Bli elefanttemmer

Står nærkontakt med elefanter på din må-gjøre-før-jeg-dør-liste?

Står nærkontakt med elefanter på din må-gjøre-før-jeg-dør-liste? Foto: Istock (Thinkstock)

Drømmen om å ri din egen elefant er hverken uoppnåelig eller veldig dyr om du reiser hit.

22.03.12 21:30

– Gently, gently!

Den vevre kvinnen foran meg snakker i en bestemt, men vennlig tone. Et par skritt bak henne tårner et digert beist over den hardtrampete bakken. Med ett kneiser den med hodet og blokkerer et øyeblikk for sola, som lenge har kastet sine ubarmhjertelige stråler på gruppen av ivrige «studenter».

Svetten siler i våre blå arbeidsklær i grovt denimstoff, klær som er selve beviset på at vi snart skal tre inn i de innviddes rekker, og bli elefanttrenere in spe.

På elefantryggen

Vi befinner oss i Thailands bevaringssenter for elefanter, også kalt Det nasjonale elefantinstituttet. Det ligger en liten kjøretur utenfor Lampang, og syv mil fra storbyen Chiang Mai. Senteret ble etablert i 2002 for å ta bedre vare på de av thailands elefanter som i flere år tjente som arbeidshester på landsbygda.

Elefantene var i flere hundre år viktige arbeidsredskaper, men mekaniseringen gjorde dem etter hvert overflødige. I vakuumet som oppsto, ble mange av dyrene vanskjøttet, noe som førte til etableringen av instituttet. Her får besøkende lære om elefantens historiske plass i samfunnet, om arbeidet som utføres på instituttet for å bevare dem, og ikke minst anledning delta i det daglige arbeidet.

– Det er en fin måte å komme litt under huden både på samfunnet og arbeidet med elefantene, mener William fra London, som sammen med noen venner har har kjøpt seg et tredagersengasjement som mahout – elefanttrener.

Til slutt får han som en slags eksamensoppgave, være med under ett av de daglige showene på senteret, der elefantene viser frem kunster som tømmerbæring, balansering på stokker og – av alle ting – maling.

- Det er great fun, men også krevende. Vi skal jo faktisk klare og styre disse digre dyrene på egen hånd.

Sammen med min elefantfører lærer også jeg noen små triks og kommandoer, og det digre dyret lystrer meg! Først er jeg litt påholden og usikker i mine knapt hørbare utrop, men med gradvis større selvtillit går det lettere.

Når jeg senere får ri elefanten «min» (riktignok med den ekte elefantføreren ved min side) har jeg tilsynelatende full kontroll, selv om jeg mistenker føreren for å hviske noen godord i øret på det store dyret.

– Venstre, roper jeg bestemt på det lille av thai jeg har lært denne dagen, og som i sakte film dreier dyret i riktig retning mot den eviggrønne veggen av jungel foran meg.

Der og da føler jeg meg som rene maharajaen på haugen.

HTML EMBED

Tohjuling i Lampang

Morgenen etter er luften utenfor krypinnet mitt frisk og innbydende, og ikke så kvelende fuktig som den ofte er i dette området. Lampang-provinsen ligger nemlig i nedbørsområdet til Mae Nam Wang-elven, som renner sammen med Mae Ping og munner ut i Siambukta ved Bangkok mer enn 60 mil lenger sør.

Byen Lampang er den tredje største i Nord-Thailand, og mest kjent som «hestekjerrebyen» Det skyldes de mange og fargerike hestedrosjene, som fremdeles er i utstrakt bruk. De fant sannsynligvis veien hit fra Burma, som frem til 1948 var styrt av britene. (Thailand er svært bevisste på og stolte over at landet aldri har vært underlagt en annen statsmakt).

Lampang har i tillegg en romantisk klang blant thaiene. Med sine mange templer i burmesisk stil, forseggjort utført av landets tømmerbaroner på 1800-tallet, anses dette blant mange innbyggere å være Thailands siste paradis.

Byen, som er i sterk vekst, er nemlig ikke i den grad preget av turisme. Selv det spektakulære tempelet Wat Phra That Lampang Luang, utført i tre i såkalt Lanna-stil, og kjent for sine 1800-talls veggmalerier, preges lite av annet enn de mange innbyggerne som er innom for sitt daglige bønnerituale.

Rundt Lampang tårner fjellene seg opp, men inne i selve byen er det relativt flatt. Derfor egner den seg ypperlig for en sykkeltur, ikke minst i bydelene utenfor sentrum, som ikke er så tett trafikkert.

Tidlig om morgenen er heller ikke varmen så intens, og på et par timer tar tohjulingene oss innom flere markeder og et keramikkverksted. Rundt oss våkner Lampang sakte til liv, og etter et par timer på sykkelsetet roer vi ned med en kopp te, i skyggen av en pagode, og bare et steinkast fra det mektige Wat Phra That Lampang Luang.

Mystikk i høyden

Som mange andre steder rundt i verden tynnes det ut på landsbygda i Thailand. De unge og ressurssterke trekker til byene. 1300 meter over havet, i den lille landsbyen Mae Kampong, som ligger inneklemt mellom fjellene fem mil øst for Chiang Mai, har innbyggerne med myndighetenes hjelp tatt tak i problemet ved å innvitere turister på besøk, i et forsøk på å styrke innteksgrunnlaget.

I Mae Kampong dyrker man hovedsakelig arabicakaffe og kinesisk te. Spithong Toumma har i tillegg åpnet hjemmet sitt for besøkende som vil oppleve noe annet enn templene, markedene og kjøpesentrene nede i Chiang Mai. Hun flyttet hit for snart 30 år siden, sammen med mannen, som døde for ikke lenge siden.

– Det var ikke like enkelt å frakte kaffen og teen ned fra fjellet da jeg ble enke. Å huse besøkende har derfor blitt en kjærkommen ekstrainntekt, forteller Spithong.

Sammen med sønnen Pongton på syv gjør hun klar frokosten på sitt enkle kjøkken, som ligger i forlengselen av oppholdsrommet. Det tilstøtende tilbygget tjener som lagerrom, med et enkelt bad som er adskilt av en murvegg. I overetasjen er det to soverom, som gjestene nå har overtatt.

Noen timer etter at vi på ettermiddagen ankom fjellandsbyen, dundret regnet ned, men nå er det opphold. Luften utenfor er frisk og adskillige grader kjøligere enn nede på sletten. Mange thaiere søker opp i fjellene når temperaturen i lavlandet blir for trykkende. For oss er imidlertid møtet med landsbygdas liv og levned den største attraksjonen.

Før kveldsmåltidet dagen før ble vi underholdt av tradisjonsmusikk. Noen av Mae Kampongs unge jenter fremførte i tillegg noen enkle, men vakre danser til de sørgmodige tonene fra de enkle strengelekene. Til slutt ble vi velsignet av landsbyens spirituelle leder. Så kom regnet, og hele landsbyen falt til ro.

Klikk på bildet for å forstørre.

Rundt meg glinser jungelen etter regnet. Når vi vandrer innover og oppover langs en bekk, som for oss ender i et vakkert fossefall, står dampen opp over Mae Kampong. Det er som om landsbyen innhylles i et silkeslør. Det er vakkert, og der vi står virker det merkelig at mesteparten av barna der nede, uansett hva man får til av turisme, etter hvert kommer til å dra inn til storbyen. For å finne arbeid, partnere, og ikke minst oppleve alle de andre attraksjonene alle vi andre søker etter, eller tar for gitt.

Som med oss, er sjansen likevel ganske stor for at de en dag kommer tilbake. Om ikke annet for noen øyeblikk å ta inn over seg den unike roen og mystikken, som fremdeles finnes i stort monn på landsbygda nord i Thailand.

Aktiv i Thailand

1. Elefantskolen

Thai Elephant Conservation Center er det eneste sted i verden der babyelefanter går på skole, og der mennesker fra hele verden kan lære seg å håndtere dem. Formålet er både å gi dyrene et godt liv, sikre avkom, ta hånd om elefanter som ingen vil ha og fremføre kunster for besøkende. Etter endt oppplæring som mahout (elefantfører) får du selv ri «din» elefant inn i jungelen. Senteret ligger en liten kjøretur fra Lampang, og syv mil fra storbyen Chiang Mai.
> www.changthai.com

HTML EMBED

2. Sykkeltur

De fleste større hotellene kan ordne med sykkelutleie. Mindre byer som Lampang er langt enklere å sykle rundt i enn for eksempel Chiang Mai. Vi anbefaler også offroad-sykling i fjellene, med utgangspunkt i noen av økolandsbyene (se nedenfor). Det finnes flere stier å velge mellom. Sjekk også lokale utleiere, hvis du ønsker litt mer avanserte sykler.
> www.crankadventures.com
> www.activethailand.com

Klikk på bildet for å forstørre.

3. Fra tre til tre

Flight of the Gibbon er ett av flere heftige tilbud i det nordlige Thailand, nærmere bestemt i Jae Zorn nasjonalpark. Der farer du mellom trærne i jungelen festet til vaiere. Zip line kalles innretningen, og i landsbyen Mae Kampong varer opplevelsen i over to timer. Du farer mellom mer enn 20 trær i regnskogen, fra plattform til plattform. Er du heldig støter du også på de to gibbonapene som oppholder seg et eller annet sted i området.
> www.treetopasia.com

4. Vandreturer

Mange kommer til det nordlige Thailand for vandre inn i regnskogen, opp i fjellene og til mange av de vakre vannfallene i skogens indre. Sørvest for Chiang Mai ligger for eksempel Doi Inthanon, landets høyeste fjell, der du finner flere flotte fosser og jungelstier.
> www.activethailand.com

5. Bo i økolandsby

Det satses sterkt på såkalt økoturisme i Thailand, og flere steder legges det til rette for opphold på landsbygda. Her kommer du tett på lokalbefolkningen, men det kan være lurt å ha med seg guide, som også kan tjene som oversetter. Under denne typen homestay kan du enten overta huset eller bli opptatt som familiemedlem. Programmet er initiert av myndighetene, som en del av et program for bærekraftig utvikling i distriktene.
> www.tourismthailand.com

Turistinformasjon

> www.tourismthailand.org

Slik kommer du til Thailand

Thai Airways har fem ukentlige direkteavganger fra Oslo. SAS har flere ukentlige avganger via Stockholm eller København. Innenriks har Bangkok Airways gode forbindelser nordover.
Lilleput Reiser og OrkidéEkspressen har organiserte rundturer som inkluderer Nord-Thailand.
Det kan også lønne seg å kjøpe en pakketur til Thailand, og kombinere med en rundreise i nord på egenhånd.
> www.ving.no
> www.startour.no
> www.apollo.no
> www.viatours.no

Klikk på bildet for å forstørre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.