RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hold snella!

Foto: Fiskersiden.no (Fiskersiden.no)
Snella er en viktig del av fiskeutstyret. Her er den ultimate snelleguiden.

Vi har bedt ekspertene på Fiskersiden.no om å redegjøre for hvilke snelletyper og størrelser som anbefales til hva. Her er oversikten over de mest vanlige typene, hvordan de klassifiseres osv.

Øverst i hvert manus vil du finne en gjennomgang av de forskjellige typene, funksjoner osv. Etter dette finner du en oversikt som viser hvilke størrelser som tilsvarer hverandre hos et par produsenter. Grunnen til dette er at f.eks Shimano og ABU har en forholdsvis lik størrelsesrangering på sine sneller, mens f.eks Daiwa opererer med en litt annen.

haspel snelle
haspel snelle

Haspelsneller (Åpen haspel): Åpen haspel er med god margin den mest brukte snelletypen i Norge til fiske med stang og fiskesnøre. En av grunnene er at dette er sneller som er enkle å kaste med og hvor det sjelden blir noe kluss. Om man ikke har kastet med stang og snøre før så er å kaste med en åpen haspelsnelle noe man lærer på minutter (selv om man selvsagt vil kunne kaste lengre med noe mer øvelse). Haspelsnellen kommer i to hovedgrupper. De med bakbrems og de med frontbrems. Normalt vil en frontbrems være mer nøyaktig og kraftigere enn en bakbrems fordi det i front er plass til bremseskiver med større diameter enn det er plass til i en bakmontert brems. Imidlertid vil en bakmontert brems på en snelle fra 1000-lappen og oppover være mer enn god nok til det meste av fisk man normalt kommer i kontakt med i norske farvann. Jeg mener at det først er etter illsinte fisk i tropiske farvann man vil få noen gevinst av at frontbrems muligens er et lite hakk bedre. Hva man liker av fornt- eller bakbrems er ofte en smakssak. Noen synes det er litt mer kronglete å justere bremsen på en frontbrems fordi man må opp i nærheten av snøret med fingrene, mens andre synes sneller med bakbrems blir litt mindre nette fordi de snellene blir lengre. En del sneller har også såkalt fightingbrems i forbindelse med bakbremsen. Dette er en hendel som gjør at man raskt ved hjelp av en finger (ofte uten å måtte skifte grep) kan øke eller minske bremsekraften hurtig, noe som er nyttig f.eks ved at man kan minske bremsekraften og dermed belastningen på snøret i landingsfasen. Som en tileggsopplysning kan det nevnes at enkelte foretrekker å koble av baksperren på snellen ved kjøring av fisk og heller bremse selv med sveiven. Dette gjøres gjerne med fisk som normalt gjerne drar ut mye snøre. Fordelen er at man ikke vil få tvinn på snøret når snøret går ut. Hovedsakelig er metoden brukt ved karpefiske. Som sagt er det veldig mye smak og behag ute å går ved valg av snelle spesielt når man vet at en av de forskjellige typene i utgangspunktet kan ha en fordel fremfor en annen, mens den igjen kan ha en ulempe når det gjelder andre ting.

En grov oversikt over størrelser: 500 – 1000 er det lette fiske etter mindre fisk og med tynt snøre. 500 blir også brukt noe til lett isfiske med f.eks balansepilk. Grunnen er at dette er de minste og letteste snellene og passer fint til lette og korte isfiskestenger. 2000 er også lett innlandsfiske og for de som liker lett i sjøen. 2000-størrelsen har blitt mer brukt til sjøfiske etter at multifilamentlinene kom og man ikke lengre var avhengig av så grov line for å få høy bruddstyrke. Passer godt til f.eks lett slukfiske etter sjøørret i sjøen osv. 3000 er en mellomklasse som passer til litt yngre innlands og sjøfiske. 4000 tradisjonelt valg til gjeddefiske og tyngre fiske fra land. 6-8000 tyngre fiske etter gjedde, karpe, laks og større saltvannsfisk. Også en del i bruk ved mellomtungt kystmeite. 10000 – hovedsakelig i bruk ved tyngre kystmeite. Størrelsebetegnelsene ovenfor er de mest vanlige, men enkelte produsenter opererer med andre betegnelser som 40, 400 osv. Det man da kan se etter er at det går på ønsket mengde med den tykkelsen snøre man skal benytte. Det er vanskelig å gi noen 100 % fasit på hvilken størrelse til hva. Noe av grunnen til det er at en snelle som er passe til sitt bruk er en snelle som rommer passelig med snøre med den bruddstyrken man ønsker. Og etter at multifilamentsnørene kom er det stor forskjell i bruddstyrke kontra tykkelse når man sammenligner monofilament og multifilament. Det utslagsgivende ved valg av størrelse er altså hvilket snøre man skal ha på. Og hvilken tykkelse man skal ha på er igjen gitt av det tyngste fisket man skal benytte snellen til. En del av snellene blir levert med ekstra spole og mange velger å ha to forskjellige tykkelser på de to spolene slik at man er bedre tilpasset forskjellige fiskesituasjoner. Man vil med lette spinnere, sluker, dupper og agn kaste mye kortere enn man kunne gjort om man har på alt for tykt snøre. Dette er snelletypen.

FLERE FISKETIPS:Fiskersiden.no
LES OGSÅ:Her får du sjøørret

baitrunner snelle
baitrunner snelle

Baitrunnersneller: Dette er i stor grad samme type snelle som haspelsnellene, men de har en tilleggsfunksjon. Denne tilleggsfunksjonen består i at de har en måte å hurtig slå av og på bremsen eller egentlig veksle mellom vanlig brems og baitrunnerbrems. Den tradisjonelle metoden dette foregår er at man vipper over en tangent og vips så har man nesten ikke brems i det hele tatt. Denne baitrunnerbremsen kan normalt stilles inn individuelt fra den vanlige bremsen man bruker når man kjører fisk. Tangenten slår over når man begynner å sveive slik at man umiddelbart går over på normal brems og er klar til å kjøre fisk på en forhåndsinnstillt fornuftig bremsestyrke. Baitrunnere av ”vanlig størrelse” har i all hovedsak bakbrems og innstillingene for baitrunnerbremsen er også bak. Fordelen med dette er at man kan fiske med glidende søkke og fisken kan nesten uten motstand trekke ut snøre. Brukes som oftest i forbindelse med nappvarsling. Under karpefiske fisker man ofte med boltrig hvor tanken er at fisken kroker seg selv. Dette kan også være tilfelle ved forskjellige kystmeitetakler. Som oftest er dette et ventefiske og man sitter normalt ikke og holder i stangen. Hadde det da vært på mye brems kunne man risikert at fisken trakk stangen uti. Dette unngår man ved å benytte baitrunnersystemet. Store baitrunnersneller til f.eks kystmeite (noen bruker også de største modellene til storkarpe – fortrinnsvis utenlands) har ofte en annen metode for å aktivere og deaktivere baitrunnerfunksjonen. Som oftest er det frontbrems på disse og man stiller inn snellen slik at man ved kun en kort vridning på bremsen slår bremsen nesten helt av – altså over på baitrunnerbrems. Har man stilt inn snellen bremsen riktig så vrir man bremsen bare en halv runde eller så for å skifte fra baitrunnerbrems til vanlig brems. Har man justert riktig, så får man da maks av hva man ønsker å kjøre av brems ut fra snøret man har på snellen. Størrelsesangivelse på disse snellene følger størrelsesanvisninger som man kan se under beskrivelsen av haspesnellene.

multiplikator snelle
multiplikator snelle

Multiplikatorsneller: Ofte kalt Ambassadørsneller, noe som kommer av at ABU sine i mange år har vært de mest kjente av denne typen og de heter Ambassadeur. I dag er det en rekke produsenter av såkalte multiplikatorsneller som leverer sneller i en rekke størrelser. Bakgrunnen for at det heter multiplikator er at ettersom det er utveksling på tannhjulene mellom sveiv og spole så vil spolen rutere f. eks 4 ganger pr. omdreining på sveiven. Man multipiserer altså med utvekslingen. Her er det en hel rekke modeller å velge mellom. Normalt lages de fra størrelse 4000-10000 her tatt utgangspunkt i ABU sin klassifisering, men en del produsenter bruker helt annen størrelsesanvisning så også her er det kurant å se an størrelse etter mengde og tykkelse snøre man ønsker på snellen. De aller fleste har innstilling av brems ved å dreie på et stjernehjul som sitter på samme akse som sveiven. Ellers så avviker modellene fra hverandre ved at det gjerne er to forskjellige måter å frikoble spolen på. Den ene er ved en knapp på kanten av snellen og den andre er at det er en tommeltangent som ligger nær spolen, slik at man kan trykke på knappen og legge tommelen på spolen i en og samme operasjon. Hva man foretrekker her er avhengig av smak og hva man skal bruke snelen til. Skal man bruke den til dorging velger de fleste snelle uten tommeltangent. Mens man gjerne velger med tommeltangent om man skal bruke den til kasting. De mest vanlige bruksområdene for denne typen sneller er det litt tyngre fisket som laksefiske, kystfiske osv. Grunnen er at de ikke egner seg veldig godt til å kaste veldig lette sluker eller spinnere med selv om det finnes modeller som er beregnet for det noe lettere fisket. De fleste velger åpen haspel til det lettere fisket. Hovedbruksområder her hjemme for denne typen sneller blir da jerkfiske, trolling/dorging, laksefiske, kystfiske, kystmeite og tyngre innlandsfiske som gjeddefiske osv. Mestrer man kasteteknkken godt vil man kaste lengre med en slik enn en åpen haspel, men det krever litt teknikk for å unngå overløp på spolen med påfølgende skjærereir. Derfor velges snelletypen gjerne av litt mer erfarne fiskere. Litt avhengig av modell kommer snellene med forskjellige systemer som skal hjelpe til å unngå problemer ved kast. Magnetbrems, sentrifugalbrems osv er ting som skal hjelpe til med å unngå problemer, men disse vil også "stjele" litt kastelengde. For de virkelig lange kastene er det vanlig at man fjernet f.eks halvparten eller alle vektene på sentrifugalbremsen, men dette fordrer litt er faring da fargen for "skjærereir" selvsagt øker betraktelig.

flue snelle
flue snelle

Fluesneller: Sneller beregnet for bruk ved fluefiske med fluesnøre. Kommer i et utall varianter både med og uten brems. Man velger normalt en snelle som gjør at det går på et snøre av den eller de klassene man har tenkt å benytte + ønsket antall meter med backing og evt skyteline ved bruk av klumpsnører. Noen velger å ha en snelle som skal dekke flere snøreklasser og bytter snøre etter hvilken stang de skal benytte. Disse velger en snelle som passer til den tyngste klassen man skal benytte snellen til.

I hovedsak kan man si at man ikke trenger nevneverdig med brems på sneller i klasse #6 og nedover. Disse snellene bruks hovedsaklig til fisk av størrelser som man fint tretter ut uten at det er krav til kraftig brems. Mange velger sneller uten brems, men med såkalt overløpsbrems, en brems som i utgangspunktet kun bremser spolen så mye at man ikke får overløp og backlash og bremser det de eventuelt trenger å bremse i tillegg med håndbaken. Skal man likevel bruke snellen til å fiske fisk man tror vil kreve brems, så velger man en snelle med brems. I de aller letteste klassene er det vanlig å si at ”snellen er til å oppbevare snøret på”, noe som i utgangspunktet sier at det i ikke settes spesielle krav til brems. I klassene #7 og oppover er det mer normalt å sette noen krav til bremsen. Dette er sneller som i ofte brukes en del til saltvannsfiske og f.eks laksefiske og sjøørretfiske. Skal snellen benyttes i saltvann er det en klar fordel å velge en snelle som er beregnet for formålet. Likevel er det en klar fordel å skylle av snellen etter endt tur. Det vil forhindre oppbygging av saltkrystaller og gjøre at du har en problemfri snelle mye lengre.

