Tor Hammerø

Bob Dylan: «More Blood, More Tracks» og «Fallen Angels»

Plateanmeldelse

Bob Dylan er en av de aller største - uansett.

Bob Dylan er en av de aller største - uansett.

Bob Dylan - bare navnet er soundtracket til mange menneskers liv. Her kommer det to eksempler på hans storhet - et fra 1974 og et fra 2016.

Robert Allen Zimmerman, kanskje bedre kjent som Bob Dylan (77), er ikke den jeg har aller mest inngående kunnskap om. Likevel har han vært der for meg i flere tiår i større eller mindre grad og jeg kommer aldri til å glemme konserten han gjorde på Moldejazz i 1996. Da inviterte han for sikkerhets skyld Van Morrison til duetter - en uforglemmelig seanse på så mange måter.

Sjølsagt var Dylan ei megastjerne allerede den gangen og en av de mest minneverdige stoppestedene underveis var utvilsomt «Blood on the Tracks» fra 1975. Her var han på mange måter tilbake til der det hele starta med akustisk gitar, musikk med klare røtter til folk music og et svært nedstrippa band - ofte helt aleine eller bare sammen med bassisten Tony Brown.

For menigheta, og den består av mange millioner kloden rundt, så er «More Blood, More Tracks - The Bootleg Series, Vol. 14» julekvelden og vel så det. For alle oss andre også for den saks skyld. Her har det blitt funnet frem til alternative opptak gjort i løpet av fire septemberdager i 1974 som alle holder topp kvalitet sjøl om de ikke kom med på den opprinnelige utgivelsen av ymse grunner.

Som Miles Davis i jazzverdenen så var, og delvis er, Dylan en artist som har forandra og prega moderne musikk i stor grad helt siden 60-tallet. I mine ører er denne midt på 70-tallet versjonen av Dylan noe av det aller viktigste og beste av den store Sir Bob og disse versjonene av blant annet «Tangled Up in Blue», «Shelter from the Storm», «If You See Her, Say Hello» og «Idiot Wind» - som i stor grad aldri har vært hørt før - historiske bekreftelser på hans storhet som har vært skjult alt for lenge. Dette er enkelt og greit en utgivelse som er et møst for Dylan-tilhengere - store som små.

Hvis noen hadde så mye som antyda at Dylan skulle slå seg på standardskatten da denne musikken blei unnfanga på 70-tallet, så hadde det ført til intens hoderysting og vel så det, men det har han altså gjort.

Siden 2016 har jeg hatt «Fallen Angels» liggende og det er altså ei samling av et dusin av de mest kjente låtene i The Great American Songbook.

Med et band bestående av fire gitarister, blant andre Dean Parks, bass og trommer - samt blåsere - tolker Dylan, som «kun» synger, låter som «Young at Heart», «Polka Dots and Moonbeams», «Skylark» og «Come Rain or Come Shine». Det er åpenbart at Dylan har et nært forhold til denne enorme skatten, noe det har kommet flere eksempler på etterpå, men «Fallen Angels» var altså på mange vis starten på denne delen av Bob Dylans univers.

Bob Dylan var, er og kommer til å forbli en av populærmusikkens aller største. Dette er to flotte bevis på det.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Bob Dylan More Blood, More Tracks - The Bootleg Series Vol. 14 Columbia/Legacy/Sony Music

Bob Dylan Fallen Angels Columbia/Sony Music

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Tor Hammerø

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag