Gå til sidens hovedinnhold

Golf i verdensklasse på hemmelig billigsalg

Her er hemmeligheten mange golfturister i New York aldri har hørt om: Toppbanen du kan spille for en slikk og ingenting.

Ikke alt er dyrt og pulserende i New York. The Big Apple er også et topp utgangspunkt for å spille strålende golf i ro og mak. Du kan faktisk gå i Tiger Woods fotspor, på banen der han vant US Open i 2002.

Hjemmeside: Bethpage

Priser: 50 dollar/100 dollar

Bestilling: (516) 249-0707

For det aller beste tipset er å dra til Bethpage State Park, som ligger en kort togtur fra Grand Central Station. Eller om man vil bruke noen hundrelapper på å gjøre det lettvint; cirka tre kvarters drosjetur fra sentrum.

Enormt golfanlegg

Rundt 300.000 golfrunder i året spilles på de fem 18 hulls-banene som i dag utgjør Bethpage State Park Golf Courses.

Opprinnelig var området eid av en privat famiie, men tidlig på 1930-tallet kjøpte parkmyndighetene stedet - og hyret golfarkitekt A.W. Tillinghast til å bygge tre nye golfbaner (svart, rød og blå sløyfe). Den opprinnelige banen ble døpt til grønn sløyfe, og i 1958 slo man til og bygde den gule sløyfen, som dermed er den femte og siste av golfbanene.

Da Bethpage Black fikk US Open i 2002 var det den første ordentlige kommunale, grasrot-banen som fikk golfsirkuset som gjester. Og det er garantert den eneste US Open-baner hvor du slipper unna med 250 kroner for å spille en runde (vel å merke om du er innbygger i New York).

Nettavisen har testet banen, og vi gir den nesten maksimal score:

(Artikkelen fortsetter under testen)

Nettavisen finner svært lite å trekke. Det eneste måtte være at banen får kjørt seg ettertrykkelig med fulle firerflighter fra morgen til kveld. Og naturlig nok går det ut over greener og utlsagssteder. Treningsområdene er også bare nesten helt topp, spesielt nærspillområdene.

Oser av storhet

Men nok sutring - for de aller, aller fleste er Bethpage Black en drøm av en golfbane.

Du fører storheten idet drosjen setter deg av og du spaserer inn mot klubbhuset.

Det best tipset for å sikre deg en runde på svart sløyfe er å stå utenfor bestillingsluken klokken 07.00 om morgenen eller ringe på forhånd. Du er sjanseløs hvis du bare slenger innom utpå formiddagen. Her er det nemlig umulig å kjøpe seg foran køen, og selv ikke hotellet ditt kan hjelpe deg.

Til gjengjeld kommer du som regel lett ut på en av de fem andre banene. Nettavisen spilte rød fra morgenen av (se egen test), spiste lunsj, og slapp ut på svart på ettermiddagen.

Her ser du banen, hull for hull:

(Arikkelen fortsetter under bildekarusellen)

376

Hvis du nå har sikret deg spilletid, så er det et must å kjøpe en baneguide. Den er informativ og nyttig og gir deg i detalj avstandene frem til green eller ulike hindre.

I likhet med andre toppbaner er Bethpage Black hard mot de harde: Den er ikke helt umulig å score brukbart på, men skal du ha par, må du dra frem storspillet. Det oppdager du allerede på hull en. Det er riktignok ikke lenger enn 390 meter, men du må slå 250 meter for å ha et direkte innspill til greenen.

Hull to er noe kortere, men svinger mot venstre. Innspillet er en lang oppoverbakke til en godt beskyttet green.

Krevende og tøff

Hull tre er det første par tre-hullet. Ikke spesielt langt, men godt beskyttet av fire store bunkere.

Hull fire er et langt par fem-hull hvor det ser ut som om banearkitekten har fått sand på tilbud: Først et lass der driven normalt lander, og så en tverrgående bunkerravine der du normalt ville landet slag to. Og skulle du mot formodning ennå ikke ha fått sand på ballen, så må du trolig over to bunkere til for å nå greenen.

Bethpage er altså både krevende og tøff -og da skal man tenke på at Tiger & co. pegger opp langt bak på konkurransetee'en.

Så det er forståelig at Tiger var eneste under par i US Open 2002 .

Trangt

Det som særpreger Bethpage Black er mye trær, strategisk plasserte bunkere og fairwayer som går mot høyre og venstre (dog leg). Banen er svært krevende fordi den forlanger at du både kan spille langt, forme slagene dine og spille nøyaktig.

Hull fem har en hundre meter lang bunker som er tung å drive. Hullet etter ser ut som en liten grønn flekk i et hav av sand, mens du må skru deg rundt en skog på hull sju.

Hull åtte er et nytt par tre på 175 meter, med et vann helt inntil greenen, mens hull ni er et middels langt og relativt enkelt par fire hull.

Det første åpne hullet er hull 10. Til gjengjeld er par fire-hullet nær 400 meter langt inn til en opphøyd green over dype bunkere.

Ombygging

For den vanlige dødelige er hvert eneste hull krevende, men for US Open-arrangøren er det ikke nok at man forrige gang kun hadde Tiger under par. Derfor har man forlenget noen av hullene.

På hull elleve teller vi ti store bunkere, mens hull tolv er 499 yard fra konkurransetee. Og da er det ikke nok å kunne nå inn, grennen er selvsagt liten og godt beskyttet.

Hull tolv og hull tretten er relativt like. Dogleg til hver sin vei og med skogen som største fare. Hull 14 er et velsignet kort og åpent par tre-hull, og det følges av et åpent og enkelt par fire-hull som kun byr på dype bunkere rundt greenen.

Nærmer seg slutten

De siste hullene oppleves som enklere fordi man kommer ut på de åpne områdene rundt klubbhuset. Hull 16 spilles fra en bakkekam og ned på en slette, så de 410 metrene fra normal tee virker kortere.

Så kommer banens signaturhull. Det er svakt oppover, par tre og omkranset av bunkere før og etter greenen. Fra 211 yards vil vi tro at selv Phil Michelson er fornøyd med å legge den på greenen og unngå bunkerslag.

Det siste hullet spilles rett mot klubbhuset (se hovedbildet), og da Nettavisens testteam nærmet seg avslutning var det tussmørkt. Dermed ble det å manøvrere seg frem mellom bunkerne til lysene fra restauranten.

En toppbane

Det er ikke mulig å gi Bethpage Black noe annet enn bortimot toppscore. For 100 dollar (som er prisen for besøkende) er det innbruddspris. Haken er at du også må være tidlig ute av paddocken for å sikre deg spilletid.

Ikke forvent at drosjesjåføren på Manhattan kan veien, så det kan være smart å printe ut kartet under (du kan forstørre det ved å trykke på lenken under).

Kjører du leiebil, så krysser du elven ved Queens-broen og følger Long Island Expressway til du nærmer deg Hickswille (mer detaljert informasjon finner du her ).

Nærmeste togstasjon er Hickswille, derfra er det praktisk å kapre en lokal drosje de siste kilometrene.

HTML EMBED
Reklame

NÅ: Black Friday-pris på Garmin-favoritten fenix 5 Plus