Fluesneller får man i prisklasser fra et par hundrelapper og opp mot 10.000. Det er mye å velge mellom, men jeg vil påstå at kvalitetsforskjellene har jevnet seg ut de siste årene og at man vil få en meget velfungerende snelle fra i underkant av tusenlappen og oppover på de letteste klassene. På de aller fleste snellene lar det seg gjøre å bytte om på venstre eller høyresveiving. Dette vil si at du kan få sveiven på den siden du selv ønsker. Dette kan man som regel gjøre selv ved svært enkle inngrep og det følger som regel med bruksanvisning på hvordan dette gjøres. Ønsker man ikke gjøre det selv vil de fleste butikker gjøre det for deg. Du kan også spørre de om det er mulig å bytte om mellom høyre og venstresveiving og om det er enkelt for den modellen du ønsker. De fleste spesialforretninger for sportsfiskeutstyr hjelper deg mer enn gjerne med dette.

En grovindeling av størrelser: Størrelsene 1-5 er i utgangspunktet sneller beregnet på lett fiske innlands og evt lett saltvannsfiske, men det finnes ikke så mange sneller beregnet for saltvann i disse klassene. 6-8 er litt tyngre fiske innlands og det lettere sjøfisket. 9-11 tyngre sjøfiske og sjøørret og laks av det grøvre slaget. 12 og oppover er fiske etter storlaks og etter store og sterke saltvannsfisk i mer eksotiske farvann.

havfiske snelle
havfiske snelle

Havfiskesneller: Dette er sneller som er beregnet på tyngre fiske til sjøs. De langt fleste er ikke beregnet til å kaste med, men er laget for å slippe snøret rett ned fra båten. Dette fisket er ofte kalt vertikalfiske. At de ikke er beregnet for å kaste med er stort sett det som skiller de vesentlig fra multiplikatorsnellene. I tillegg til at de stort sett finnes i størrelser som er større enn de fleste multiplikatorsneller. Imidlertid fungerer vanlige multiplikatorsneller i de større størrelsene fint til lett havfiske ned til rundt 100 meter.

De fleste av havfiskesnellene er utstyrt med forholdsvis kraftig brems. Innstillingene av bremsen kommer i hovedsak i to utgaver. Det ene er stjernehjul som sitter innenfor eller utenfor sveiven på samme aksling som sveiven noe som også er det man vanligvis finner på multiplikatorsnellene. Innstillinger av brems med denne foregår ved å dreie stjernehjulet den ene eller den andre veien for å stramme eller løsne bremsen. Den andre typen er spakbrems eller såkalt leverdrag. Ordet leverdrag vil man ofte finne i forbindelse med engelskspråklige beskrivelser av snellene. Fordelen med leverdrag er at man hurtig kan løsne eller stramme bremsen ved hjelp av spaken. Som oftest er det også en finjusteringsmulighet for denne der man kan sette hva som er maks brems. Denne settes som regel til godt under bruddstyrke for den svakeste delen av snøret (man bruker ofte snøre i flere deler da man gjerne har multifilament som hovedsnøre og en god bit monofilament ytterst fordi denne tåler mer slitasje enn multifilament (monodelen blir ofte kalt topshot)). Midt på leverdragen er det gjerne merket med ”Strike”, altså tilslag. Tanken er altså at man har spaken stående på midten under fiske og at man under kjøring har muligheten til å stramme bremsen ved å føre spaken fremover. Under bunnmeite med agn og et glidende tackle har man ofte bremsen så løs at fisken forholdsvis ubemerket kan trekke ut snøre og man strammer så bremsen før tilslag. Ved fiske med sirkelkroker er det vanlig å senke stangen og sveive fisken på i stedet for å gjøre tradisjonelt tilslag.

