RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Det er ikke alt mellom himmel og jord som kan forklares, og det gir gode historier.
Det er ikke alt mellom himmel og jord som kan forklares, og det gir gode historier. Foto: Bjørn Moholdt (Reiser & ferie)

I dag våkner de døde

Sist oppdatert:
Her kan du dra på spøkelsesjakt.

Del dine spøkelseshistorier med oss på FACEBOOK

Enten du tror på, gjerne vil tro på eller fnyser hånlig av den slags, kan nattlige besøk til steder der det påstås å spøke gi frydefulle grøss. Dessuten kan det pirre interessen for fortidens drama.
Spøkelseshistorier har lenge vært en utbredt form for folklore i Norge, og fascinerer ofte gjennom sine tragiske og følelsesladede forhistorier. Som oftest har den som går igjen møtt en voldelig og tidlig død, og deretter ikke fått hvile i sin grav før han eller hun har tatt et oppgjør med sin morder eller skjebne.
Er et hus gammelt nok, kan du banne på at noen en eller annen gang har opplevd uforklarlige ting der. Og spør du vertskapet på en ærverdig herregård, eller vakten ved et gammelt fort, er sjansen stor for at de har en historie på lur som får det til å gå kaldt nedover ryggen din.
Her er noen av de mest kjente norske spøkelsene.

Munken i Nidarosdomen

Etter en gudstjeneste i Nidarosdomen januar 1924 hevdet bispinne Marie Gleditsch å ha sett en skikkelse – med munkekappe, lysende øyne og en blodig stripe over halsen – passere rett gjennom en av tilhørerne.
Munken skal også ha blitt observert mange ganger siden, og skapte blant annet stor avisdebatt i 1966, da filosofimagister Jon Medbøe stod fram med sin spøkelseshistorie. Han mente bestemt munken skal ha messet på middelaldersk korsang av komponisten Perotinus fra 1208. I kjølvannet av debatten ville Andre Bjerke og Harald Tusberg utforske mysteriet i et tv-program, men ble nektet adgang til domen.
Gjenferdet er blant annet skildret i Frid Ingulstads roman «Munken» (1991), og dukker dessuten opp i en episode av «Brødrene Dahl og legenden om Atlant-is» (1994).
Om Norge har et nasjonalspøkelse må det være dette.

Jomfruen på Akershus festning

En hard vinter på 1370-tallet var det lite mat på Akershus festning. Så ille skal det ha vært at en av Dronning Margretes kammerjomfruer omkom av sult.
Den døde piken skal siden ha blitt observert i Margaretasalen på festningen. Hun skal komme skridende i en lang kappe, og når hun vender seg mot de levende i rommet har hun intet ansikt, bare en blank, oval flate. Hun går under navnet Mantelgeisten.
Ellers ble en spøkelseshund kalt Malcanisten i 1550 observert i mørkegangen under Jomfrutårnet, og etter at en soldat ble drept til hest i 1567 skal dødshesten ha blitt observert flere ganger under det samme tårnet. Det sies at den som ser hesten ikke vil leve året ut.

Piken fra karpedammen i Larvik

En ung syerske ved Herregården i Larvik hadde en halv medaljong. Den andre halvdelen hadde broren, og de hadde lovet å sette smykket sammen når de møttes igjen, men piken døde før de rakk å gjenforenes.
Hun ble funnet druknet i Herregårdens karpedam. Antagelig var det en ulykke, hun likte å mate fiskene der. Folk sa gjenferdet hennes siden drev hvileløst rundt på Herregården, og at hun forsøkte å lokke barn ned i dammen.
Nærmere hundre år senere klarte en ung pike å sette medaljongdelene sammen igjen, og piken fra karpedammen skal ha funnet sin hvile
Historien er blant annet skildret i boka «Comtesse Juliane Sophie» (2004) av Liz Bente Dæhli.

Den grå dame i Stavern

For snart 300 år siden skal tjenestepiken Elise (18) ha blitt forført og besvangret av Peter Wessel (1690-1720), som siden ble mer kjent under adelsnavnet Tordenskjold.
Sjøhelten sviktet den stakkars piken, som så druknet seg i brønnen på Citadelløya. Men Elise fant ingen hvile, og skal siden ha blitt observert som en slank, grå skikkelse på kystfortets voller. Om natten høres klagende rop «Peter¿ Peeeter¿»
Selv om Elise er død, lever historien om henne i beste velgående. Hun er skildret blant annet i lystspillet «Klar til å vende» (1938) av Herman Wildenvey, barneboka «Toja og losen» (1958), teaterstykket «Den grå dame og Peter Wessel» (2002) og barnefilmen «Jakten på den grå dame» (2004).
Gjenferdet av Elise skal også ha skremt gjester i rom 216 på Hotel Wasillioff i Stavern, der hun en gang overnattet.

Nazisten på Skaugum

En spøkelseshistorie av nyere dato er den om rikskommisær Josef Antonius Heinrich Terbovens romsteringer på det som i dag er kronprinsparets residens Skaugum gård i Asker.
Gardister, som naturlig nok ønsker å forbli anonyme, har fortalt til Se & Hør om merkelige lyder og spor i skogen, samt opprigninger fra den ytterste vaktposten når det ikke er noen der. Det kan selvsagt være mange som kunne ha grunn til å gå igjen her, men gardistene holder en knapp på nazistenes øverstkommanderende i Norge under krigen.
Terboven styrte sine styrker fra en bunker 200 meter fra hovedhuset på Skaugum, og i 1945 tok han 50 kilo dynamitt med seg i bunkeren og endte sine dager i et voldsomt smell 8. mai.
Slottet har ikke ønsket å kommentere spøkelseshistorien.

Bibliotekaren i Fredrikstad

Frøken Kaja Stabell var en myndig biblioteksjef, og flere decennier etter sin død har hun fremdeles en hånd med i laget på Fredrikstad bibliotek.
I følge dagens ansatte og brukere driver hun og flytter rundt på bøker, og flere har opplevd henne som en rask skygge, et vindpust eller uforklarlige lyder.

Har du sett et spøkelse?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere