RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Magnus Blaker/Lars Liven (Mediehuset Nettavisen)

Dette er djevelens golfbane

Sist oppdatert:
56,7 varmegrader. I skyggen. Der det ikke er skygge. Vi fortsetter vår roadtrip i USA!

DEATH VALLEY – MAMMOTH LAKES:

Sprengkulda er igjen på vei inn over Norge, og hva passer vel ikke da bedre enn å fortsette vår roadtrip i USA.

Vi avsluttet vår forrige artikkel på vei inn i Death Valley, som står på nest øverste plass på listen over verdens høyeste temperaturer som noensinne er målt.

Helvetes varmt
Og dødens dal er virkelig noe for seg selv. Den ligger i et område i California som praktisk talt ikke opplever nedbør, og der det laveste punktet er hele 85,5 meter under havets overflate. Det er for ordens skyld det laveste punktet på den vestlige halvkule. (Oppdatering: Dette er visst ikke korrekt, selv om det er en utbredt oppfatning, og er informasjon som som spikret opp på stedet. Det laveste punktet på den vestlige halvkule er i Laguna del Carbón i Argentina, på 105 meter under havet.)

Temperaturen blir her mange grader høyere enn de omkringliggende ørkenområdene, og fikk sitt navn fordi svært mange emigranter døde i dette området fordi de valgte feil rute på sin vei vestover. Nærmest total mangel på vann, og temperaturer over 50 grader, er ikke ideelt når en reiser med hest og kjerre på vei til et bedre liv.

Det blir ikke bedre av at skygge nærmest er et fremmedord i Death Valley.

Der varmt virkelig er varmt
Som vi har vært inne på en del ganger tidligere i vår roadtrip-serie var vi litt uheldig med temperaturen. Det var eksepsjonelt kjølig på mesteparten av turen, med temperaturer rundt 10 grader lavere enn normalen de fleste steder.

Men for å illustrere hvor mye varmere det er i Death Valley enn i de omkringliggende områdene så bør det nevnes at dagen vi avsluttet i Death Valley, begynte på 50 grader Fahrenheit, midt ute i Nevada-ørkenen. Det tilsvarer 10 grader celsius.

Da vi kom oss ned i Death Valley var derimot temperaturen steget til 103 grader Fahrenheit. Det er 39,5 grader.

Det blir i Death Valley beskrevet som en kjølig dag på sommeren.

Med en luftfuktighet på så nære null det omtrent er mulig å komme, så oppleves det på grensen til kvalende.

Det er ikke helt uten grunn at de fleste stedsnavn og fenomener i området har hentet uttrykk fra bibelens dystrere deler, og ikke minst alt som har med ild å gjøre.

Er noe å se
Men Death Valley er på ingen måte et område du skal styre unna i USA. Det å rusle ut på «Djevelens golfbane», som er en enorm krystallisert inntørket innsjø, er virkelig noe for seg selv.

Du vil sannsynligvis heller ikke glemme den ekstremt guloransje solnedgangen ute i sanddyne.

Eller følelsen av over 40 varmegrader i en natt som er så bekmørk at du knapt kan forestille deg det.

Eller hva med følelsen av å nærmest å kink i nakken av å se opp til skiltet som indikerer havets overflate – og samtidig dyppe hendene i et vann som er så salt at det ikke fordamper – selv i stekende sol, et sted der det er over 50 varmegrader hver dag.

Og en kjøretur rundt ved Artist’s Palette der du kan se en åsside med så mange rare farger som du aldri hadde regnet med å finne midt ute i ørkenen er heller ikke å forakte.

Det er verdt å overnatte
Overnatting i Death Valley er ikke verdens billigste opplevelse, men du får et greit rom med aircondition til rundt 120 dollar i Stovepipe Wells, som ligger like ved sanddynene i Death Valley. Dette er et lite kompleks der de har en liten butikk, en bar og fine frokostmuligheter.

Det er nesten noe å skryte av i seg selv, at du har overnattet på et av verdens varmeste steder.