En del av disse snellene kommer med to gir der det er en forholdsvis enkel og kjapp måte å skifte mellom lavgir og høygir. Ved høygir tar man inn vesentlig mer snøre pr omdreining av sveiven enn på lavgir. Snellespolen går altså flere omdreininger pr omdreining av sveiven ved høygir enn ved lavgir. Vi sier at den har høyere utveksling ved høygir. Det er som oftest oppgitt et tall på hvor mange ganger spolen går rundt pr sveiverunde. Dette er utvekslingen. For togirs sneller er det ofte oppgitt begge utvekslingene. For eksempel 4,0:1 og 1,7:1. Det er tyngre å sveive inn på høygir, men det tar altså inn snøre fortere. Ved kjemping med stor fisk på dypt vann kan det være greit å veksle til lavgir for å ikke slite seg ut, mens man ofte sveiver på høygir når man for eksempel bare skal sveive opp for å bytte eller skifte agn. Snellene er som regel også utstyrt med ører eller bøyler på toppen som er beregnet for å feste seletøy i. Seletøy er noe man benytter for å spare og avlaste ryggen ved fiske. Stangbutten (enden) settes i en kopp og snellen festes til seletøyet.

lukkethaspel snelle
lukkethaspel snelle

Lukkede haspesneller: Dette er ofte den første snella man har vært i kontakt med da de er så enkle å bruke at selv små barn kan håndtere dem. Spolen på en lukket haspel er kapslet inn av et beskyttende hus. Ved kast slipper man enten opp tangenten eller trykker den inn for å løse ut sena. Snella kobler automatisk inn når man begynner å sveive. Bremsa strammes og slakkes vanligvis ved hjelp av et hjul som enten sitter på håndtaket eller på snellehuset. Fordelene med denne snella er at den er svært enkel i bruk, og kan derfor håndteres ved hjelp av en hånd. Bakdelene er imidlertid så mange kontra haspel og multiplikator at det stort sett er barn som bruker dem. For det første gir utmatinga av sene i kastet stor friksjon på kanten av kapslingen, og kastelengdene blir derfor svært begrensa. Senekapasiteten er forholdsvis liten, og det begrenser bruksområde med tanke på fiskestørrelse. På de billigere modellene plukker seneføreren opp sena når snøret er stramt, noe som gjør at man ikke kan sveive inn løssnøre uten å føre det gjennom fingrene. Bremsen kan heller ikke sammenlignes med en middels haspel eller multi, og disse snellene egner seg derfor best til fiske på mindre arter nær land eller i elv. De egner seg heller ikke til fiske i minusgrader da de lett fryser til. Det finnes også dyrere modeller på markedet som har grei brems, automatisk seneopplukking og større matehull i huset, og disse fungerer tilfredsstillende til voksenbruk. Snelletypen er svært populær i USA, og der finner man også det største utvalget.

centerpin snelle
centerpin snelle

Centerpinsneller: Dette var den aller første snelletypen som ble utviklet. Den er i oppbygging svært lik en storspolet fluesnelle. De tradisjonelle snellene ser ut som et lite hjul med eiker, mens de moderne versjonene er svært like dagens fluesneller. Det vanligste bruksområdet er trotting, det vil si duppmeite eller frilinefiske i sakteflytende elver. Til dette er centrepinsnellene uovertrufne da man enkelt kan mate ut sene ved å baksveive og gjøre tilslag med hånda hele tida på sveiva. Noen av snellene som er utvikla til kasting har en spole som kan vris 90 grader ved kast slik at sena renner av spolen, og tilbake til vertikal posisjon ved innsveiving. Den mest kjente snella av denne typen er australske Alvey, som brukes til surfkasting. I USA brukes denne snelletypen til mooching, en spesiell laksefisketeknikk fra båt. På grunn av det begrensa bruksområdet er denne snelletypen svært sjelden å finne i handelen her hjemme, og den er i stor grad snellevalget for spesialister og nostalgikere.

En oversettelse mellom fabrikater. De fleste fabrikater opererer omtrent med samme betegnelser størrelsesmessig, men Daiwa skiller seg noe fra de andre. Her er en oversikt som gjør det enklere å samenligne størrelser:

Shimano 1000 tilsvarar Daiwa 1500

Shimano 2500 er litt større enn Daiwa 2000

Shimano 3000 tilsvarar Daiwa 2500

Shimano 4000 tilsvarar Daiwa 3000

Shimano 5000 tilsvarar Daiwa 3500

Shimano 6000 tilsvarar omtrent Daiwa 4000

Flere fiskesaker:
Heggems beste fisketips
Fisker fjorden tom for torsk
Her er de beste fluebindetipsene
Fisketurene som gikk galt

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere