Gå til sidens hovedinnhold

Rar mann, flott plate

Her er det mye David Bowie, Kate Bush og mange andre greier.

Patrick Wolf

The magic Position

Universal

Først av alt, det er umulig å sette Patrick Wolf I en musikalsk bås. Jeg vil karakterisere musikken som elektronika indie, ispedd litt støy og fiolin. Til tross for at han bare er 23, er The Magic Position hans tredje album og de færreste har nok hørt særlig mye fra de forrige albumene.

Wolf synger melankolske sanger med sin såre, teatralske stemme. Det ligger likevel en enorm spilleglede bak låtene hans. I begynnelsen av platen høres han ut som en litt livligere utgave av Arcade Fire, men til slutt roer han helt ned med Enchanted og The Stars. På førstnevnte låt høres han ut som en croonerversjon av Anthony & The Johnsons. Det er nok på disse låtene godeste Patrick låter best. Det er da han er lettest å forstå og favne.

Midtpartiet på platen blir litt for spesielt for min smak. Legg merke til låten Secret Garden. Det er alt annet enn Rolf Løvland og Fionnuala Sherry, snarer ett minutt og 42 sekunder med fiolinvoldtekt. Hørte jeg noen nevnte Velvet Underground?

Godeste Wolf har tydeligvis hentet mye inspirasjon fra tidlig David Bowie og Kate Bush i sin karriere. Ser man bort fra fiksfakseriet i midten, er dette en flott plate som trenger litt tid på å fordøyes.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis