Gå til sidens hovedinnhold

Designperle med minimotor

Franskmennene har gjort kjempefremskritt - men alt er ikke perfekt.

La oss ikke legge noe særlig mellom her: Renault er et merke som har vært gjennom en vanskelig periode, og i Norge sliter de ekstra mye.

For noen år tilbake trakk fabrikken seg ut av Norge, og i stedet tok den private importøren Motorgruppen over agenturet. Modellene har ikke vært spesielt mye å skryte av, spesielt for norske forhold, og salget har også vært dårlig.

Norges største bileier, leasingselskapet Leaseplan, påpeker hvert år at markedet for Renault er «dødt», og at de tidvis aktivt forsøker å overtale kunder til å velge noe annet, fordi bilene er vriene å selge uten betydelig verdifall.

Storsatsing på elbil

For å komme seg ut av en krise som ikke bare gjelder i Norge, men som har rammet selskapets salg i hele Europa, er Renault en av produsentene som for noen år siden bestemte seg for å satse knallhardt på elbiler. Denne satsingen har så langt båret heller lite med frukter, selv om det er en og annen varebil på markedet.

Den første store personelbilen fra selskapet, Zoe, ble vi egentlig invitert med på lansering i påsken - men så ombestemte Renault seg, og fant ut at bilen ikke skal komme til Norge med det første. Årsaken er øyensynlig på grunn av frykt for at batteriene ikke tåler kulde og at strømnettet bilen er bygget for ikke er å finne her i landet.

Å lage en elbil som ikke fungerer i et av verdens viktigste elbilmarkeder er kanskje ikke den beste taktikken.

Det er i det hele tatt mange ting som går feil for Renault for tiden, men ikke alt: Om kort tid blir det avduket hvem som stikker av med tittelen Årets bil i Europa, og på kortlisten av de nominerte står nå den nye Renault Clio.

Les også: Er dette årets bil?

Helt ny er riktignok ikke nye Renault Clio, men det er definitivt en av de mest massive midtlivsoppgraderingene vi har sett. Både design og motorisering er endret, og bilen er senket for å gi bedre kjøreegenskaper.

For de uinnvidde er Clio en småbil som plasserer seg litt midt mellom andre typer biler, og plasserer seg for eksempel mellom Polo og Golf - men som ikke er oppsiktsvekkende mye større enn for eksempel en Ford Fiesta.

Med fokus på design

Det mest slående med den nye Clio er selvsagt designet, som spesielt på utsiden rett og slett ser veldig bra ut. Den har svulstige og til dels dristige former og designelementer som gjør at den skiller seg ut. Litt av poenget med små, franske biler er at de skal få deg til å føle litt glede, og designet på Clio gjør nettopp inni.

Innvendig fortsetter fokuset på design, og testbilen vi har vært ute med er kledt i rødt i alle bauer og kanter for å skape et spenstig inntrykk.

Dette ser veldig innbydende ut, men det har sine ulemper. Den viktigste av disse er at et farget dashbord, gjør at frontruta reflekterer fargen når det er sollys, og det er mildt sagt veldig sjenerende. Det er heller ikke spesielt god sikt bakover.

Bilens midtkonsoll domineres av en stor og relativt god trykkfølsom skjerm, med en GPS som fungerer veldig greit, og Renault har utviklet en del mobilintegrasjon de er svært stolte av og som fungerer godt.

Resten av knappeplasseringen i bilen fremstår derimot mindre gjennomtenkt. For eksempel aktiverer du cruisekontrollen mellom setene, men styrer den på rattet. Og hvis du etter å ha satt deg til rette finner knappen for varme i setene i løpet av to minutter, blir vi ganske imponert. Vi måtte gjennom et par kaldstarter før vi til slutt virkelig begynte å lete på uvanlige plasser.

Instrumentpanelet er også veldig laget for å skille seg ut, så kan man like måten det er gjort på eller ikke. Bilen startes også ved hjelp av et nøkkelkort som ser ut som et litt tykt kredittkort, ikke en nøkkel, noe som bare understreker at Renault liker å tenke litt annerledes.

Plassmessig har Clio et nesten overraskende stort bagasjerom, mens plassen i baksetene ikke er laget for voksne mennesker over lengre avstander.

En bitte liten motor

Downsizing er den nye store trenden i bilverdenen, der små turboladede bensinmotorer er i ferd med å ta over mye av markedet, og Fords énliters Ecoboost-motor er det beste eksempelet på hvor godt dette kan gjøres.

Renault har gått enda lenger enn Ford, og har utstyrt den nye Clioen med en 0,9-liters turboladet tresylindret motor på 90 hestekrefter og et dreiemoment på 135 Nm. Dette er ikke en like sofistikert motor som Ford har fått til, noe en spesielt legger merke til på dreiemomentet. For der Ford presser ut 170-200 Nm dreiemoment, må en altså klare seg med 135 Nm på Renaults nye småtass.

Dette bærer motoren ganske mye preg av, og motoren føles som en liten motor med begrenset dreiemoment der du må jage litt på girene for å holde turtallet oppe.

Gjør du ikke dette, så føles den veldig slapp. Men klarer du derimot å holde turtallet oppe (maksimal effekt er ved hele 5250 RPM!), er motoren noe som faktisk står veldig godt til den lille bilen. Det er noe med litt undermotoriserte småbiler som føles veldig bra, og som gir veldig mye kjøreglede.

Kombinasjonen med en femtrinns manuell girkasse fungerer greit, og styrefølelsen er veldig mye bedre enn vi tidligere kjenner fra Renault. Vi klarer likevel ikke helt å bli like begeistret for kjøreopplevelsen i en Clio som vi ble med den oppgraderte Fiesta. Styrefølelsen er ikke like direkte og fin, og Fords motor oppfordrer til enda mer kjøreglede. Det er likevel utvilsomt at dette er helt i toppsjiktet i sin klasse.

Det oppgitte forbruket er for øvrig bra, men heller ikke det er like godt som i en Fiesta med en 1-liters motor - selv om forskjellen bare er på 0,45 mot 0,43 liter per mil.

Billig designbil

Med nye Clio har Renault utvilsomt tatt kvantesprang i rett retning. De har klart å lage en liten motor som fungerer, og en design som skiller seg ut og som engasjerer - på godt og vondt. Kjøreegenskapene er det nok også mange av konkurrentene som vil misunne den nye bilen, og støynivået er ikke verst.

Prismessig kommer den også svært heldig ut sammenlignet med konkurrentene som standard. I tillegg er bilen godt utstyrt - og har relativt billige utstyrspakker. Går du for utstyrsvarianten Dynamique, som koster 10.000 kroner ekstra, får du med ting som automatisk klimaanlegg, 16" alufelger, valgbare farger i interiøret, regnsensor, mobilintegrasjon, multifunksjonsratt, 7" trykkfølsom skjerm med GPS og skinnratt. Som eksempel på at ekstrautstyr ikke koster all verden heller, kan vi nevne panoramaglasstak til 4000 kroner.

Samtidig er alt dette helt essensielt for å gjøre bilen interessant. Designet er ikke så feilfritt at det i seg selv er salgsutløsende, og verken forbruk eller kjøreegenskaper er absolutt best i klassen.

Men så er da også prisforskjellen på 20.500 kroner i listepris for en Clio i Dynamique-utstyrsgrad opp mot en Fiesta Titanium over 10 prosent!

Da kan man også leve med at den kanskje må litt mer ned i pris ved et fremtidig bruktsalg, og en skal ikke se bort ifra at nye Clio kan være med å gjøre Renault mer attraktivt på bruktmarkedet i fremtiden.

Kommentarer til denne saken