Rett opp!
Dagen etter satt vi nesa rett mot fjellene. Vi begynte dagen på ganske nøyaktig havnivå, og neste overnatting skulle vi tilbringe på 2402 meter over havet, i Mammoth Lakes, utenfor et av verdens aller vakreste steder: Yosemite National Park.

Om du skulle være i tvil: Høydeforskjellen er mer enn tilstrekkelig til å skape en mild form for høydesyke.

Den rundt 30 mil lange turen fra Death Valley til Mammoth Lakes er en visuell nytelse. Det er ikke så altfor mye av interesse der en kjører lang foten av Sierra Nevada, som blant annet er hjemmet til USAs (eks. Alaska) høyeste fjell, Mt. Whitney.

Fantastiske kontraster
En kjører opp i relativt frodige områder, og kan bare kose seg med fjellkjeden, som for øvrig danner grensen til Sequoia og King Canyon National Park, som huser noen av verdens høyeste trær. På grunn av Sierra Nevada er det derimot ikke en enkel måte å komme seg inn i disse områdene fra østsiden av fjellene, og vi var nødt til å droppe disse flotte nasjonalparkene.

Et sted som virkelig er verdt å stoppe på veien er derimot den lille byen Lone Pine. Byen er sentralt plassert midt mellom en lang rekke turistattraksjoner, som nettopp Mt. Whitney, Death Valley, Yosemite, Mammoth Lakes og de to nevnte nasjonalparkene, og innehar en laaaang rekke moteller.

En skikkelig westernby
Det er derimot ikke grunnen til at byen er verdt et stopp hvis du ikke har planer om å overnatte der. Byen har nemlig vært svært aktivt brukt som et utgangspunkt for klassiske westernfilmer. Dette har satt sine kraftige spor, og deler av byen, der mesteparten ligger langs hovedveien, fremstår som en skikkelig klassisk amerikansk westernby.

Svært mange av byggene har typiske 1800-talls fasader, og det å rusle rundt i byen kan virkelig anbefales!

Fra Lone Pine og videre til Mammoth Lakes går det stort sett oppover, og selv om omgivelsene er flotte, er dette i stor grad en transportetappe der det eneste av betydning som en kjører forbi er byen Bishop – som nok bare er av reell interesse om du er glad i fjellklatring.

Nok en tumleplass for de rike - i høyden
Mammoth Lakes er derimot et sted det er verdt å si en setning eller to om. Stedet er egentlig de rikes tumleplass på vinteren, med omfattende vintersportsmuligheter. På sommeren er stedet noe roligere, men er blant annet meget populært for sportsfiskere, med sine idylliske «Twin Lakes».

Vi overnattet i Mammoth Lakes først og fremst fordi det er et strategisk fint sted å overnatte før man kjører over fjellet til Yosemite National Park, men stedet har et par områder som virkelig er verdt å få med seg.

Opplev CO2-forgiftning
Det mest spennende er egentlig et skogsområde som er totalt ødelagt av CO2-forgiftning. I området har de laget rasteplass, stor parkeringsplass og mye annet – og enorme skilt om at her kan det være helseskadelig å oppholde seg.

Det er litt lett å le av når man er der, og at dette er overforsiktige amerikanere, men CO2-mengdene er såpass store at en på vei ut av området ikke føler seg utpreget høy i hatten. Spennende å oppleve, men ikke et sted å oppholde seg for lenge med andre ord.

Byen kan ellers tilby litt shoppingmuligheter med noen få outlet-butikker, god mat – og noen fantastisk idylliske overnattingssteder. Du kan selvsagt bo på kjedelige moteller, men om du reiser dit på sommeren, er sjansene store for at en av de mange idylliske overnattingsstedene har god kapasitet og lave priser. Vi havnet på et sted som kalte seg Insbruc Lodge, som var som å komme inn på et klassisk sted i Alpene.

Mammoth Lakes er med andre ord ikke noe absolutt «must», men et svært hyggelig sted å overnatte før du reiser videre inn i Yosemite.

Og det er nettopp i Yosemite vi starter vår siste artikkel i vår roadtrip-serie, der vi i tillegg skal komme oss gjennom vinområdene nord for San Francisco og ikke minst selve San Francisco.

Les de andre delene av turen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere