det er kanskje det aller viktigste. Det er nemlig liten vits i å fylle formiddagen med en aktivitet som gir glede, hvis du bruker ettermiddagen din på noe som stjeler glede.

Da går du i null.

- Du må fokusere begge steder, helt klart. Mer av det som gir glede, og mindre av det som stjeler glede, sier lykkeforsker Bang Nes, og avslutter med en liste over fem hverdagsaktiviteter som også kan gi lykkeligere liv:

  • Knytte bånd og relasjoner til andre
  • Være fysisk aktiv
  • Være oppmerksom og til stede i livet sitt.
  • Lære nye ting
  • Gi og bidra - såkalte prososiale handlinger

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.